<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Regjeringen foreslår å innføre en produksjonsavgift på laks og ørret

‹ Tilbake til artikler

I forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2020 har Regjeringen også kommentert den mye omtalte grunnrenteskatten for oppdrettsnæringen. Havbruksskatteutvalget foreslo i 2019 en grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen etter samme prinsipper som dagens vannkraftbeskatning. Forslaget har vært på høring, og konklusjonen fra Regjeringen er at en slik skatt ikke skal innføres - derimot varsles det innføring av en produksjonsavgift fra 2021.

Kort om forslaget

Da Havbruksskatteutvalget la frem sin rapport mot slutten av 2019, var en av hovedkonklusjonene at det bør innføres en skatt på “grunnrenteinntekt” med 40 %, noe som ville gi en beregnet provenyeffekt på rundt 7 milliarder. Forslaget har naturlig nok skapt mye debatt, noe som blant annet reflekteres ved at det har kommet inn over 130 høringssvar - betydelig mer enn det som er vanlig for høringer på skatteområdet. 

I revidert statsbudsjett har departementet imidlertid gått vekk fra utvalgets forslag, og ønsker i stedet å innføre en produksjonsavgift på laks og ørret fra 2021 med 40 øre per kg. Avgiften skal øremerkes Havbruksfondet og dermed fordeles til kommuner og fylkeskommuner etter nærmere fastsatte fordelingsnøkler. Departementet har særlig lagt vekt på å sikre både næringen og kommunesektoren forutsigbarhet og gode rammebetingelser. Avgiften er forventet å gi en provenyeffekt på rundt 500 millioner årlig, og dermed en betydelig lavere skattebelastning enn den foreslåtte grunnrenteskatten. På den annen side vil en produksjonsavgift normalt ikke ta hensyn til lønnsomhet, slik at man må betale avgiften også i dårlige tider.  

Utforming av avgiften - foreløpig uklart

Uttalelsen i revidert budsjett sier lite om hvordan avgiften skal utformes i detalj, utover at det er snakk om en etterskuddspliktig skatt - slik at avgift for 2021 skal betales i 2022 - men dette er noe departementet vil komme tilbake til i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Selv om det ikke er klart hvordan avgiften vil utformes, er det etter vårt syn naturlig at man vurderer om denne typen avgift skal utformes på samme måte som andre, lignende særavgifter, herunder for eksempel drikkevareavgiftene og de ulike avgiftene på mineralske produkter. For disse avgiftene er utgangspunktet at avgiftsplikten oppstår enten ved “innenlandsk produksjon” eller ved “innførsel”, og normalt vil produsenter ha en registreringsplikt og rapporteringsplikt til skatteetaten, mens importører kan søke om frivillig registrering. 

Dersom man baserer avgiften på det eksisterende særavgiftsregimet, vil det også være naturlig at det innrømmes avgiftsfritak for produkter som eksporteres fra Norge, produkter som leveres til andre avgiftspliktige m.m. En problemstilling som bør avklares i denne forbindelse er hvordan eksportører som ikke selv produserer laks/ørret skal forholde seg til avgiften. For dagens særavgifter er det en typisk utfordring at slike eksportører ikke nødvendigvis har verken registreringsrett eller -plikt, og man risikerer derfor å bli belastet med avgift fra leverandøren (produsenten) og ikke nødvendigvis ha mulighet til å få avgiften refundert når varene eksporteres til utlandet. Vi oppfordrer departementet til å ha denne problemstillingen i bakhodet når man nå skal arbeide med utforming av avgiften, og for eksempel vurdere om denne typen eksportører bør ha en registreringsrett.

Havbruksskatteutvalget vurderte også en produksjonsavgift, og la til grunn at særavgiftsloven var et naturlig utgangspunkt for en slik avgift, men det gjenstår altså å se hvordan sluttresultatet ser ut. Vi forventer at et lov-/forskriftsforslag sendes på høring i god tid før statsbudsjettet legges frem i oktober.

Kjetil Vinnes Raknerud

Kjetil Vinnes Raknerud

Jeg heter Kjetil Raknerud, og jeg jobber som advokat i advokatfirmaet PwC i Bergen. Her jobber jeg først og fremst med skatt, avgift og EØS-rettslige problemstillinger. Jeg har bred erfaring med både nasjonal og internasjonal skatt, og har også arbeidserfaring fra tollmyndighetene med spesialkompetanse innen toll, særavgifter og internasjonal merverdiavgift. Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål eller kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Kontantstøtte for næringslivet - oppdateringer

Regjeringen har foretatt enkelte oppdateringer i regelverket om kompensasjon for næringslivet som følge av omsetningsfall. Basert på ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Skatte- og avgiftsnyheter i Revidert nasjonalbudsjett for 2020

Revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble lagt frem kl 10.45 i dag. Hovedinntrykket er at det ikke er noen vesentlige endringer på skatte- og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Virkningen av DAC 6 - Webcast

Meld deg på vår neste webcast, tirsdag 28. april 2020, 15:00-16:00. Denne gangen er det fokus på virkningen av DAC6 - EU-direktivet om ...

Les artikkelen