<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Sikkerhet for ansatte på reiser – viktigere enn noen gang

Av Erland Nørstebø , 21. oktober 2016

pwc.jpg

Vi reiser stadig mer – både i jobbsammenheng og på fritiden. Det kommer vi trolig til å fortsette med. Verden er mer urolig enn tidligere, og vi ser at sikkerhetsrisiko knyttet til reising spiller en stadig viktigere rolle for arbeidsgivere. Dette gjelder særlig for virksomheter der ansatte reiser mye på tvers av landegrenser.

Dessverre har vi de siste årene gjentatte ganger blitt minnet om at krevende sikkerhetsutfordringer ikke lenger er forbeholdt såkalte høyrisikoland. Det skjer stadig oftere alvorlige sikkerhetshendelser på steder vi trodde var trygge – også på steder ikke langt fra vår egen stuedør. Slike sikkerhetshendelser er vanskelig å forutse og enda vanskeligere å beskytte seg mot, men det er en forventning om at både virksomheter og de ansatte er forberedt.

Ansattes forventninger

I en undersøkelse utført av International S.O.S. sier 38 % av de spurte at de aldri gjør forundersøkelser på landene de skal besøke. Hele 78 % sier at de aldri har med seg relevante nødnummer når de reiser. Samtidig mener 86 % at arbeidsgiver er juridisk forpliktet til å hjelpe ansatte som er på reise i utlandet, og så mange som 50 % ville vurdert å saksøke arbeidsgiver om det ikke ble gitt tilfredsstillende bistand ved uønskede hendelser i utlandet. Med andre ord; de ansattes egeninnsats er ofte begrenset, mens forventningene til arbeidsgiverne er høye.

Dette er en situasjon som ikke er holdbar over tid. For å håndtere sikkerhetsutfordringer for ansatte på reiser må forventningene til de ansatte tydeliggjøres og følges opp. Samtidig må virksomheter ha planer og prosedyrer på plass for å overvåke sikkerhetssituasjonen, informasjonsspredning til ansatte og håndtering av hendelser når de rammer ansatte.

Kravene til arbeidsgiver

I dag er selskaper mer internasjonale og stadig flere reiser mer. Reisevirksomheten domineres ikke lenger av medarbeidere som kjenner landet de skal til og sikkerhetsutfordringene godt. Reisene er ofte kortere og man besøker flere steder i løpet av kort tid. Et mer uforutsigbart trusselbilde betyr ikke at man skal slutte å reise, men at det kommer til å stilles nye krav til arbeidsgivere når det gjelder oppfølging av ansatte i utlandet.

Rettigheter for arbeidstakere i utlandet er ofte forskjellig fra de norske og man stilles overfor et nytt sett lover og regler. Arbeidsgivers ansvar for oppfølging av ansatte – «duty of care» - er også forskjellig. Ledelsen i Norge har et ansvar for å kjenne det internasjonale utfordringsbilde og utvikle løsninger som sikrer ansatte. Å ha forsikringer som dekker utgiftene ved uønskede hendelser – enten det er naturhendelser, kriminalitet eller sykdom - er ikke tilstrekkelig. I dag forventes det er etablert prosedyrer som sikrer at både arbeidstaker og arbeidsgiver er forberedt og i stand til å håndtere uforutsette hendelser.

Hvordan forberede arbeidstakerne på det uventede?

For å sikre at det jobbes helhetlig med sikkerhet må det etableres et tett samarbeid mellom virksomhetens HR- og sikkerhetsmiljø. Skal man lykkes i arbeidet med å ta sikkerhet på alvor, må disse miljøene som et minimum samarbeide på følgende områder:

  1. Forberede - risikoforståelse og opplæring
    • Både virksomheten og de ansatte må ha oversikt mulige risikoer i landene de ansatte reiser til, slik at de er forberedt på de situasjoner som de vil kunne møte. Det må etableres et program for opplæring av de ansatte, hvor håndtering av uønskede hendelser inngår.

  2. Informere underveis - To-veis kommunikasjon mellom virksomheten og de ansatte
    • Det må etableres et system som sikrer at man har nødvendig kunnskap om hvor ansatte er. De ansatte bør også oppdateres om utvikling i risikobildet i de aktuelle landene. 

  3. Håndtere – håndtering av kriser og oppfølging av ansatte og pårørende
    • Det må være et system for håndtering av ansatte når ulykken er ute – man må ha et team i organisasjonen som vet hva de skal gjøre når hendelser inntreffer. Disse må ha prosedyrer for å følge opp ansatte og deres familier, pårørende i Norge og egne ansatte. Disse teamene må være trent og både favne flere fagområder, bl.a. HR og sikkerhet.

Personlig egnethet  

Det er lett å tenke at punktene over primært retter seg mot en verden med nye reisemønstre og et nytt risikobilde. Punktene over er imidlertid like aktuelle for mer tradisjonell mobilitet. Mange virksomheter bruker allerede mye tid og ressurser på å forberede ansatte som sendes til et nytt land. Fokuset ligger nok ofte i å sørge for at ansattes familien får etablert seg og at man raskt kommer inn i dagliglivet. En del bruker også ressurser på kulturforståelse – men kanskje ikke mange nok?

Det har tradisjonelt vært lite fokus på om personene som sendes ut er robuste og har tilstrekkelig opplæring i håndtering av utfordringer som ikke er direkte knyttet til jobben. I en tradisjonell utestasjonering er det liten tvil om at man søker å finne den rette personen til å utføre arbeidsoppgavene. Spørsmålet er om dette er tilstrekkelig? Vi tror at denne utviklingen gjør at selskaper i fremtiden i større grad også må vurdere om ansatte kan takle krevende sikkerhets-situasjoner. Sikkerhet blir da en del av «talent management»-prosessen.

Investere i trygghet

Det er ønskelig at det å reise – jobb eller fritiden – ikke skal medføre bekymring for den enkelte eller for familien. Sånn er det imidlertid ikke alltid – en del reiser er forbundet med risiko. Verden må imidlertid gå videre og norske bedrifter skal også fremover drive business verden over. Og nettopp derfor kan det være en god investering å gi sine ansatte litt mer trygghet gjennom å ta sikkerhetsspørsmål på alvor, snakke om de og ha gode rutiner og retningslinjer.

Det beste er når virksomhetene har så gode rutiner at den ansattes største bekymring er om man kommer gjennom sikkerhetskontrollen på Gardermoen uten at det lyser rødt og sier «PIP».

Dette innlegget er skrevet av Mats Ruge Holte og Erland Nørstebø.

Interesseområder: Lønn og personskatt

Dele artikkelen:

Erland Nørstebø

Erland Nørstebø

Jeg heter Erland Nørstebø og er partner i Advokatfirmaet PwC. Jeg er leder for vår Global Mobility avdeling, og har jobbet i PwC i snart 18 år. Tidligere har jeg jobbet både i Skatteetaten og hos Skattebetalerforningen.

Jeg har lang og bred erfaring fra å bistå norske og utenlandske selskaper med deres håndtering av medarbeidere som jobber på tvers av landegrenser, og ønsker å dele av den erfaringen jeg har opparbeidet meg. I en stadig mer internasjonal verden er det liten tvil om at problemstillinger knyttet til arbeid over landegrensene blir mer og mer aktuelt, både for den ansatte og arbeidsgiveren. Problemstilingene som dukker opp er knyttet til skatt, trygd, immigrasjon, kontrakter og policyer for å nevne noe, og dette er spørsmål som får betydning uansett om man er et stort multinasjonalt selskap med mange ansatte eller et lite lokalt seskap med få ansatte.

Ta gjerne kontakt om du har noe du lurer på.

My name is Erland Nørstebø, and I am a partner in PwC Tax & Legal Services.

I am the Head of our Global Mobility practice, and have been working in PwC in 18 years. Previously I have worked at the Tax Authorities, and with Skattebetalerforeningen (Norwegian Tax Payers Association).


erland.norstebo@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter