<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Selvangivelsen og opplysningsplikten. Hva må du gi informasjon om?

‹ Tilbake til artikler

April er for mange synonymt med vår, båtpuss og årets første sykkeltur. April er imidlertid også måneden for å levere selvangivelsen! De fleste av oss leverer kanskje selvangivelsen via stille aksept og tenker ikke mer på den. Husk imidlertid på at du har en opplysningsplikt overfor skattemyndighetene og at selvangivelsen er dokumentet du bruker til å oppfylle denne plikten.

Men hvor langt går egentlig opplysningsplikten? Når bør du gi tilleggsopplysninger? Hvor mye tilleggsopplysninger bør du eventuelt gi og hvordan bør du gi de?

Spørsmålene er mange og svarene ikke alltid like klare. Det som imidlertid er klart er at brudd på opplysningsplikten kan få alvorlige konsekvenser for deg. Du kan bli ilagt tilleggsskatt og skattemyndighetene kan få utvidet endringsadgang slik at de kan endre ligningen til din ugunst i 10 år etter inntektsåret. I alvorlige tilfeller kan også bøter eller fengselsstraff ilegges.

Hvor langt går egentlig opplysningsplikten?

Hovedregelen om opplysningsplikten fremkommer direkte av ligningsloven og sier at «Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Han skal bidra til at hans skatteplikt i rett tid blir klarlagt og oppfylt. Han skal også gjøre vedkommende myndighet oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret». Men hva betyr dette egentlig i praksis? Jo, det betyr følgende:

  • Du plikter å gi både riktige opplysninger og fullstendige opplysninger i selvangivelsen din for at du skal anses for å ha opptrådt aktsomt og lojalt. Dårlig tid eller spesielle forhold knyttet til din personlige situasjon er som regel ingen unnskyldning. 
  • På samme måte som du har en opplysningsplikt, så har skattemyndighetene en undersøkelsesplikt. Det avgjørende er derfor at du gir myndighetene tilstrekkelige opplysninger om faktum slik at de kan vurdere å eventuelt benytte seg av sin adgang til å innhente ytterligere opplysninger. 
  • I tillegg til selve selvangivelsesskjemaet skal andre pliktige skjemaer legges ved selvangivelsen. Det kan også vært lurt å benytte seg av de frivillige skjemaene for da er du sikker på at du får gitt den informasjonen skattemyndighetene ønsker seg. 
  • Opplysningsplikten knytter seg hovedsaklig til faktum i saken, og du står helt fritt til å gi uttrykk for hvordan du mener rettsreglene skal forstås. 

Hvordan oppfylle opplysningsplikten? 

Hvordan skal du så konkret fylle inn selvangivelsen for å oppfylle opplysningsplikten? For opplysninger som er rapportert inn fra arbeidsgiver, finansinstitusjoner o.l er det som regel ikke så mye å gjøre. Husk imidlertid å sjekke at de innrapporterte opplysningene er korrekte og gjør endringer dersom noe er feil.

I tillegg til de forhåndsrapporterte opplysninger har selvangivelsen på siste side en del ja/nei spørsmål som skal besvares, og det er også en post 5.0 hvor man kan gi nødvendige tilleggsopplysninger. Vi skal her gjennomgå enkelte av postene med spørsmål, og forsøke å gi litt hjelp til hvordan du skal besvare disse for å oppfylle opplysningsplikten.

Lotteri- og tippegevinster / arv og gaver

Har du vunnet penger på spill i løpet av året som har gått? Eller har du kanskje mottatt arv eller gave? Overstiger det du har mottatt 100 000 kr ? I så fall må du huske å opplyse om det i selvangivelsen din. 

Når det gjelder gevinster du har vunnet er disse i de fleste tilfeller ikke skattepliktige, men skattemyndighetene vil likevel ha opplysninger om disse. 

For ordens skyld skal du vite at gevinster i utgangspunktet er skattepliktige etter skatteloven, men de mest relevante spillegevinster er eksplisitt unntatt fra beskatning dvs gevinster fra: 

  • Spill arrangert av Norsk Tipping AS, for eksempel Lotto, Viking Lotto, Tipping og Oddsen.
  • Totalisatorspill omfattet av totalisatorloven (Rikstoto).
  • Utlodning etter lotteriloven, bl.a. Quicklotteri og bingospill.
  • Pengespill og lotterier i et annet EØS-land som tilsvarer spill eller lotterier som lovlig tilbys i Norge, og som er underlagt offentlig tilsyn og kontroll i hjemlandet.
  • Offentlig tilgjengelige tiltak arrangert av massemedier.

Fra inntektsåret 2014 har vi ikke lenger regler om arveavgift, men skatteetaten ønsker likevel at det opplyses om man har mottatt gave eller arv på mer enn kr 100 000. Dette skyldes kontrollhensyn hos skattemyndigheten. I tillegg skyldes det at en som arver i enkelte tilfeller trer inn i arvelaters posisjon og at verdien på formuesobjektet kan ha betydning for senere fastsettelse av gevinst mv. Typisk har du mottatt en eiendom i gave så må du gi opplysninger om faktisk inngangsverdi og type inngangsverdi fordi dette vil ha betydning ved et eventuelt senere salg. Ved å gi denne informasjonen kan skattemyndighetene kontrollere / beregne skatt på eventuell gevinst senere.

Du må gi opplysninger om navn, fødselsdato og adresse på giver eller arvelater, hva slags arv/ gave det er og verdien av den. 

Inntekt, formue og/eller gjeld i utlandet

En vanlig feil å gjøre når man fyller inn sin selvangivelse er å kun medta inntekter/formue/gjeld som relaterer seg til Norge. Typisk vil dette være lønn du har fått fra norsk arbeidsgiver, bolig du har i Norge osv. Så lenge du anses som skattemessig bosatt i Norge, så plikter du faktisk å opplyse om all inntekt/formue du har i hele verden (!) i din norske selvangivelse. 

Du tenker kanskje at det er urettferdig at inntekt du har hatt i utlandet også skal kunne beskattes i Norge? Husk da at selv om du må opplyse om alle disse inntektene så betyr ikke det nødvendigvis at du til slutt også må skatte av disse til norske skattemyndigheter. Skattesystemet er laget slik at du i de fleste tilfeller skal slippe å skatte to ganger av samme inntekt. 

Dersom du er i en situasjon hvor det er flere enn ett land som i utgangspunktet har rett til å beskatte for eksempel inntekt, er du i en såkalt dobbeltbeskatningssituasjon. Et av de mest praktiske eksemplene er når en person bosatt i Norge eier ferieeiendom i utlandet. Et annet eksempel kan være lønn som er opptjent ved arbeid i utlandet eller utbytte fra utenlandsk selskap. Hvordan dette praktisk håndteres i selvangivelsen og i skatteoppgjøret er ikke opplagt, og her vil en godt opplyst selvangivelse også sette skattemyndighetene i stand til å kunne oppfylle sin veiledningsplikt for å oppnå riktig ligning. 

Dersom du har inntekter/formue i utlandet som du mener ikke skal beskattes i Norge bør du opplyse om at du har det og hevde at de ikke skal beskattes. På den måten overholdes opplysningsplikten, og skattemyndighetene kan eventuelt be om ytterligere informasjon dersom de ønsker å gjøre en vurdering.

Hva slags opplysninger og hvor mye opplysninger du skal gi vil i stor grad bero på type, inntekt/formue/gjeld. Vet du hvilken post som er relevant, hvordan en eventuell dobbeltbeskatningssituasjon skal løses mv, så må selvangivelsen fylles ut i henhold til dette. I mange tilfeller kan det være en god ide å gi noen tilleggsopplysninger om faktum og hvordan man har tenkt, nettopp fordi reglene er komplekse og at sjansen for å bomme er til stede. 

Er du usikker på skatteplikten eller hvordan dobbeltbeskatningssituasjonen skal løses, kan du gjerne gi uttrykk for det, men sørg for at beløp og faktum klart fremgår. Du må gi så mye opplysninger som er nødvendig for at skattemyndighetene skal kunne vurdere om den enkelte inntekt/formue skal beskattes i Norge eller om fradraget kan føres i den norske selvangivelsen.

For enkelte inntekter/formuer finnes det skjemaer som du plikter å levere inn. Du vil fort kunne bryte opplysningsplikten dersom de pliktige skjemaene ikke er vedlagt selvangivelsen og skjemaene ikke er tilstrekkelig eller korrekt utfylt. Vær klar over at enkelte av skjemaene er veldig vanskelige å fylle ut, faktisk så vanskelige etter vår mening at det kan argumenteres for at skattemyndighetenes plikt til å veilede strekker seg lengre enn normalt her sånn at det skal mer til for at det skal konstateres brudd på opplysningsplikten ved utfylling av skjemaene. Informasjonen som gis i tillegg til skjemaene blir derfor veldig viktig her.

Opplysninger om din sivilstatus

Et av de siste spørsmålene i selvangivelsen gjelder din sivilstatus. Har du samboer? Og har dere felles barn? Svaret her kan blant annet få betydning for hvadu kan føre opp av gjeld og gjeldsrenter i din selvangivelse.

Veldig mange tror at gjeld -og gjeldsrenter kan fordeles fritt mellom samboere. I de fleste tilfeller slår ikke dette til. Samboere skal i utgangspunktet lignes hver for seg. Dette vil si at selv om samboere for eksempel har felles boliglån, så skal hver samboer oppgi den andel gjeld vedkommende hefter for og tilhørende gjeldsrenter i sin selvangivelse. Men det finnes unntak fra det dersom man regnes som meldepliktige samboere. Hvem som er meldepliktige samboere er definert i folketrygdloven og er knyttet til mottak av ytelser fra folketrygden. 

Meldepliktige samboere kan fordele inntekter og fradrag seg imellom på samme måte som ektefeller. Dersom en av samboerne er i formuesposisjon, men ikke den andre kan det ha skattemessig effekt å overføre en del av formue eller gjeld til den andre. Dersom man mener at man kommer i kategorien meldepliktige samboer så kan det derfor være hensiktsmessig å informere om det.

‘’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’

Det lar seg ikke gjøre å gi en fullstendig beskrivelse av hvilke opplysninger du plikter å gi i selvangivelsen. Kort oppsummert så må det kunne sies at det ikke er nødvendig at du gir absolutt alle opplysninger. Det som er viktig er at du gir nok opplysninger til at skattemyndighetene kan vurdere et forhold opp mot skattereglene, eventuelt at du gir nok opplysninger til at skattemyndighetene blir gjort oppmerksom på at de må innhente mer informasjon for å kunne vurdere forholdet. Desto mer kompleks saken er desto viktigere er det å gi riktige og nødvendige opplysninger. Det å bryte opplysningsplikten kan som nevnt få alvorlige konsekvenser - tilleggsskatt, straff og utvidet endringsadgang for skattemyndighetene.

En god leveregel er derfor: Dersom du er i tvil om det er nødvendig å gi en opplysning eller ikke, gi den, så får det heller være opp til ligningsmyndighetene å vurdere relevansen.

Christel Reksten

Christel Reksten

Mitt navn er Christel Reksten og jeg arbeider som advokatfullmektig i PwC. Jeg jobber med internasjonal mobilitet og da spesielt problemstillinger knyttet til internasjonal personbeskatning og immigrasjon.

Jeg har jobbet i PwC siden 2011, og har bakgrunn blant annet fra Utlendingsnemnda og Norwegian Business Association i Shanghai.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Revidert nasjonalbudsjett 2019 - skatt og avgift

Revidert nasjonalbudsjett for 2019 ble lagt frem kl 10.45 i dag. Det er ingen store nyheter på skatte- og avgiftsområdet. Hovedbudskapet er ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Revidert nasjonalbudsjett 2019 - livestream starter kl 12

Vi dekker forslag til endringer på skatte- og avgiftsområdet når det skjer. Revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem tirsdag 14. mai kl ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Mens vi venter på revidert nasjonalbudsjett.....

14. mai kommer revidert nasjonalbudsjett 2019. Vi oppdaterer deg i vår livestream klokka 12. Det har skjedd en del på skatte- og ...

Les artikkelen