<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Rentefradrag til besvær

blogg_staale-wangen.jpg ‹ Tilbake til artikler

blogg_staale-wangen.jpg

Onsdag 5. mai 2016 ble det enighet i Stortingets finanskomité om skattereformen. Skjønt det er ikke mye som minner om en skattereform.

Hovedpunkter i forliket

Hovedpunktene er at skatt på alminnelig inntekt reduseres fra dagens 25 prosent til 23 prosent innen 2018. Skattesatsen på utbytte økes til i overkant av 30 prosent og samlet beskatning av selskaper og eiere blir dermed omtrent som på dagens nivå. Det er videre lagt opp til enkelte justeringer i formuesbeskatningen, innføring av en ny finansskatt fra 2017 og implementering av OECDs anbefalinger om bekjempelse av Base Erosion and Profit Shifting (BEPS). Forslag til regler kommer til høsten.

Eksterne renter begrenses

Et punkt som ikke har fått så mye omtale gjelder en viktig utvidelse av reglene om begrensning av fradrag for renter. Etter dagens regler får man bare fradrag for interne renter med inntil 25 prosent av skattemessig EBITDA (det vil si skattepliktig inntekt tillagt renter og avskrivninger). Det er bare renter på lån fra nærstående som regnes som interne renter som begrenses og det gjelder en terskel på fem millioner kroner. Nå er det imidlertid enighet om at også eksterne renter skal begrenses og dermed inkluderes renter på banklån, obligasjonslån og andre eksterne lån. Muligheten for å unnta «ordinære låneforhold» skal utredes. Nok en gang får vi altså endringer i disse reglene innenfor en kort tidsperiode. 

Begrensning av rentefradrag

Reglene om begrensning av fradrag for renter ble innført i 2014 etter forslag fra både den rødgrønne og den blå-blå regjeringen. Reglene skulle begrense mulighetene for overskuddsflytting og hindre uthuling av skattegrunnlaget. Man var bekymret for at internasjonale konsern hadde mye lån og rentefradrag i Norge, samtidig som renteinntektene ble skattlagt gunstig i utlandet. Selv om man allerede hadde lovgrunnlaget for å sensurere aggressive lånearrangementer (ref. «armlengdeprinsippet») så var partiene på Stortinget så ivrige etter å innføre disse sjablonreglene at de ikke kunne vente på anbefalingene fra OECD. Også helnorske konsern ble rammet selv om finansieringsstrukturen ikke ga noe skattebesparelse. Etter min mening burde de ventet.

Burde ventet med reglene

For det første var regelverket ufullstendig da det ble innført i 2014. Det var for eksempel uklart i hvilken utstrekning bankenes sikkerhetspakker ville medføre omklassifisering av eksterne lån til interne lån. Mange selskaper satte i gang ressurs- og kostnadskrevende prosesser med sine banker for å få endret sine sikkerhetspakker i påvente av en forskrift som ikke kom før i april 2014. Man måtte sikre seg mot alle eventualiteter og da forskriften ble mer begrenset enn man fryktet, begynte en ny prosess med å reetablere sikkerhetspakkene igjen.

For det andre hadde OECD allerede satt i gang sitt BEPS prosjekt og ville innen utløpet av 2015 komme med anbefalinger til medlemslandene om hvordan rentefradragsbegrensningsreglene burde utformes. I sluttrapporten fra 2015 konkluderte OECD med at både interne og eksterne renter burde omfattes, begrensningen burde ligge mellom 10 og 30 prosent av EBITDA og det burde være en sikkerhetsregel som gir enkelte konsern muligheten for ytterligere rentefradrag. Disse føringene er mye av årsaken til at reglene nå må endres på nytt.

Den tredje grunnen til at man burde ventet og blant annet brukt mer tid på utredning er forholdet til EØS-avtalen. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har åpnet formell sak mot Norge i sitt brev til Finansdepartementet av 4. mai 2016. ESA mener at de norske reglene om begrensning av fradrag for renter strider mot EØS avtalens regler om fri etableringsrett. Kort fortalt mener de at norske konsern kan benytte seg av reglene om konsernbidrag for å begrense rentebegrensning. Disse reglene gjelder ikke for utenlandske EØS-selskaper og virker dermed diskriminerende og hindrer fri etablering. Mye tyder følgelig på at forholdet til EØS-avtalen ikke var skikkelig utredet og at man nå betaler prisen for den raske innføringen av reglene. Dersom den norske stat taper i EFTA-domstolen må reglene endres på nytt.

Klage på ligningen?

Videre kan et tap i denne saken også få betydning for ligningen for inntektsårene 2014 og 2015. Mange selskaper bør vurdere om det skal tas forbehold i selvangivelsen for inntektsåret 2015. Videre bør det vurderes om man skal klage på ligningen for inntektsåret 2014 og på den måten holde ligningen åpen til saken får sin endelige avklaring.

Etter min mening burde man følgelig ventet med å innføre sjablonreglene om begrensning av fradrag for renter til de var mer modne for implementering og OECD var ferdige med sitt arbeid. Politikerne burde legge mer vekt på næringslivets behov for forutberegnelighet enn eget behov for å fremstå som handlekraftige.

                                                    ***

Artikkelen ble publisert i Finansavisen den 21. mai 2016

Ståle Wangen

Ståle Wangen

Jeg heter Ståle Wangen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg leder PwC Norges avdeling for internasjonal skatt og jobber til daglig med å bistå norske og utenlandske virksomheter med skatteplanlegging, strukturering av kjøp og salg av virksomheter, internprising og andre spørsmål knyttet til bedriftsbeskatning i Norge og utlandet. Jeg har mer enn 20 års erfaring med skatterådgivning.

Skatteverdenen blir stadig mer internasjonal og kompleks. Ved kjøp og salg av varer og tjenester utenfor Norges grenser må norske virksomheter håndtere skatteregler både i utlandet og i Norge. PwC har kontorer i de fleste land og vi har et unikt nettverk av skatterådgivere som kan bistå med spesialkompetanse på de fleste områder. Jeg håper mine innspill kan gi deg en alternativ innfallsvinkel til ulike temaer enn hva tradisjonelle nyhetsbrev gir.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Ståle Wangen and I work as a partner and lawyer in PwC Tax and Legal Services in Oslo. I am head of PwC Norway’s international taxation services, and I have more than 20 years of experience assisting Norwegian and foreign businesses with tax planning, cross border restructuring, mergers and acquisitions (M&A), transfer pricing and other issues related to corporate taxation.

Tax world is becoming more international and complex. Norwegian companies must increasingly handle tax rules abroad. PwC has offices almost all over the world and we have a unique network of tax advisors who can assist with expertise in most areas.

Please feel free to contact me if you have any questions, comments or input.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Skattesmarte aksjer til ansatte

Vi blir ofte spurt om hva som er den mest skatteoptimale insentivordningen i arbeidsforhold. I mangel av en god opsjonsordning er svaret ...

Les artikkelen
Les artikkelen

«Lær litt mer»-podcast 15. juni

Lytt til vår podcast hvor våre fremste eksperter gir deg siste nytt på aktuelle temaer innen skatt, avgift, regnskap, forretningsjus og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Skatt i den digitale økonomien - Webcast

  Meld deg på vår neste webcast, Onsdag, 19 juni 2019, 15:00-16:00 Denne gang er det fokus på siste utvikling innenfor internasjonal ...

Les artikkelen