<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Rentebegrensningsregelen - fastsettelse av forskriftsbestemmelser

ifrs ‹ Tilbake til artikler

I Statsbudsjettet for 2020 ble det foreslått en rekke justeringer av rentebegrensningsregelen gjennom endringer i lovteksten i skatteloven § 6-41, samtidig ble det varslet at forskriftsbestemmelser ville bli publisert i egen prosess. Fredag 6. desember 2019 ble de endelige forskriftsbestemmelsene publisert sammen med en tilhørende tolkningsuttalelse. 

Forskriftsbestemmelsene og tolkningsuttalelsen bidrar med en rekke viktige avklaringer, samtidig som visse ytterligere forhold forventes avklart innen kort tid.

Høydepunktene

  • Det globale konsernregnskap for sammenligning av egenkapitalandeler kan nå være utarbeidet av det øverste selskapet som “kan” utarbeide konsernregnskap. Dette er en betydelig forenkling for investeringsfond med komplekse eierforhold. Etter tidligere forslag til regler ville unntaksreglene i noen tilfeller være praktisk umulig å oppfylle, men dette tillempes nå i de nye forskriftsbestemmelsen FSFIN § 6-41-2.
  • Ved beregning av netto rentekostnader i den norske delen av konsernet opp mot terskelbeløpet på NOK 25 millioner skal man nå se på norske selskaper som er del av konsernet ved utgangen av inntektsåret (tidligere inngangen av inntektsåret), reguleres i FSFIN § 6-41-1.
  • Finansdepartementet kommer tilbake med forskrift som regulerer definisjon av “nærstående långiver utenfor samme konsern” når tilhørende lovjustering vedtas av Stortinget. Forhåpentligvis vil de her fjerne snubletrådene knyttet til oppkjøp og salg i løpet av året, herunder bruk av hylleselskap eller stiftelse av nytt selskap ved oppkjøp..
  • Det presiseres at det er et krav til fullverdig konsernregnskap avlagt i samsvar med angitte regnskapsregler som sammenligningsgrunnlag ved anvendelse av unntaksregelen. For å beregne egenkapitalandelen for den norske delen av konsernet er det imidlertid tilstrekkelig med reviderte balanseoppstillinger. 
  • Skattedirektoratet gis i oppgave å fastsette i forskrift hvilke krav som skal stilles til revisors godkjennelse av unntaksbalansene.
  • Det legges også opp til forenklede dokumentasjonskrav for helnorske konsern ved anvendelse av unntaksregelen, men også dette skal fastsettes i nærmere detalj av Skattedirektoratet.
  • Tidligere avskårede renter kan komme til fradrag før årets netto rentekostnader, selv når den norske delen av konsernet har netto rentekostnader som er lavere enn terskelbeløpet på NOK 25 millioner kroner. Dette gjelder tilsvarende når unntaksregelen benyttes. Dette gir anledning til å “rulle frem” tidligere avskårede rentekostnader selv om EBITDA-regelen ikke benyttes. 
  • Finansdepartementet gir uttrykk for et behov for nærmere vurdering av høringsuttalelser vedrørende fastsettelse av skattyters egenkapitalandel knyttet til fordringer og gjeld i forbindelse med utbytte og konsernbidrag. Det fastsettes derfor ikke bestemmelser om dette med virkning fra og med 2019.

Balansebasert unntaksregel

Konsernregnskapet må være utarbeidet av det øverste selskapet i konsernet som kan utarbeide konsernregnskap

I henhold til vårt høringsinnspill har den endelige forskriftsbestemmelsen justert kravet til på hvilket nivå konsernregnskapet som skal være sammenligningsgrunnlaget må være utarbeidet ved benyttelse av unntaksregelen. I høringsinnspillet ble utfordringen ved bruk av unntaksbestemmelsen i blant annet private equity strukturer, hvor investeringsenheter kan opptre på flere nivåer enn bare hos ultimate morselskap påpekt.

Finansdepartementet uttalte i høringsnotatet av 26. juni at de anerkjenner at konsernregnskap for sammenligning kan utarbeides av nest øverste selskap i konsernet dersom det ultimate morselskapet ikke skal utarbeide konsernregnskap som følge av krav i angitte regnskapsregler. Et eksempel på et slikt tilfelle er investeringsenheter, som i henhold til IFRS 10 nr. 31 som hovedregel ikke skal utarbeide konsernregnskap. Datterselskap anses som investeringer, og skal regnskapsføres til virkelig verdi. Finansdepartementet påpekte imidlertid at anvendelse av valgfrie konsolideringsunntak, slik som for morselskap på mellomliggende nivå i IFRS 10 nr. 4, ikke er tilstrekkelig for at det unnlates å utarbeide konsernregnskap for sammenligning på et lavere nivå i strukturen enn hos nest øverste selskap. 

Vi påpekte i vårt høringsinnspill at et konsern kan bestå av investeringsenheter på flere nivåer. Dette gjelder særlig i private equity og andre investeringsfondsstrukturer. Når både det ultimate morselskap og det direkte underliggende selskapet anses som investeringsenheter, ville det etter gamle regler kunne være praktisk svært vanskelig å benytte seg av unntaksregelen. 

Den nye forskriftsbestemmelsen vedtatt av Finansdepartementet innebærer at nivå for utarbeidelse av konsernregnskap for sammenligning er det øverste selskapet i konsernet som “kan” utarbeide konsernregnskap. Dette innebærer at selskaper klassifisert som investeringsenheter etter IFRS 10 nr. 31 og som ikke “kan” utarbeide konsernregnskap, ikke vil anses som det øverste selskapet i konsernet etter skatteloven § 6-41 (8) (b) nr. 3.

Finansdepartementet har i tolkningsuttalelsen gjennom et eksempel illustrert hvordan forskriftsbestemmelsen skal forstås: 

“Eksempelvis skal et Selskap A, som eies av flere uavhengige investorer der ingen av dem alene kontrollerer selskapet, og som for øvrig oppfyller vilkårene for investeringsenheter etter IFRS 10, ikke utarbeide konsernregnskap. Selskap A kontrollerer Selskap B, som igjen kontrollerer Selskap C, som igjen kontrollerer Selskap D. Selskap B og C har valgadgang til å utarbeide konsernregnskap for seg selv og sine underliggende selskap. FSFIN § 6-41-2 bestemmer at konsernregnskapet som benyttes i unntaksregelen, skal utarbeides av det øverste selskapet som kan utarbeide konsernregnskap, som i eksemplet over er Selskap B. Dersom Selskap B har benyttet valgadgang til ikke å utarbeide konsernregnskap, men Selskap C har utarbeidet konsernregnskap, må det likevel utarbeides et fullstendig konsernregnskap for Selskap B og underliggende selskaper. I eksemplet vil selskap B, C og D være omfattet av rentebegrensningsregelen, fordi de alle «kunne» vært konsolidert linje for linje i et konsernregnskap etter IFRS, jf. forslaget til endring av skatteloven § 6-41 femte ledd. Dersom både Selskap A og B oppfyller vilkårene for å være investeringsenhet etter IFRS 10 (som ikke kan utarbeide konsernregnskap), må konsernregnskapet være utarbeidet av selskap C.”

Grunnlag for beregning av egenkapitalandelen for norsk del av konsern

Finansdepartementet klargjør i tolkningsuttalelsen at det ikke er nødvendig å utarbeide et særskilt fullstendig konsernregnskap for den norske delen av konsernet for beregning av egenkapitalandelen. Det legges til grunn at det er tilstrekkelig med en revidert konsolidert balanseoppstilling for fastsettelse av egenkapitalandelen. 

Innenlandsk konsern - forenklet krav til dokumentasjon under unntaksregelen 

I helnorske konsern vil egenkapitalandelen i den norske delen av konsernet og totalkonsernets egenkapitalandel alltid være identisk. Helnorske konsern vil derfor alltid oppfylle vilkårene for anvendelse av unntaksregelen.

Finansdepartementet foreslår derfor at selskap i helnorske konsern skal kunne påberope seg unntaksregelen uten å måtte beregne egenkapitalandeler. 

Helnorske konsern kan ha selskap som faller inn under rentebegrensningsregelens anvendelsesområde for selskap i konsern uten tilsvarende adgang til å benytte unntaksbestemmelsen. Dette gjelder for eksempel selskap som er utelatt fra konsolidering fordi det er midlertidig eid, eller av uvesentlig verdi. NGAAP og IFRS har imidlertid forskjellig regulering på dette punktet. Slike selskap kan derfor anses som del av et konsern fordi de kunne ha vært konsolidert i henhold til IFRS. Finansdepartementet mener at det kan være grunnlag for forenklet krav til dokumentasjon på lik linje i slike konsern. Dette begrunnes i at dersom det hadde vært utarbeidet nytt konsernregnskap i henhold til IFRS, der alle enhetene som konsolideres inn er norske, vil den norske delen av konsernet bestå av de samme enhetene som i konsernregnskapet som danner grunnlag for beregning av egenkapitalandelen på konsernnivå. 

Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om Finansdepartementet har forstått IFRS helt korrekt på dette punktet. Det vil kunne være tilfeller etter IFRS 5, hvor det vil være uklart om selskaper holdt for salg kan anses å være konsolidert inn linje-for-linje i et konsernregnskap. Det kan derfor være noe upresist å si at slike selskap ikke skal konsolideres etter NGAAP,  men skal det etter IFRS.    

Dersom et konsern består av filialer, selskap med deltakerfastsetting og NOKUS-selskap, er det avgjørende at den norske delen av konsernet sammenfaller med totalkonsernet. Et konsern anses ikke som helnorskt dersom det omfatter selskap med deltakerfastsetting eller NOKUS-selskap som har en eller flere utenlandske andelseiere. Tilsvarende gjelder også dersom konsernet har filialer i utlandet der unntaksmetoden anvendes for unngåelse av dobbeltbeskatning. 

Krav om faktisk avlagt konsernregnskap

Finansdepartementet bekrefter i tolkningsuttalelsen at sammenligningen må gjøres med grunnlag i et fullverdig konsernregnskap avlagt i samsvar med anerkjente regnskapsregler ved anvendelse av unntaksregelen. Det er derfor ikke tilstrekkelig at balanseoppstillinger utarbeides dersom det ikke er utarbeidet et konsernregnskap fra tidligere. 

Terskelbeløpet - norsk del av konsern

Ved beregning av netto rentekostnader i den norske delen av konsernet opp mot terskelbeløpet på NOK 25 millioner skal man nå se på norske selskaper som er del av konsernet ved utgangen av inntektsåret (tidligere inngangen av inntektsåret).

Dette er foreslått regulert i FSFIN § 6-41-1. Hensynet bak forskjellig definisjon av norsk del av konsern ved anvendelse av terskelbeløpet og unntaksbestemmelsen er at det ville være vanskelig å innhente informasjon om rentekostnader til et selskap som er solgt ut av konsernet i løpet av inntektsåret. Selskap som blir kjøpt opp, og som derfor blir del av konsern i løpet av inntektsåret, vil derfor omfattes av terskelbeløpet for selskap i konsern. Et slikt selskap vil imidlertid ikke omfattes av EBITDA-regelen i konsern, eller ha mulighet til å anvende unntaksregelen, dersom det ikke var del av et konsern ved inngangen til inntektsåret. 

Dersom et selskap er del av et konsern ved inngangen til inntektsåret, men er et enkeltstående selskap ved utgangen av inntektsåret, gjelder terskelbeløpet på NOK 25 mill. kroner tilsvarende for dette selskapet. 

Fremføring av tidligere avskårede rentekostnader

Det presiseres i tolkningsuttalelsen at tidligere avskårede fremførte rentekostnader fortsatt kan benyttes før anvendelse av årets netto rentekostnader selv om totale netto rentekostnader i den norske delen av konsernet er under terskelbeløpet på NOK 25 mill. kroner. Dette gjelder tilsvarende ved anvendelse av unntaksregelen. Adgangen til å anvende avskårede renter først er positivt i den forstand at rentekostnadene rulles fremover, som følgelig forlenger fremførte rentekostnaders “holdbarhet”. 

Forslag til forskriftsbestemmelser som vi fortsatt må vente på

Rentekostnader til nærstående långiver utenfor konsern

I Statsbudsjettet for 2020 foreslo Finansdepartementet å forenkle lovteksten som knytter seg til lån til nærstående part utenfor konsern. Dersom lovjusteringen vedtas, blir det nødvendig å definere i forskrift hvordan “nærstående långiver utenfor samme konsern” skal forstås. 

Finansdepartementet foreslo i ovennevnte sammenheng at “nærstående långiver utenfor samme konsern” skal defineres slik at regelen kun slår når nærstående part er utenfor konsernet både ved årets inngang og utgang. Bakgrunnen for dette er at dersom et konsern foretar et oppkjøp i løpet av inntektsåret, og et selskap i konsernet har rentekostnader til det oppkjøpte selskapet, vil nevnte rentekostnader anses som rentekostnader til nærstående part utenfor samme konsern. Finansdepartementet uttalte i proposisjonen at dette er en uforholdsmessig streng behandling. 

En problemstilling i denne forbindelse som Finansdepartementet ikke har nevnt, men som er høyst aktuell, er forskjellen mellom det å bruke hylleselskaper kontra å stifte selskaper i forbindelse med et oppkjøp. Her ligger det nok av snubletråder som nevnte forslag til endring vil kunne rydde opp i.  

Finansdepartementet vil komme nærmere tilbake til definisjonen av “nærstående lovgiver utenfor samme konsern” som vil fastsettes i FSFIN. 

Nye forskriftsbestemmelser om fastsettelse av skattyters egenkapitalandel knyttet til utbytte og konsernbidrag

Det opprinnelige forslaget til nye forskriftsbestemmelser inkluderte bestemmelser om fastsettelse av skattyters egenkapitalandel og justering av fordringer og gjeld knyttet til utbytte og konsernbidrag. I tolkningsuttalelsen fremkommer det imidlertid at Finansdepartementet har behov for å nærmere vurdere høringsuttalelsene vedrørende dette. Det fastsettes derfor ikke bestemmelser om dette med virkning fra og med 2019.

Susanne Kristiansen

Susanne Kristiansen

Jeg heter Susanne Kristiansen og jobber hovedsakelig med spørsmål innenfor nasjonal og internasjonal beskatning i Advokatfirmaet PwC. Jeg har en mastergrad i regnskap og revisjon med spesialisering innenfor skatterett og IFRS.

I avsluttende oppgave på studiet skrev jeg om forholdet mellom rentebegrensningsregelen og konsolideringsprinsipper innen IFRS.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Rentebegrensningsregelen - nye forskrifter 20. desember

Fredag 20. desember publiserte Finansdepartementet oppdaterte forskrifter til rentebegrensningsregelen i skatteloven § 6-41. Hovedsakelig ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Utredning om skatterådgiveres opplysningsplikt og taushetsplikt

Internasjonalt går trenden i retning av strengere krav til opplysningsplikt for skattepliktige og deres rådgivere. I OECD/G20s ...

Les artikkelen
Les artikkelen

SkatteFUNN - avklaringer fra Finansdepartementet om kriserammede virksomheter

Vi har tidligere skrevet om skatteFUNN og utfordringen knyttet til definisjonen av såkalte “kriserammede virksomheter”. I et brev til ...

Les artikkelen