Regjeringen introduserer nytt statlig organ for offentlige anskaffelser

I forbindelse med Regjeringens budsjettforslag for 2016 introduseres en reform for deler av statlig innkjøpsvirksomhet. I Avdeling for offentlige anskaffelser i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som hittil kun har hatt en rådgivende funksjon ved statlige innkjøp, skal det nå etableres en egen innkjøpsenhet. Denne enheten skal overta ansvaret for å etablere og forvalte sentralt inngåtte rammeavtaler på vegne av statlige forvaltningsorgan i sivil sektor. Reformen skal gi mer effektive innkjøp, frigjøre ressurser fra innkjøp i departementene og etatene, samt legge til rette for økt konkurranse for private bedrifters leveranse til staten.

Frigjør ressurser til fordel for faglig arbeid

I dag har hvert departement og hver statlige etat ansvar for egne innkjøp. Gjennomføring av offentlige anskaffelser er tid- og ressurskrevende og fører til at ressurser tas fra det faglige arbeidet og benyttes til anskaffelsesprosesser. Målet er at innkjøpsprosessene skal bli mer effektive ved at en sentral enhet forhandler vilkårene, i stedet for at en rekke etater gjør den samme jobben hver for seg. Regjeringen fremhever at felles rammeavtaler vil frigjøre slike ressurser og gi de ansatte i departementene større mulighet for å konsentrere seg om faglige spørsmål.

Lavere priser og bedre vilkår

Staten kjøper inn varer og tjenester for mer enn 160 milliarder kroner i året. Sentralt inngåtte rammeavtaler for kjøp av standardiserte produkter som benyttes av mange enheter skal legge til rette for lavere priser og bedre vilkår i avtalene. En utredning gjort av departementene viser at man på denne måten vil kunne spare mer enn to milliarder kroner over 15 år.

Rammeavtalene skal som utgangspunkt være obligatoriske for statlige forvaltningsorganer i sivil sektor, men med en adgang til å velge bort enkeltavtaler dersom enheten mener at anvendelse av rammeavtalen ikke vil være fordelaktig.

Økt kontakt med og kunnskap om markedet

Sentralt inngåtte rammeavtaler skal dessuten sikre mer profesjonelle og kyndige bestillere og leverandører. Gode anskaffelser forutsetter kunnskap om prosesser og markedet. Samhandling med privat næringsliv er viktig for å øke kompetansen.

Kommende endringer i regelverket for offentlige anskaffelser

Reformen henger også sammen med forenklingen av regelverket for offentlige anskaffelser som er ment å tre i kraft neste høst, i forbindelse med implementeringen av EUs nye anskaffelsesregelverk. I forbindelse med disse kommende endringer i regelverket legges videre opp til stadig økt digitalisering av anskaffelsesprosessen, slik at man også på denne måten sikrer en forenkling for oppdragsgivere og leverandører, samt kontroll med at reglene etterleves. Samtidig settes det fokus på at det skal bli mer aktuelt for små og mellomstore bedrifter å levere til staten.

Til det bedre?

Forslaget er en prøveordning, og det er bra, for det er klart at en slik felles innkjøpsordning vil medføre ulike utfordringer. Det er store avtaler som inngås og avtalene varer i opptil fire år ad gangen. Regelverket om offentlige anskaffelser skal sikre konkurranse, mens ordningen som skisseres kan være med å bidra til mindre konkurranse i markedet. Det kan være vanskeligere å opprettholde et bredt leverandørmarked, og ikke minst opprettholde de lokale leverandørmarkeder, dersom for store avtaler blir konsentrert på få leverandører. Her vil man i løpet av kort tid kunne skape et A og B lag blant leverandører og hvor det blir alt for få A lag.

Dette innlegget er skrevet av Trine Lise Fromreide.