Regulering av prisråd for havbruk er sendt på høring - store konsekvenser for oppdrettsselskapene

Da forslaget om grunnrenteskatt på havbruk ble plukket opp av skuffen igjen i september 2022, var Regjeringens opprinnelige forslag at grunnrenteinntekten skulle fastsettes med utgangspunkt i spotpris på Nasdaq, noe som naturlig nok ble møtt med stor motstand fra oppdrettsnæringen. Blant annet som følge av denne kritikken varslet Regjeringen derfor at det i stedet skulle etableres et prisråd etter mønster fra petroleumsnæringen, og forslag om regelverk for dette er nå sendt på høring.

Kort om forslaget

Grunnrenteskatt på havbruk ble vedtatt 31. mai 2023, med en effektiv skattesats på 25 prosent. Bruttoinntekten til selskapene som omfattes av det nye skatteregimet skal settes til markedsverdien ved merdkanten, multiplisert med slaktevolum. For inntektsåret 2023 skal selskapene selv fastsette markedsverdien som skal legges til grunn for beregningen av brutto grunnrenteinntekt, uten at det er gitt nærmere retningslinjer for fastsettelsen av denne, men fra 2024 skal det altså etableres et prisråd som skal fastsette skatteavregningsprisen.

Prisen for oppdrettsfisk skal etter forslaget fastsettes for et bestemt tidsrom og differensieres basert på kvalitet, vekt, og eventuelt også etter andre parametere som prisrådet “finner hensiktsmessig”. Rådet kan unnlate å fastsette skatteavregningspris i særlige tilfeller. Det er ikke foreslått nærmere retningslinjer for hvordan prisen skal fastsettes, utover at verdsettelsen skal bygge på et tilsvarende utgangspunkt som skattelovens regler for transaksjoner mellom nærstående parter - nemlig hva uavhengige parter ville avtalt i en tilsvarende situasjon. Følgende sitat fra foreslått forskriftstekst er illustrerende for hvor vid vurderingen skal være:

“Ved verdsettingen skal det blant annet tas hensyn til oppnådde og noterte priser for laks, ørret og regnbueørret, med nødvendig justering for kvalitetsforskjeller og transportkostnader mv. til aktuelle markeder, leveringstid, betalingstid og vilkår for øvrig, oppnådde og noterte priser for solgt produkt med nødvendig justering for bearbeiding m.v. og eventuelle andre sammenlignbare priser eller verdsettinger.”

I utgangspunktet skal prisen fastsettes fire ganger årlig, slik at det i praksis skal fastsettes priser etterskuddsvis hvert kvartal, med én pris per uke, men det er også åpnet for at prisrådet kan vedta andre intervaller dersom det anses hensiktsmessig.

Det er videre foreslått egne regler for enkelte fastpriskontrakter, hvor det skal fastsettes særskilte priser basert på markedsprisen på kontraktstidspunktet. I forbindelse med dette foreslås det også gevinst/tap på sikringskontrakter på visse vilkår skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt.

De grunnrenteskattepliktige selskapene får både uttalerett og klagerett i forbindelse med fastsettelsen av priser, og det må forventes at selskapene vil bruke denne retten i stor utstrekning. På den annen side vil selskapene også bli pålagt en betydelig rapporteringsbyrde ved at det foreslås opplysningsplikt om “alle opplysninger som kreves” for fastsetting av priser. Slike opplysninger kan være opplysninger om oppnådde priser, transportkostnader, slaktekostnader mm.

Hva betyr dette?

Forskriftsbestemmelsene kom nok på høring tidligere enn det som var forventet i bransjen, men selve forslaget inneholder få overraskelser. Skatteavregningsprisen for laks, ørret og regnbueørret skal basere seg på en bred totalvurdering basert på en rekke faktorer, både observerbare markedspriser, informasjon fra de skattepliktige og andre forhold. Selv om dette gir en form for forutsigbarhet for selskapene, vil uforutsigbarheten knyttet til skattegrunnlaget aldri helt forsvinne, siden prisen fastsettes etterskuddsvis og basert på ukjente faktorer. Det blir svært interessant å lese høringsinnspillene som kommer i denne runden.

Og en viktig brikke mangler fortsatt, nemlig hvem som skal sitte i prisrådet, noe som antagelig kan skape vel så mye engasjementet som regelverket.

Innholdet i bloggen er ment som generell informasjon, og skal ikke anses som juridisk rådgivning. Innholdet er ofte forenklet og er ikke tilpasset mottakers konkrete situasjon. I tillegg kan det ha kommet endringer etter at bloggen ble publisert som ikke er reflektert. Vi anbefaler derfor at det søkes profesjonell bistand. Advokatfirmaet PwC AS tar ikke ansvar for eventuelle feil eller mangler i bloggen, herunder beslutninger som helt eller delvis er basert på innholdet.