<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Skatte- og avgiftsnyheter i Revidert nasjonalbudsjett for 2021

‹ Tilbake til artikler

Revidert nasjonalbudsjett for 2021 ble lagt frem kl 10.45 i dag. Her er de viktigste endringene på skatte- og avgiftsområdet. 

Merverdiavgift

Redusert lav mva-sats forlenges

Den lave mva-satsen har vært redusert fra 12 % til 6 % fra 1. april 2020. Opprinnelig skulle den midlertidig endringen vare til og med 30. juni 2021. Regjeringen foreslår nå at endringen forlenges ytterligere, til og med 30. september 2021. Den reduserte satsen gjelder for bl.a. persontransport, overnatting og inngang på kino og museum. 

Mva-unntak for akupunktur, naprapati og osteopati

Fra 1. januar 2021 ble det innført merverdiavgiftsplikt på alternativ behandling. Det ble gitt utsatt iverksettelse til 1. juli 2021 for akupunktur, naprapati og osteopati for å se an om disse yrkesgruppene skulle gis autorisasjon etter helsepersonelloven og dermed være unntatt for mva. 

Autorisasjon for nye yrkesgrupper etter helsepersonelloven krever lovendring. En eventuell lovendring for akupunktur, naprapati og osteopati vil ikke kunne bli vedtatt innen 1. juli 2020. Regjeringen foreslår derfor at mva-unntaket for disse tre gruppene videreføres frem til 1. januar 2022. 

Mva-registrering for britiske selskaper etter Brexit

Det foreslås at britiske selskaper skal fortsette å kunne registrere seg direkte for mva i Norge, også etter uttreden fra EU. Dette vil innebære at det ikke blir krav om å ha merverdiavgiftsrepresentant. 

Andre avgifter

Vindkraft

Regjeringen varsler at det tas sikte på å innføre en produksjonsavgift på vindkraftverk fra neste år. Inntektene skal gå til vertskommunene. Bakgrunnen for avgiften er et ønske om at kommunene der vindkraftverkene holder til skal få en større andel av verdiskapningen fra vindkraften. Avgiften vil være moderat, siden den skal betales uavhengig av lønnsomheten. Avgiften skal utformes som en ordinær særavgift, men konkret utforming av avgiften skal vurderes frem mot statsbudsjettet for 2022. Forslag til regelverk vil bli sendt på høring. 

Avgift på e-sigaretter

Tidligere i vinter sendte Skattedirektoratet på høring endringer i avgiften på tobakksvarer, noe vi tidligere har omtalt på bloggen. Endringene innebærer at nye nikotinvarer som e-sigaretter og nikotinsnus uten tobakk blir avgiftspliktige. Regjeringen mener at avgiften på nye nikotivarer bør tilpasses den helseskaden de kan utgjøre. Det antas at bruk av slike produkter utgjør en lavere helserisiko enn bruk av sigaretter med tobakk, og at avgiften derfor bør være lavere en tobakksvarer. 

Dagens forbud mot e-sigaretter må imidlertid gjelde inntil videre, da EUs tobakksdirektiv må gjennomføres i Norge og en ny registreringsordning er innført. Regjeringen foreslår at endringen skal gjelde fra 1. juli 2021.

Avgift på villfisk

Som forventet foreslår Regjeringen å innføre en ny særavgift på viltlevende marine ressurser (villfisk). Forslaget har vært på høring denne våren, og lovforslaget er i det vesentlige identisk med forslaget som har vært på høring og som vi tidligere har omtalt på bloggen. Avgiften vil omfatte fisk som landes av norskregistrert fiskefartøy, uavhengig av om det er i Norge eller utlandet, og den foreslåtte avgiftssatsen er 0,42 % av brutto salgsbeløp fratrukket avgift til fiskesalgslaget. Fisk landet av utenlandske fartøy vil derimot ikke omfattes av avgiften. Som foreslått i høringen er det salgslagene som vil være avgiftssubjekter, og som dermed får ansvaret for å kreve inn, rapportere og betale avgiften til skattemyndighetene.

Næringsbeskatning

Tillegg og presiseringer i reglene om kildeskatt på renter, royalty m.m.

Regelen om kildeskatt for renter- og royalty betalinger trer i kraft 1. juli 2021. Regelen om kildeskatt for leiebetalinger av fysiske eiendeler trer i kraft 1. oktober 2021. I revidert nasjonalbudsjett for 2021 foreslås enkelte tillegg og presiseringer til lovteksten.

Regel om skattefradrag for NOKUS-deltaker

Slik regelen er utformet omfatter kildeskatteplikten også betalinger til NOKUS-selskaper. For å hindre at norske deltakere i NOKUS-selskapet blir skattlagt to ganger i form av sin andel av resultatet i NOKUS-selskapet og etter reglene om kildeskatt, foreslås det at norsk deltaker gis rett til fradrag i skatt på alminnelig inntekt og trinnskatt. Fradraget skal svare til deltakerens andel av kildeskatten som NOKUS-selskapet har betalt.

Andel av kildeskatt som ikke kommer til fradrag i inntektsåret vil kunne fremføres i 5 år.

Det foreslås også en subsidiær regel med avgrenset rett til å tilbakeføre fradrag for kildeskatt betalt av NOKUS-selskapet. Tilbakeføringsretten er betinget av at NOKUS-deltakeren ikke får utnyttet fradraget ved årets skatteoppgjør og at skattyteren kan sannsynliggjøre at vedkommende ikke vil være skattepliktig til Norge i de påfølgende 5 inntektsårene.

Unntak for NOKUS selskaper med kun norske deltakere

Når alle deltakerne i NOKUS selskapet er norske skattesubjekter treffer ikke formålet med innføringen av kildeskatten og regjeringen foreslår derfor å unnta NOKUS selskaper fra kildeskatteplikt i de tilfeller alle deltakerne på betalingstidspunktet er underlagt skatteplikt i Norge. Når alle deltakerne er skattepliktige i Norge vil det ikke kunne skje noen overskuddsflytting over landegrensene og regelen harmonerer godt med forslaget om innføring av skattefradrag for norske deltakere i NOKUS.

Overgangsregler – Nærstående

Regjeringen foreslår å innføre en overgangsregel for å gi mulighet for tilpasninger med hensyn til “nærstående”  før regelen om kildeskatt på fysiske eiendeler trer i kraft 1. oktober 2021. Uten en overgangsregel ville leiebetalinger for fysiske eiendeler vært gjenstand for kildeskatt i de tilfeller nærstående vilkåret har vært oppfylt på noe tidspunkt i løpet av 2021.

Ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen

Som et ledd i regjeringens tilrettelegging for oppstarts- og vekstselskaper, ble det i forbindelse med statsbudsjettet for 2018 innført en ny og gunstig ordning for skattlegging av opsjoner til ansatte. Denne ordningen ble utvidet i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 og revidert nasjonalbudsjett  for 2020. Finansdepartementet ønsker nå å fremme et forslag til en ny og mer gunstig ordning for ansatteopsjoner som er tenkt å gjelde fra 2022.

Sentralt for den nye ordningen er at grensen for hvilke selskap som kan benytte seg av ordningen blir vesentlig utvidet. Tanken er at man på denne måten fanger opp flere selskaper i vekstfasen. 

Finansdepartementet påpeker at den største endringen i forslaget til ny ordning knytter seg til modellen for skattlegging. I den nye ordningen skal opsjonen først skattlegges når den ansatte realiserer aksjene. Den samlede økonomiske fordelen for den ansatte skattlegges da fullt ut som en kapitalinntekt med en skattesats på 31,68 % (2021) i motsetning til dagens regler der den ansatte lønnsbeskattes for fordelen med en skattesats på 46,4 % (høyeste marginalskattesats i 2021). Modellen for skattlegging blir følgelig gunstigere og mer forutsigbar enn under dagens ordning. 

I henhold til den nye ordningen, må aksjene verdsettes ved tildeling av opsjonen. Den avtalte innløsningskursen for opsjonen kan ikke settes lavere enn markedsverdien av aksjen ved tildelingen.     

Den foreslåtte ordningen utgjør statsstøtte i henhold til bestemmelsene i EØS-avtalen, og må derfor notifiseres og godkjennes av ESA før den kan tre i kraft. Regjeringen planlegger å legge frem den nye ordningen i statsbudsjettet for 2022, etter det er gjennomført en høringsrunde. 

Avvikling av ordningen med utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav

Som følge av koronakrisen er det innført en ordning der kan gis betalingsutsettelse for de fleste skatte- og avgiftskrav, og for krav som kreves inn av Statens innkrevingssentral.  Ordningen ble forlenget til til 30. juni 2021 ved behandlingen av Statsbudsjettet for 2021. 

Etter Finansdepartementets oppfatning bør ikke ordningen forlenges lenger enn nødvendig, da det etter dagens fremtidsutsikter er sannsynlig at samfunnet i noen grad kan normaliseres etter sommeren.

Departementet foreslår derfor at den midlertidige ordningen med utsatt betaling fases ut for alle nye skatte- og avgiftskrav fra og med 30. juni 2021. 

For eldre, utsatte krav foreslås det å forlenge innbetalingsperioden med ytterligere tre måneder, dvs. til 31. oktober 2021. Det er også foreslått at avdragsperioden øker fra seks til 12 måneder. Departementet foreslår ikke endringer i forsinkelsesrentesatsen.

Personbeskatning

BSU

Regjeringen åpner nå for at innestående midler på en BSU-konto kan benyttes til påkostninger og vedlikehold av egen bolig. Det stilles ikke krav til arten av tiltakene. Regelendringen vil tre i kraft med virkning fra og med 2021.

Frivillig retting (skatteamnesti)

Ordningen med frivillig retting, såkalt skatteamnesti, har bestått i sin nåværende form siden 2010. Hvis skattyter frivillig kommer med fullstendig opplysninger om inntekt og formue i Norge eller utlandet før dette blir oppdaget av skattemyndighetene gjennom kontrolltiltak, slipper man tilleggsskatt og eventuell straffeforfølgning. 

Denne ordningen har ifølge skattemyndighetene vært vellykket og har ført til store skatteinntekter, selv om antall saker har gått ned de siste årene. 

Med bakgrunn i den teknologiske utviklingen, internasjonalt regelverk på skatteområdet og internasjonalt samarbeid mener skattemyndighetene nå at de ikke er så avhengige av frivillig retting for å fastsette riktig skatt. 

Skattemyndighetene mottar nå en mengde opplysninger fra utlandet om inntekter og formue som norske skattepliktige har i utlandet. Risikoen for å bli oppdaget for skatteunndragelse er derfor større en tidligere. Det stilles derfor også spørsmål om hvor frivillig rettingen egentlig er. 

Regjeringen mener derfor at det er grunn til å vurdere endringer i ordningen med frivillig retting. Finansdepartementet vil derfor i samarbeid med skatteetaten vurdere endringer i ordningen, som vil bli lagt frem til høring. 

Det er uklart hva slags endringer myndighetene ser for seg. Ordningen vil nok bestå i en lignende form selv om skattemyndighetene mottar mye mer informasjon enn tidligere. Det er ressurskrevende å følge opp disse sakene og skattemyndighetene mottar allerede mye informasjon som de ikke har kapasitet til å følge opp. Slik sett er denne ordningen et alternativ. 

Kanskje kan det bli endringer i forhold til fullt fritak for restskatt, avhengig av sakens omfang? Men dette vil undergrave ordningen. Kanskje det kommer en tidsfrist for frivillig retting? Hvis man vurderer en frivillig retting er det ihvertfall ingen grunn til å vente.

Omtalesaker og presiseringer som er foreslått i skatte- og avgiftsreglene

  • For å sikre at minstenivået i alderspensjon for enslige skal forbli skattefritt, foreslår Regjeringen å øke satsen i minstefradraget i pensjonsinntekt fra 32 prosent til 37 prosent. Det vil øke innslagspunktet for å betale skatt av pensjon til kr 218 700.
  • Fra juli 2021 blir det foretatt endringer knyttet til hvordan tilskuddet etter kompensasjonsordningen for næringslivet skal beregnes. Av den grunn foreslår Regjeringen å endre ordlyden i loven. Gjeldende regel er å beregne tilskuddet for en virksomhet ved å multiplisere de relevante faste kostnadene med virksomhetens omsetningsfall og en justeringsfaktor. Endringen innebærer å justere modellen slik at kompensasjonsbeløpet stiger lineært fra null ved terskelen for støtte (30 prosent omsetningsfall) og opp til et visst nivå av faste uunngåelige kostnader når virksomheten er helt stengt og ikke har omsetning. Hensynet bak endringen er å redusere uheldige virkninger rundt terskelverdien på 30 prosent, trappe ned samlet støttenivå, men samtidig opprettholde et akseptabelt kompensasjonsnivå for virksomheter som er helt stengt.
  • Våren 2020 ble ordningen med tilskudd ved avbrutt permittering innført. Regjeringen vil nå forlenge ordningen med to måneder (dvs. for juli og august 2021). Det er foreslått en øvre grense for mottatt støtte i perioden 1. juli til 31. august på 12,5 millioner kroner for det enkelte selskapet. Videre er det foreslått at den øvre grensen på selskapsnivå skal tilsvare den samlede verdien av det maksimale tilskuddet i de to første periodene. Det totale tilskuddet blir da oppad begrenset til 21,9 millioner kroner for perioden 15. mars til 31. august 2021. 
  • Reglene for godkjenning og avgiftsmessig klassifisering av campingbiler endres. Regjeringen tar sikte på at endringene trer i kraft i løpet av sommeren eller tidlig høst.
  • Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2021 at det skulle innføres en avgift på forbrenning av avfall med en sats tilsvarende 25 prosent av det generelle CO2-avgiftsnivået. Forbrenning av avfall som gir kvotepliktig utslipp, er ikke omfattet av avgiften. Regjeringen er fortsatt i dialog med ESA med hensyn til om dette fritaket utgjør statsstøtte og ikrafttredelse er usikker. 
  • I Statsbudsjettet for 2021 ble det vedtatt at de reduserte satsene i CO2-avgiften for naturgass og LPG som benyttes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser skal økes til 25 prosent av de generelle satsene. Samtidig ble det innført et avgiftsfritak for naturgass og LPG, dersom bruken gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven. Regjeringen mener at fritaket ikke utgjør statsstøtte, men at fritaket bør avklares med ESA. Regjeringen er fortsatt i dialog med ESA, men legger til grunn at endringene kan gjelde fra 1. juli 2021.
  • Solkraft er i dag fritatt el-avgift når kraften er til egen bruk, produsert ved egne solcelleanlegg og går direkte via internt ledningsnett fra solcelleanlegget til bygningen til forbrukeren. Vilkåret om internt ledningsnett kan gjøre det vanskelig for enkelte å utnytte fritaket. Som en oppfølging av Granavolden-plattformen om gradvis å styrke mulighetene for egenprodusert energi, varsler regjeringen en høring om endringer i nevnte fritak. Endringen skal gjøre det enklere for forbrukere av egenprodusert strøm å utnytte fritaket, ved at kravet om egne ledningsnett blir opphevet. Endringen vil imidlertid innebære en øvre terskel for installert kapasitet/effekt i solcelleanlegget som vilkår for og avgrensning av fritaket. Regjeringen varsler at endringene i elavgiften ikke vil gjelde før i 2022.  
  • Det er særavgift på alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller kunstige søtstoffer. Som et insentiv til å redusere sukkerinnholdet i slike drikkevarer, vedtok Stortinget i forbindelse med Statsbudsjettet for 2021 å differensiere særavgiften på alkoholfrie drikkevarer etter sukkerinnholdet. Endringer i særavgiftsforskriften har vært på høring, og endringen vil innebære at drikkevarer med mest sukker får uendret avgift, mens drikkevarer som er tilsatt mindre sukker eller bare kunstige søtstoffer får lavere avgift. Endringen trer i kraft fra 1. juli 2021. 
  • Regjeringen foreslår å forlenge de midlertidige koronastøtteordningene for kultur, frivillighet og idrett ut oktober. 
                                                                                  ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Erik Stenvik Granly, Kjetil Øpstad, Marit Barth, Marius Aanstad, Ronja Sommer, Ståle Wangen, Synne Hangeland, Torbjørn Stokke og Vidar Buksrud. 

Ståle Wangen

Ståle Wangen

Jeg heter Ståle Wangen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg leder PwC Norges avdeling for internasjonal skatt og jobber til daglig med å bistå norske og utenlandske virksomheter med skatteplanlegging, strukturering av kjøp og salg av virksomheter, internprising og andre spørsmål knyttet til bedriftsbeskatning i Norge og utlandet. Jeg har mer enn 20 års erfaring med skatterådgivning.

Skatteverdenen blir stadig mer internasjonal og kompleks. Ved kjøp og salg av varer og tjenester utenfor Norges grenser må norske virksomheter håndtere skatteregler både i utlandet og i Norge. PwC har kontorer i de fleste land og vi har et unikt nettverk av skatterådgivere som kan bistå med spesialkompetanse på de fleste områder. Jeg håper mine innspill kan gi deg en alternativ innfallsvinkel til ulike temaer enn hva tradisjonelle nyhetsbrev gir.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Ståle Wangen and I work as a partner and lawyer in PwC Tax and Legal Services in Oslo. I am head of PwC Norway’s international taxation services, and I have more than 20 years of experience assisting Norwegian and foreign businesses with tax planning, cross border restructuring, mergers and acquisitions (M&A), transfer pricing and other issues related to corporate taxation

Tax world is becoming more international and complex. Norwegian companies must increasingly handle tax rules abroad. PwC has offices almost all over the world and we have a unique network of tax advisors who can assist with expertise in most areas.

Please feel free to contact me if you have any questions, comments or input.

Marit Barth

Marit Barth

Jeg heter Marit Barth, og er partner/advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg har jobbet med mva for næringsdrivende og selskaper siden 2003 og har lyst til å blogge om mine erfaringer på dette området. Mitt mål er å gi deg informasjon, analyser og nyheter på en annen måte enn det du får gjennom nyhetsbrev og annen faginformasjon.Jeg håper også at jeg noen ganger klarer å inspirere deg, utfordre deg og kanskje provosere deg litt. Hvis du har synspunkter, innspill, kommentarer eller spørsmål til noe du leser eller ser her på bloggen blir jeg glad for å høre fra deg.

Velkommen til #norgesskatteblogg.

My name is Marit Barth and I am a lawyer and partner in PwC Tax & Legal Services. I have been working with VAT since 2003, and I would like to blog about my experiences in this area. My goal is to give you information, analyses and news in a different way than you get through newsletters. I also hope that I sometimes manage to inspire you. If you have input, comments or questions to something you read, I will be happy to hear from you.

Welcome to Norway’s Tax blog.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Høring om forslag til endring i regler om skattefri grenseoverskridende fusjon, fisjon og aksjebytte

Finansdepartementet sendte i dag på høring et forslag til forenkling i skattereglene om skattefri grenseoverskridende fusjon, fisjon og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Frister for melding av fisjon, fusjon, kapitalnedsettelse mv til Foretaksregisteret er klare

Foretaksregisteret har kunngjort årets frister for innsendelser ved fisjoner, fusjoner, kapitalnedsettelser mv som ønskes registrert innen ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Skatteetaten foreslår ny salgs- og kjøpsmelding fra 2024

Skatteetaten har sendt forslag om at alle bokførte salg og kjøp skal rapporteres på transaksjonsnivå fra og med 2024 på høring. Plikten til ...

Les artikkelen