Skal eierskap i bedriften overføres til neste generasjon? Da er det gode grunner til å fremskynde planleggingen av generasjonsskiftet.

Familiebedrifter kjennetegnes ofte ved at de tenker langsiktig og på tvers av generasjoner. Generasjonsskifter er derfor helt sentralt.

Både dagens regelverk og globale trender tilsier at det er høyaktuelt å sette generasjonsskifte på eieragendaen.

Dagens gunstige regelverk – ingen arveavgift

Arveavgiften var tidligere sentral ved overføring av eierskap til neste generasjon. Den ble avviklet med virkning fra 1. januar 2014.

Arv eller gaveoverføring anses heller ikke som skattepliktig inntekt for arving eller mottaker. En overføring av verdier til neste generasjon vil således ikke trigge inntektsskatt, forutsatt at dette gjøres riktig. Likevel er det viktig å huske på at det som hovedregel vil være skattemessig kontinuitet ved overføringen, noe som kan ha betydning for hva som er optimal modell for generasjonsskiftet.

Dagens regelverk, uten arveavgift, er derfor særlig gunstig for de som ønsker å overføre verdier til neste generasjon. I motsetning til slik det var før 2014, trenger formuende ved overføring nå ikke å bruke ressurser på å avklare arveavgiftsbelastningen og finansieringen av denne. 

Grunnet dagens gunstige regelverk ser vi at noen utsetter planleggingen av generasjonsskiftet, med den begrunnelse at dette uansett ikke er noe som må planlegges med hensyn til finansiering. 

Tvert imot mener vi at det er all grunn til å trappe opp arveplanleggingen, og vi vil her gi dere noen begrunnelser for hvorfor. 

Det er usikkert om denne gunstige tilstanden vil vedvare

I OECDs rapport fra 2018, «Risks that matters», kom det frem at nær 70 % av den norske befolkningen er tilhengere av en tøffere fordelingspolitikk ved å skattlegge de rike hardere med den hensikt å støtte opp under de fattige. 

Flere partier har tatt til orde for å gjeninnføre en form for arveavgift som bidrar til å forhindre at forskjeller forsterkes mellom generasjoner og at formuer samles på få hender.  

Økt ulikhet trekkes frem av venstresiden som et argument for å gjeninnføre en arveavgift. Det blir i den forbindelse vist til at 2/3 av de 100 rikeste i Norge er arvinger, at de 10 % rikeste eier over halvparten av all formue i Norge, og at progressiv arveavgift er ansett som et sentralt verktøy for omfordeling. 

Løfter vi blikket og ser internasjonalt, så virker usikkerheten med hensyn til dagens regelverk enda større. 

FNs bærekraftmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Det å redusere ulikheter, også innad i land, anses sentralt for å kunne skape en bærekraftig utvikling.

For øvrig har mange sentrale land i Europa en form for arveavgift som utløses ved overføring av større formuer, enten som arv eller gave. 

Utviklingen internasjonalt er klar i forhold til at formuesskatten avvikles. Denne særskatten (som hevdes å være verdens hardeste formuesskatt) har vi fortsatt - på tross av at den er kraftig debattert og kritisert. Dagens regjering har så langt kun klart å redusere formuesskatten, som de lovet å fjerne. Hvis den blir fjernet kan det stilles spørsmål ved om det øker sjansen for at arveavgiften gjenoppstår i en eller annen form.

Dette er noen av momentene som vektlegges blant de som hevder at vi nærmer oss siste periode uten arveavgift. Om vi vil få en gjeninnføring av en form for arveavgift vil fremtiden vise. Det eneste som er sikkert er at dagens regler vanskelig kan bli mer optimale for neste generasjons eier – noe som også dagens eiere bør tenke på.   

Mange har allerede tatt grep for å sikre sine arvinger best mulige forutsetninger for å ta bedriften videre 

Når det gjelder fremtidig overføring til neste generasjon er planlegging et sentralt stikkord. Slike prosesser er komplekse og det bør settes av tid til å finne frem til ønsket og hensiktsmessig løsning og modell. Sentrale momenter for å sikre langsiktig verdiskapning vil vi skrive mer om i et nytt blogginnlegg i denne serien rettet mot eiere.

Vanligvis er det anbefalt å gjøre det meste av selve eierskiftet i bedriften som en styrt prosess, mens dagens eier(e) fortsatt lever.

Mange eiere har allerede gjort slike forberedelser – slik at de raskt kan overføre eierandeler dersom det kommer signaler om gjeninnføring av arveavgiften. Typisk har de klart avtaleverk, utredet modell og gjerne gjort selskapsrettslige omorganiseringer for å tilpasse selskapsstrukturen til fremtidige eierskifter.

I tillegg er det mange som allerede har overført mye av underliggende verdier til neste generasjon, men gjerne slik at de fortsatt sitter på kontroll, typisk ved bruk av A-aksjer og avtaleverk som sikrer «senior» bestemmende innflytelse i en overgangsfase. Altså har de gjort grep for å sikre at neste generasjons eiere får nyttiggjort seg dagens gunstige regler, samtidig som de gjerne har sikret seg den innflytelse de tenker er nødvendig i en overgangsfase og sikret tilstrekkelige midler til egen pensjon. 

Det er her greit å være klar over de muligheter som foreligger i forhold til å finne en skreddersydd løsning som sikrer «senior» tilstrekkelig pensjon og kontrollerende innflytelse i en overgangsfase.

Kort oppsummert; dersom planen er at neste generasjon skal ta over, mener vi at dagens eier(e) proaktivt bør tilrettelegge for et generasjonsskifte. Enn så lenge er det mulig å gjøre denne overgangen uten å «tappe» bedriften som skal være gjenstand for et eierskifte. Kommer det regelendringer i form av arveavgift er det veldig kjedelig å være en av de som ikke har sikret sine arvinger like gode betingelser for å ta virksomheten videre.

                                                                      ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Angelica Hoff Eide og Aud-Marit Næss.