Skatte- og avgiftsnyheter i Revidert nasjonalbudsjett for 2020

Revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble lagt frem kl 10.45 i dag. Hovedinntrykket er at det ikke er noen vesentlige endringer på skatte- og avgiftsområdet. De få endringene som er foreslått innebærer i hovedsak mindre lettelser og er gjennomgående relatert til korona situasjonen.

Det er foreslått en viss utvidelse av opsjonsordningen for oppstartsselskaper, innføring av startavskrivning for saldogruppe d med 10 % for 2020, etablering av en egen midlertidig saldogruppe for skip i nærskipsfart, presiseringer knyttet til arbeidsgiveravgiften, enkelte fristutsettelser (se tabell for alle fristutsettelser under), presisering av omgåelsesregelen der kun fisjonssalg av eiendom blir fredet, og justering av adgangen til egenretting innenfor rederiskatteordningen. I tillegg er det noen mindre endringer på avgiftsområdet knyttet til journalistikk, elavgift på utvinning av kryptovaluta, fritak for CO2 avgift på naturgass og LPG (kvotepliktige virksomheter) samt enkelte andre spesifikke områder.

Nye regler for utsatt betaling av skatt og MVA

I forbindelse med virusutbruddet er det gitt utsettelser av betaling av både merverdiavgift og ulike skatter. Se flere relevante utsettelser i tabellen under som er gitt de siste månedene:

Det fremheves at bruken av utsettelser bør videreføres for virksomheter som har betalingsproblemer.

Departementet foreslår nå å åpne for en mer fleksibel ordning for utsatt betaling av krav etter skattebetalingsloven og for krav som det kan gis utsatt betaling for etter lov om Statens innkrevingssentral (SI-loven) § 8. Departementet foreslår at ordningen gjennomføres ved nye forskriftshjemler i skattebetalingsloven ny § 15-4 og SI-loven § 8 som åpner for at departementet kan gi forskrift om utsatt betaling i krisesituasjoner. Det foreslås også at forskriftshjemlene åpner for at departementet kan gi forskrift om nedsettelse av renter. 

Det foreslås at utsatt betaling skal  gis til de som er rammet økonomisk av virusutbruddet (etter søknad). Utsettelsesordningen vil gjelde fra 1. juli til 31. desember 2020. 

Departementet foreslår videre at utsatt betaling skal kunne gis med en lavere rente enn forsinkelsesrenten. For å unngå at skatteetaten må regne ut renten  manuelt, vil departementet i perioden 1. juli til 31. desember 2020 fastsette en lavere forsinkelsesrente for de fleste skatte- og avgiftskrav (mens det for noen offentlige krav skal beregnes rente etter SI-loven § 7). Den reduserte forsinkelsesrenten gjelder uansett om skattyter søker om utsatt betaling. Det er foreslått å redusere forsinkelsesrenten til 6 % per år.

Det bemerkes at selv om man kan innvilges utsettelse etter søknad så må man likevel sende inn skattemeldinger for merverdiavgift som vanlig.

Personbeskatning

Redusert arbeidsgiveravgift for tredje termin

Den 19. mars 2020 ba Stortinget Regjeringen om å fremme et forslag om reduksjon av arbeidsgiveravgiften for én termin med 4 prosentpoeng.

I revidert budsjett foreslås det at arbeidsgivere som betaler arbeidsgiveravgift får en slik reduksjon for tredje termin (mai og juni). For arbeidsgivere er det gunstig at reduksjonen legges til tredje termin ettersom denne terminen normalt har det høyeste grunnlaget pga feriepengene. Samtidig utsettes forfallet for betaling til 15. oktober. Fristen for å sende inn A-melding endres ikke.

Arbeidsgivere i sone V og Svalbard som har nullsats, skal få en tilsvarende kompensasjon.

Regjeringen har kommet til at tiltaket ikke innebærer statsstøtte og notifisering av ESA vil da ikke være nødvendig.

Ordningen kommer også til anvendelse for utsendte arbeidstakere fra USA og Canada som betaler arbeidsgiveravgift tilsvarende pensjonsdelen i folketrygden.

Reduksjonen vil skje ved at Skatteetaten korrigerer avgiften før den forfaller til betaling. Satsene i A-meldingen vil ikke endres.

Endring i opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap

Regjeringen foreslår å utvide ordningen med utsatt skatt på opsjoner for ansatte i små oppstartsselskap. Formålet er å gjøre det enklere for oppstartsselskapene å rekruttere og beholde ansatte.

Endringene innebærer at omtrent dobbelt så mange personer vil være omfattet av opsjonsordningene enn det som er tilfelle under gjeldende reglene.

Følgende endringer er foreslått:

• Øke maksimalt antall ansatte i bedriften fra 12 til 25 ansatte for at større bedrifter kan omfattes av ordningen
• Heve grensen for inntekter og balansesum for selskap som kan ta del i ordningen fra 16 millioner til 25 millioner 
• Endre slik at også ansatte som ble ansatt før 1. januar 2018 kan ta del i ordningen

Fra tidligere gjelder at opsjonene:

• Har en minstetid for at innløsning ikke kan skje før tre år etter tildeling
• Siste frist for innløsning er ti år etter tildeling
• Utsatt beskatning slik at inntil NOK 1 000 000 av opsjonsverdien først beskattes ved salg av aksjene
• Er verdien av opsjonen over NOK 1 000 000 blir den overskytende verdien beskattet etter de ordinære reglene for opsjoner, slik at skattlegging inntrer for denne delen når opsjonen blir innløst
• Blir aksjene ikke solgt innen fem år, eller den ansatte slutter i bedriften før den tid, så inntrer beskatning som om aksjene var solgt på dette tidspunktet

Med denne endringen blir ordningen mer anvendelig for flere selskap, og det er antatt at flere vil ta i bruk opsjonsordningen. Det finnes ingen rapportering som viser hvor mye ordningen som ble innført fra 2018 er brukt, men det er grunn til å tro at ordningen nå vil bli et mer anvendt virkemiddel for oppstartsbedrifter også over en lengre periode, ved at inntektssiden og antall ansatte i bedriften utvides.

Næringsbeskatning

Midlertidig startavskriving for inntektsåret 2020

Regjeringen foreslår å innføre 10 % startavskriving for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d.  Forslaget er ment å stimulere investeringer og skape vekst etter utbruddet av koronaviruset.

En startavskriving på 10 % for saldogruppe d innebærer at avskrivningssatsen det første året i driftsmiddelets levetid økes fra 20 % til 30 %.

Tiltaket er midlertidig og skal bare gjelde for driftsmiddel i saldogruppe d som erverves etter at tiltaket trer i kraft og ut året 2020.

Ettersom innføringen av tiltaket kan innebære statsstøtte etter EØS-avtalen, har departementet innledet en prosess med ESA (EFTA sitt overvåkningsorgan) for å få klarhet i dette. Tiltaket må godkjennes av ESA før det trer i kraft.

Skattefordelen med 10 % startavskrivning for saldogruppe d svarer til skattekreditten av at man får utsatt skatt til senere år, og rentevirkningen av utsatt skattebetaling. Fordelen er vesentlig lavere enn den kortsiktige reduksjonen i skattebetalinger for inntektsåret 2020.

Det vil i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 vurderes en eventuell videreføring av tiltaket for 2021.

Etablering av egen midlertidig skattemessig saldogruppe for skip i nærskipsfart

Det er fremmet forslag om en foreløpig skattemessig saldogruppe for skip utenfor tonnasjeskatteordningen i nærskipsfart, med en avskrivningssats på 20 %. Avskrivningen for skip i denne saldogruppen øker da fra någjeldende sats på 14 %.

En slik økning kan innebære statsstøtte etter EØS-avtalen, tiltaket må derfor godkjennes av ESA (EFTAs overvåkningsorgan) før det kan tas i bruk. Prosessen med å innhente en slik godkjennelse er iverksatt.

Den økte avskrivningssatsen vil ikke ha noen innvirkning på aktiviteten i økonomien for skip som allerede er ervervet. Det påpekes at den økte avskrivningssatsen derfor bare burde gjelde skip som erverves fra om med forslaget trer i kraft.

For å unngå uønskede tilpasninger ved at skip selges bare for å oppnå høyere avskrivningssats, bør ikke skip som er kjøpt fra en nærstående part kunne føres på denne foreløpige saldogruppen. Departementet foreslår på bakgrunn av dette at tiltaket bare skal gjelde for skip som er ervervet fra om med forslaget trer i kraft og som ikke er ervervet fra nærstående part (ref. definisjonen av nærstående i sktl. § 6-41 5. ledd).

Departementet påpeker imidlertid at dets oppfatning er at dette tiltaket vil komplisere skattesystemet og potensielt gi svært høye administrative kostnader sammenholdt med nytten av tiltaket. Departementet anbefaler følgelig ikke at tiltaket gjennomføres. På tross av dette foreslår de likevel at det gis en forskriftshjemmel slik at Finansdepartementet kan gjennomføre det midlertidige tiltaket. 

Lovfestet omgåelsesnorm - avklaring

Den ulovfestede regelen om skattemessig gjennomskjæring (“omgåelsesnormen”) ble lovfestet med virkningstidspunkt fra 1. januar 2020. 

Basert på ConocoPhillips-dommen (Rt. 2014 s. 227) skal en fisjon med sikte på påfølgende aksjesalg etter gjeldende rett likevel ikke være gjenstand for gjennomskjæring etter den ulovfestede gjennomskjæringsnormen. Dette har derfor blitt en svært vanlig måte å omsette fast eiendom på.

I forbindelse med lovendringen var det uklart om denne praksisen fremdeles ville være uttrykk for gjeldende rett.    

Av Finanskomiteens merknader til lovforslaget fremgikk det at at utfisjonering av fast eiendom til et eget selskap med sikte på påfølgende aksjesalg heller ikke bør kunne være gjenstand for gjennomskjæring etter den lovfestede omgåelsesnormen.

I etterkant av Finanskomiteens behandling er det problematisert om komiteen viste til at praksisen gjelder overføring av fast eiendom, eller om det siktes til at også andre typer eiendeler kan fisjoneres ut med et påfølgende aksjesalg uten å rammes av den lovfestede omgåelsesregelen.  

I forslag til revidert statsbudsjett presiseres det at en rekke momenter taler for at omgåelsesregelen skal kunne anvendes på vanlig måte når andre eiendeler enn fast eiendom overdras på tilsvarande måte.

Egenretting og rederiskatteordningen - avklaring 

Aksje- og allmennaksjeselskaper som driver virksomhet i form av drift og utleie av visse typer fartøyer kan velge å tre inn i den norske rederiskatteordningen. Innenfor ordningen skattlegges ikke inntekter fra skipsfart. Selskaper som ønsker å tre inn i ordningen, eller som ønsker å forbli i den, krever skattlegging i særskatteregimet ved å krysse av for skattefastsetting i rederiskatteskatteordningen i RF-1028. I tillegg må skattyter levere inn et særskilt skjema for rederiskatt i RF-1197. Tilsvarende trer man ut av ordningen ved å levere en ordinær selskapsskattemelding.

Med skatteforvaltningsloven fikk skattytere mulighet til å rette skattemelding tre år tilbake i tid. Finansdepartementet mener at formålet bak anledningen til egenretting tre år tilbake i tid ikke er ment å omfatte tilfeller der et selskap går inn og ut av rederiskatteordningen. På bakgrunn av dette foreslår departementet å klargjøre i skatteforvaltningsloven § 9-4 at retten til egenretting ikke omfatter bytte av skatteregime for rederier, da dette kan gi uønskede tilpasningsmuligheter. Innenfor det valgte skatteregimet vil imidlertid skattyter fortsatt kunne foreta egenretting slik som i dag. 

Departementet legger imidlertid til grunn at det i spesielle tilfeller skal være mulig å gjøre om tidligere valg av skatteregime ved å anmode om endring av skattefastsetting etter skatteforvaltningsloven kapittel 12.  

Merverdiavgift

Utsatt frist for foreldelse av krav om mva-kompensasjon

Kommuner, fylkeskommuner og private/ideelle virksomheter som har rett på merverdiavgiftskompensasjon (etter den kommunale ordningen) har normalt korte frister for innlevering av kompensasjonskravene. For eksempel foreldes kravet for januar/februar allerede den 10. juni for kommuner. Dersom fristen ikke overholdes vil normalt kravet på merverdiavgiftskompensasjon være tapt. De korte fristene skaper press på de kompensasjonsberettigede virksomhetene som pga virusutbruddet har blitt belastet med merarbeid. 

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen nå å gi nye regler for når et krav på kompensasjon for første periode 2020 skal anses å være foreldet, slik at ny frist blir sammenfallende med fristen for å levere skattemelding om merverdiavgiftskompensasjon for tredje periode - dvs den 31. august 2020.

Fritak for mva på dybdejournalistikk

Regjeringen foreslår å innføre merverdiavgiftsfritak på dybdejournalistikk. 

Fra før av er nyhetstjenester fritatt for merverdiavgift både i elektronisk form og som papiraviser. Imidlertid er det et krav om at nyhetstjenesten i hovedsak viser en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff. På grunn av dette breddekravet har dybdejournalistikk falt utenfor fritaket. 

Regjeringen foreslår nå å innføre et fritak også for publikasjoner som, dyptgående, dekker et avgrenset samfunnsområde. Kriteriet “dyptgående” omfatter publikasjoner som har som formål og funksjon å fremme fordypning innenfor et avgrenset fag, en bransje, yrkesgruppe, interesse e.l.. 

Fritaket vil omfatte både dybdejournalistikk i papiraviser og elektroniske aviser som i hovedsak viser tekst og stillbilder. 

Andre avgifter

Redusert elavgift for utvinning av kryptovaluta i store datasentre

For å gjøre Norge attraktivt for lokalisering av store datasenter, ble det innført redusert elavgift fra 1. januar 2016. Gjennom statsbudsjettet for 2019 vedtok imidlertid Stortinget at elektrisk kraft som blir levert til utvinning av kryptovaluta i datasenter, ikke skal omfattes av ordningen med redusert elavgift. Blant annet i påvente av nødvendig avklaring med EFTA sitt overvåkingsorgan (ESA) om vedtaket innebærer statsstøtte, så har ikke vedtaket trådt i kraft. Da avgrensninger og gjennomføring av vedtaket var på høring, ble det reist en rekke innspill som i hovedsak påpekte at det var vanskelig gjennomføre og kontrollere en slik avgrensning i den reduserte elavgiften, i tillegg til at det medførte administrative kostnader for de avgiftspliktige nettselskapene. Det ble også påpekt at en slik avgrensing i den reduserte elavgiften ville motvirke ønsket om etablering av datasentre i Norge.

Etter en helhetsvurdering foreslår derfor Regjeringen å oppheve vedtaket om at elektrisk kraft til utvinning av kryptovaluta i datasenter skal ilegges full avgift.

Fritak for CO2-avgift på naturgass og LPG for kvotepliktige virksomheter

Gjennom statsbudsjettet for 2020 ble tidligere fritak for CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser opphevet. Finanskomiteen ba imidlertid regjeringen om å vurdere hvorvidt det innenfor regelverket finnes muligheter til å frita kvotepliktige virksomheter for CO2-avgift på naturgass mv. Regjeringen er i dialog med EFTA sitt overvåkingsorgan om saken og vil komme tilbake til dette i budsjettet for 2021.

Som et tiltak i forbindelse med COVID-19 ble naturgass og LPG til overnevnte prosesser fra 1. april 2020 igjen fritatt for CO-2 avgift. Regjeringen tar sikte på en gradvis opptrapping til full avgift fra 2024.

Metode for måling av avgasser i engangsavgiften for varebiler

Engangsavgiften for person- og varebiler blir fastsatt på grunnlag av vekt og utslipp av CO2 og NOx. Det har over noe tid vært faset inn nye regler for måling av avgasser som skal legges til grunn ved typegodkjenning av motorvognene. De nye reglene innebærer at det skal benyttes WLTP (Worldwide harmonized Light vehicles Test Procedure), som gir mer realistiske utslippsverdier enn tidligere metoder. De nye reglene er gradvis faset inn og fra september 2018 er alle nye personbiler målt etter WLTP. Regjeringen vil gjennomføre overgangen til WLTP for varebiler i budsjettet for 2021, etter mal fra overgangen for personbiler. Dette innebærer i hovedsak at overgangen skjer innenfor en provenynøytral ramme og gjennom justering av avgiftssatser og innslagspunkt for CO2-komponenten.

Tollfritak for roser fra utviklingsland

Gjennom GSP-ordningen (Generalized system of preferences) gir Norge tollfritak eller reduserte tollsatser til utviklingsland. Utgangspunktet er OECD sin liste over utviklingsland som mottar offisiell støtte. Denne listen deler utviklingslandene i fire kategorier ut fra den økonomiske situasjonen i landene, blant annet såkalte MUL-land (minst utviklede land), GSP+ land (andre lavinntektsland) og ordinære GSP-land. GSP-ordningen gir MUL-land toll- og kvotefrihet for alle varer, mens GSP+ og vanlige GSP-land får ulike grader av tollreduksjon på landbruksvarer.

Kenya er i dag det største leverandørlandet av roser til Norge og som følge av økonomisk fremgang i Kenya vil landet trolig få endret status til GSP+ land ved neste revisjon av OECD sin liste. Dette vil innebære at roser fra Kenya får en tollsats på 150% i sommerhalvåret, mens roser fra for eksempel Etiopia og Tanzania vil beholde tollfritaket som MUL-land. For å unngå at den store eksporten av roser fra Kenya til Norge stopper og for å unngå å svekke Kenyas økonomi, ønsker derfor ikke regjeringen økt toll på roser fra Kenya.

Siden Kenya trolig blir et såkalt GSP+ land, bør tollreduksjonen omfatte alle såkalte GSP+ land. Ut fra hensynet til forutsigbarhet i næringen, varsler derfor regjeringen at de i budsjettet for 2021 vil foreslå tollfritak på avskårne roser fra alle GSP+ land for perioden 1. april til 31. oktober.  

                                                                         ***
Dette blogginnlegget er skrevet av Cornelius Rieber-Mohn, Erik Stenvik Granly, Henrik Smeby, Kjetil Øpstad, Marit Barth, Mats Hennum Johanson, Ronja Sommer, Torbjørn Stokke og Ståle Wangen.