Skatte- og avgiftsnyheter i statsbudsjettet for 2021

Statsbudsjettet for 2021 ble lagt frem kl 10.00 i dag. Her følger en oversikt over de viktigste endringer på skatte- og avgiftsområdet. 

1. Næringsbeskatning

Kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger

Regjeringen foreslår å innføre en kildeskatt på 15% på renter og immaterielle rettigheter (royalty) og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler.

Skatteplikten skal omfatte i) renter av gjeld til nærstående foretak i lavskatteland, og ii) vederlag til nærstående foretak i lavskatteland for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter (royalty) og visse fysiske eiendeler. Det tidligere forslaget vedrørende kildeskatt på royalty betalinger, omtalt her, var ikke begrenset til betalinger til lavskatteland.  

Forslaget innebærer at det skal ilegges kildeskatt på rente- royalty- og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler fra foretak som er skattemessig hjemmehørende i Norge og filialer i Norge, til nærstående foretak hjemmehørende i lavskatteland. Definisjonen av renter og immaterielle rettigheter foreslås i hovedsak å følge de avgrensninger som følger av gjeldende norsk skatterett. De fysiske eiendelene som foreslås omfattet av kildeskatten er skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter, tilsvarende saldogruppen inntatt i skatteloven § 14-41 bokstav e og f.

Betalinger knyttet til lovlige eiendeler som skattlegges etter rederiskatteordningen, foreslås unntatt fra kildeskatteplikt.

Med nærstående foretak menes etter forslaget selskap mv. som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer et annet selskap med minst 50%.

For å sikre at reglene om kildeskatt er i samsvar med EØS-retten, foreslår regjeringen at betalinger til foretak som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS, unntas fra skatteplikt.

Adgangen til å ilegge kildeskatt kan videre være begrenset eller avskåret av bestemmelser om beskatning av renter og royalty mv. som er inntatt i skatteavtaler med andre land. Det foreslås at kildeskatten fastsettes ved trekk, og at betaleren av renter og royalty mv. vil være den som vurderer skatteplikt og foretar skattetrekk. Etter forslaget skal den skattepliktige ikke pålegges å levere skattemelding. Betaleren kan holdes ansvarlig for manglende trekk. Det legges opp til at både den trekkpliktige og skattemyndighetene kan endre fastsettingen, samt at den skattepliktige skal ha adgang til å søke om refusjon av for mye betalt skatt. Regjeringen foreslår at reglene trer i kraft 1. juli 2021. Alle betalinger som omfattes av de foreslåtte kildeskattereglene, og som er innvunnet etter ikrafttredelsestidspunktet, skal ilegges kildeskatt.

Vi kommer tilbake med et mer inngående innlegg om forslaget om kildeskatt på renter og royalty på skattebloggen. 

Tidsavgrenset unntak fra begrenset skatteplikt

Departementet foreslår at det gis et tidsavgrenset unntak fra reglene om begrenset skatteplikt for de tilfeller hvor et utenlandsk foretak sine norske arbeidstakere må utføre arbeid fra hjemmekontor grunnet koronapandemien. Forslaget begrunnes med at ordningen med hjemmekontor er midlertidig og en følge av forhold utenfor arbeidsgivers kontroll. Det foreslås at unntaket reguleres i en midlertidig lovbestemmelse, gjeldende for inntektsåret 2020, med muligheter for forlengelse til inntektsåret 2021 ved behov. 

Rederiskatteordningen  - anmodningsvedtak

Av anmodningsvedtak nr. 784 (2019-2020) fremgår det at regjeringen skal vurdere om virksomhet som ikke kvalifiserer for skattefritak kan drives av selskap innenfor rederiskatteordningen. Per dags dato kan selskap innenfor ordningen bare drive med virksomhet som kvalifiserer for skattefritak. Status for saken vil legges frem i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2021. Dersom en slik endring gjennomføres åpner dette for at flere kan ønske å gå inn i rederiskatteordningen. 

Midlertidig forhøyede avskrivningssatser

Nyanskaffede maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d gis forhøyet avskrivning i 2020 med 10 pst. Tiltaket gjelder for driftsmidler anskaffet fra og med 20. juli og ut 2020.

Departementet uttaler at det ikke er noen gode grunner for å opprettholde støttetiltak for disse investeringene, og at tiltaket er lite treffsikkert fordi det først og fremst er en fordel for selskap i skatteposisjon. Ved en eventuell forlengelse av startavskrivningene må også tiltaket notifiseres på nytt etter de ordinære statsstøttereglene. Departementet foreslår grunnet de nevnte forholdene at det ikke fremmes forslag i 2021-budsjettet om å forlenge startavskrivningene til 2021.

2. Personbeskatning

Naturalytelser

Regjeringen foreslår å øke den årlige beløpsgrensen for skattefrie gaver til ansatte fra 2 000 til 5 000 kroner fra 2021. Det er krav om at dette er naturalytelser, med andre ord ikke kontanter.

Sammen med grensen for maksimal verdi av skattefrie personalrabatter (8 000 kroner), vil ansatte i virksomheter som omsetter varer eller tjenester, kunne motta rabatterte varer og tjenester for inntil 13 000 kroner skattefritt i året. Verdien av naturalytelser skal settes til markedsverdi og arbeidsgiver må ha plikt til å innrapportere skattepliktige naturalytelser. I tillegg må det være en klar innramming av skattefriheten for naturalytelser.

I tillegg skal arbeidsgiver kunne tilby vaksiner mot smittsomme sykdommer, som influensa og andre pandemier, skattefritt til de ansatte.

Videre foreslår regjeringen å fjerne vilkåret om at gaver fra arbeidsgiver må gis som ledd i en generell ordning i bedriften.

Departementet har vurdert ulike reglene for skattlegging av naturalytelser, siden det er krevende både for myndighetene og for arbeidsgiver å forholde seg til rapporteringsreglene for naturalytelser.
Forslag som er vurdert har har vært å innføre en skattefri prosentsats for personalrabatt for hver vare/tjeneste i stedet for en øvre beløpsgrense, ev. fjerne rammen for skattefriheten og gi både arbeidstaker og arbeidsgiver et sterkt økonomisk insentiv til å avlønne med produkter i stedet for kontant lønn.

Tilsvarende tilpasningsmuligheter vil oppstå ved generelt å frita gaver under en viss verdi fra rapporteringsplikt uten begrensning i antall gaver eller øvre beløpsgrense. Regjeringen vil ikke gå videre med denne typen forslag til endringer.

Ved å fjerne kravet om at gavene må gis som en generell ordning i bedriften, oppnås det en større fleksibilitet til å gi gaver som en påskjønnelse til noen utvalgte ansatte. Dette kan da gis som et tillegg til de generelle julegavene som er vanlige i mange bedrifter.

Boligsparing for Ungdom (BSU)

Det er forslag om at fradrag i skatt etter BSU-ordningen ikke gis til personer som allerede eier bolig fra 2021. Dette betyr at om man har allerede har kjøpt bolig, vil det ikke lenger gis et skattefradrag på 5 000 kroner ved sparing opp til 25 000 kroner.

Dette gjelder for alle som eier primær- eller sekundærbolig, men ikke fritidsbolig. Det er uten betydning om man eier hele eller bare deler av boligen. Det skilles heller ikke på hvordan man fikk boligen, slik at både kjøp og arv er noe som rammes av forslaget. Tidspunktet som er avgjørende for om man får BSU-fradrag eller ikke settes til 31.12 i inntektsåret. Så dersom man overtar bolig i løpet av året vil man ikke ha krav på fradrag for BSU fra 2021.

Formålet med innstrammingen er å målrette sparingen for å stimulere til kjøp av egen bolig, og ikke utelukkende for å motivere unge under 33 år til økt sparing. Det er beregnet at rundt en tredjedel av alle som kjøper sin første bolig beholder BSU-sparingen, og jo eldre man blir, desto flere boligeiere er det som mottar BSU-fradrag.

Samtidig utvides det årlige sparebeløpet med 2 500 kroner, slik at man nå kan spare opp til 27 500 kroner per år. Dette vil da gi et fradrag i skatten på 5 500 kroner

Det er ikke foreslått endringer i maksimal sparing. Dette innebærer at det fortsatt er en grense på 300 000 kroner som man kan spare opp på BSUen.

Kjøp av aksjer i arbeidsforhold

Ansatte har i dag mulighet til å kjøpe aksjer i arbeidsgiverselskapet til en kurs lavere enn markedsverdien. Dette er i utgangspunktet skattepliktig som en naturalytelse, men det eksisterer et fritak dersom alle de ansatte tilbys muligheten til å kjøpe aksjer.

Tidligere har den enkelte ansatte hatt mulighet til å kjøpe aksjer med en rabatt på 20 % av markedsverdien, men ikke mer enn 5 000 kroner i rabatt.

Regjeringen foreslår nå å øke rabatten, slik at den ansatte kan få en rabatt på opp til 25 % av markedsverdi, og ikke mer enn 7 500 kroner i rabatt.

Dette vil gjøre det enda mer gunstig for de ansatte å investere i arbeidsgiverselskapet, noe som vi tror vil gjøre ordningen mer attraktiv både for arbeidsgivere og for de ansatte.

Renteinntekter som ekstrabeskattes

Dersom en personlig aksjonær har lån til selskapet, så blir rentene på dette lånet skattlagt ikke bare som alminnelig inntekt, men det ilegges i tillegg en ekstraskatt. Grunnlaget for beskatningen er faktiske påløpte renter etter skatt (skattesats på alminnelig inntekt) som overstiger en beregnet skjerming. Skjermingen beregnes månedsvis, og skjermingsrenten tilsvarer den som benyttes til å beregne skjermingsfradrag for aksjeinntekt.

Siden oppjusteringsfaktor for aksjeutbytte ble innført i 2016, har det blitt en differanse på samlet skatt på utbytte og på renter. Det er da mulighet for en lavere total beskatning ved å ta ut renter fra selskapet fremfor aksjeutbytte. Dette søkes nå korrigert, ved at marginalskatten på renteinntekter utover skjerming tilsvarer marginalskatten for aksjeinntekt utover skjerming.

Opsjonsordning i oppstartsselskaper

I 2018 ble det innført en gunstig ordning for beskatning av opsjoner i oppstartsselskaper.

Regjeringen mangler informasjon om hvor mange som faktisk benytter seg av ordningen. Med denne begrunnelsen foreslås det nå at oppstartsselskapene skal rapportere fødselsnummer, tidspunkt og antall opsjoner.

Datatilsynet har stilt spørsmål om formålet med rapporteringen kan oppnås uten at personene identifiseres. Finansdepartementet svarer at det er viktig at man får en slik identifisering for å kunne følge opp beskatningen av opsjonen som formue hos den enkelte og at ordningen med rapporteringsplikt kan utvides med sikte på forhåndsutfylling i skattemeldingen.

Gitt departementets svar synes den reelle begrunnelsen for innføringen av rapporteringsordningen å være å sikre en korrekt beskatning og ikke kun å vurdere de økonomiske fordelene som tilstås ved ordningen.

Endring i forfallsdatoer for forskuddsskatt

Det foreslås å utsette forfallsdatoen med én måned for andre og fjerde termin. Dette vil medføre at forskuddsskatten i større grad forfaller når inntekten faktisk er opptjent.

Formuesskatt

Økt verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler mv. 

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten på såkalt arbeidende kapital, herunder aksjer, driftsmidler mv. og næringseiendom til 45 %. Rabatten var 25 % i 2019 og ble økt til 35 % i 2020. 

Bakgrunnen for den økte rabatten er at redusert skatt på aksjer og driftsmidler mv. kan bidra til at private eiere i større grad kan investere i eksisterende og nye arbeidsplasser. Det blir også vist til at mange bedrifter er rammet av konsekvensene av den pågående koronapandemien.

Forenkling av verdsettelsesreglene for primærbolig, fritidseiendom og næringseiendom (terskelen i sikkerhetsventilen foreslås fjernet) 

Formuesverdiene av bolig, fritidseiendom og næringseiendom beregnes i utgangspunktet ved en sjablongmetode. Verdien fastsettes ved å multiplisere boligens areal med en beregnet gjennomsnittlig kvadratmetersats.

Eiere av primær- og sekundærboliger har mulighet gjennom en sikkerhetsventil til å få redusert den beregnede verdien til en lavere verdi dersom skattyter kan dokumentere at den beregnede omsetningsverdien overstiger 30 % (primærbolig og fritidsbolig) og 78 % (næringseiendom) av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

Regjeringen foreslår at terskelen for å bruke dokumentert verdi for bolig og næringseiendom fjernes, og at verdsettelsesrabattene ved bruk av dokumentert verdi settes lik rabattene ved bruk av beregnet omsetningsverdi.

Videre foreslås det en forenkling av reglene for næringseiendom ved at slik dokumentasjon
kan få virkning både for det aktuelle og de fire påfølgende inntektsårene. Ordningen skal være valgfri å benytte for skattyter.

Formuesverdi for boliger berørt av endret kommunestruktur

Det foreslås at berørte skattytere i en overgangsperiode kan bruke 2019-verdier beregnet etter SSB-modellen, justert for prisvekst etter 2019, som formuesgrunnlag fra inntektsåret 2020.

I lys av kommunesammenslåingene varsler Finansdepartementet om at de vil sette i gang et arbeid med å revidere verdsettelsesmodellen for bolig. Varigheten av overgangsregelen vil bli vurdert med bakgrunn av fremdriften i dette arbeidet

Økt verdsettelse av primærboliger med høy verdi

Primærbolig har en formell verdsettelsesrabatt på 75 %. Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av primærboliger med høy verdi. Det foreslås å redusere verdsettelsesrabatten for primærboliger til 50 % for den delen av verdien som overstiger 15 mill. kroner. Regjeringen ønsker ikke å skjerpe formuesskatten for boliger generelt, og det foreslås ingen endringer i verdsettelsesrabatten for boliger med en verdi under 15 mill. kroner.

Økt verdsettelse av fritidsboliger

Formuesverdien av fritidsbolig skal maksimalt utgjøre 30 % av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi (maksimalgrensen), men gir ikke nærmere regler om hvordan selve verdsettelsen skal skje. Som følge av etterslepet i formuesverdiene som har oppstått som følge av økte markedsverdier de siste årene, foreslår Regjeringen at formuesverdiene av fritidsboliger oppjusteres med 20 % fra 2020 til 2021. Eventuelle formuesverdier som overstiger maksimalgrensen på 30 % etter denne oppjusteringen, kan skattyter kreve nedsatt på vanlig måte.

3. Merverdiavgift og særavgifter

Unntaket for alternativ behandling foreslås opphevet fra 1. januar 2021

I dag er tjenester som gjelder alternativ behandling unntatt fra merverdiavgift når tjenesten ytes av utøvere som er registrert i registeret for utøvere av alternativ behandling.

I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen å fjerne dette unntaket og la tjenestene være omfattet av den alminnelige avgiftsplikten med alminnelig sats på 25 %. 

Selv om unntaket for alternativ behandling utført av alternative behandlere ikke foreslås videreført, vil enkelte typer alternativ behandling kunne være unntatt når de ytes av autorisert helsepersonell ettersom behandlingen vil kunne være omfattet av unntaket for helsetjenester.

Regjeringen har til vurdering om enkelte personellgrupper som per nå anses å være alternative behandlere, skal kunne bli autorisert som helsepersonell. Følgen vil i så fall være at disse settes i posisjon til å omsette unntatte tjenester etter unntaket for helsetjenester. Dette opplyses å gjelde osteopater og naprapater. I påvente av avklaring foreslår departementet at forslaget for osteopater og naprapater først gjøres gjeldende for tjenester som omsettes eller formidles fra og med 1. juli 2021.

Unntaket for kosmetisk kirurgi og behandling foreslås opphevet fra 1. januar 2021

I dag er omsetning og formidling av kosmetisk kirurgi og behandling avgiftsunntatt som helsetjeneste. I statsbudsjettet foreslås det å endre unntaket slik at slike tjenester blir avgiftsbelagt med alminnelig sats 25 % fra 1. januar 2021.

Inngrep og behandling som er medisinsk begrunnet samt helt eller delvis finansieres av det offentlige vil fremdeles være tjenester som er unntatt fra merverdiavgiftsloven.

Endret tidfesting av MVA ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri fra 1. januar 2021

Det foreslås å endre bokføringsforskriften, slik at det gis anledning til å utsette utstedelsen av salgsdokument til arbeidet er fullført. Et unntak fra dette foreslås dersom entreprenøren mottar en delbetaling som samsvarer med arbeidets fremdrift. I slike tilfeller skal entreprenøren utstede salgsdokument for det mottatte beløpet. 

Forslaget innebærer at omtvistede krav ikke innberettes til staten før levering. For nærmere informasjon se vår tidligere blogg om dette.

Redusert mva sats - ingen omtale av hvorvidt man forlenger reduksjonen i perioden 1. november til 1. januar. 

I statsbudsjettet fremgår det ikke om den lave merverdiavgiftssatsen på 6 % skal videreføres ut året. Normalt er denne på 12 %, men på grunn av koronasituasjonen valgte staten å sette satsen ned til 6 % i perioden 1. april til 31. oktober. Se vår tidligere blogg om satsreduksjonen her. 

Høyre og FrP har vært ute og erklært politisk vilje om å forlenge reduksjonen ut året, uten at dette har krystallisert seg i statsbudsjettet. Vi håper at Stortinget snarlig vil fatte vedtak om forlengelse av satsreduksjonen ut året, slik at næringsdrivende kan oppdatere satsen i sine system.

I budsjettet er det klart at den lave satsen foreslås satt til 12 % fra 1. januar 2021. 

Overgangsordning i forbindelse med avviklingen av 350-kronersgrensen

I statsbudsjettet for 2020 ble det vedtatt endring om å avvikle avgiftsfritaket for varesendinger fra utlandet av mindre verdi (350-kronersgrensen). 350-kronersgrensen ble i den forbindelse avviklet i to steg. Se vår tidligere blogg.

• 1. januar 2020- 350-kronersgrensen ble fjernet for alle næringsmidler, varer som har særavgift og varer med restriksjoner. Dette innebærer også at plikten til å innberette og oppkreve merverdiavgift og eventuelle toll og særavgifter for disse varene inntrer fra første krone.
• 1. april 2020 - avvikles 350-kronersgrensen for alle andre varer. For disse varene ble det også innført en overgangsordning med deklarasjonsfritak for sendinger med verdi under 350 kroner inkludert frakt og forsikringer fra tilbyder (markedsplasser og nettbutikker) som ennå ikke er registrert etter den forenklede VOEC-ordningen. 

Det er foreslått å beholde overgangsordningen med deklarasjonsfritaket inntil videre. I EUs nye skattepakke for e-commerce er det også introdusert nye regler for mva-behandling av importerte varer (Import One Stop Stop - IOSS), se vår blogg om dette. IOSS-regimet som har klare likhetstrekk med VOEC-reglene i Norge blir også utsatt til 1. juli 2021.

Særavgifter

Særavgiftene skal i hovedsak gi staten inntekter og bidra til å prise samfunnets kostnader ved bruk av helse- og miljøskadelige produkter. I hovedsak legges særavgifter på produksjon eller import av bestemte varer og ved miljøskadelige utslipp. Generelt foreslår regjeringen i budsjettet for 2021 en prisjustering på avgiftssatsene. Regjeringen følger også opp den varslede økningen av CO2-avgiften. Nedenfor vil vi omtale noen av forslagene:

Øking av engangsavgiften fra 1. januar 2021

Engangsavgiften ved registrering av nye kjøretøy foreslår regjeringen å endre. Blant annet ved å øke satsene i CO2-komponenten for personbiler og varebiler, samt stramme inn vektfradraget for ladbare hybridbiler. Ved å øke satsene i CO2-komponeten ønsker regjeringen å styrke intensivene til å velge null- og lavutslippsbiler. Ved å stramme inn på vektfradraget på ladbare hybridbiler ønsker regjeringen blant annet å øke intensivene for å kjøpe elbil i stedet for hybridbil. Det foreslås også å øke kravet til elektrisk rekkevidde for å få maksimalt vektfradrag i engangsavgiften fra 50 km til 75 km, noe som skal stimulere til å velge biler med lengre rekkevidde. 

Innføring av trafikkforsikringsavgift på Elbiler fra 1. mars 2021

Elbilers fritak for trafikkforsikringsavgift (tidligere kjent som «årsavgiften») foreslås fjernet for elbiler hvor forsikringen fornyes eller begynner å løpe fra 1. mars 2021. Regjeringen foreslår nå at elbiler skal betale lik sats som for motorsykler. Forslaget innebærer at det fortsatt vil være billigere med en elbil, men at fordelen reduseres. 

Avgift på forbrenning av avfall

Regjeringen foreslår å innføre en avgift på forbrenning av avfall på 149 kroner per tonn CO2. Avgiften skal ikke omfatte kvotepliktige forbrenningsanlegg og det foreslås et fritak for utslipp av CO2 ved forbrenning av farlig avfall og ved forbrenning av avfall dersom CO2 fanges og lagres. Regjeringen ønsker på denne måten å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser. Videre skal avgiften bidra til å redusere andre miljøskader fra avfall samt bidra til en forsvarlig håndtering av farlig avfall. 

Avgiftsreduksjon på lettbrus fra 1. juli 2021

Som en oppfølging av NOU 2019:8 “Særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer” foreslår Regjeringen at avgiften på alkoholfrie drikkevarer differensieres etter sukkerinnhold fra 1. juli 2021. Forslaget innebærer at det innføres flere satser, slik at drikkevarene med høyest sukkerinnhold reelt sett får uendret avgift, mens avgiften reduseres for produkter som har mindre sukkerinnhold eller kun er tilsatt kunstig søtstoff. Hensikten er at avgiften i større grad skal ivareta helse- og ernæringsmessige formål. 

4. Kraftbeskatning

For å motivere til økte kraftinvesteringer foreslår regjeringen endringer i grunnrenteskatten for vannkraftnæringen gjennom innføring av en kontantstrømsskatt for nye investeringer. Etter dagens regler kommer næringens investeringskostnader til fradrag gjennom avskrivninger over en periode på inntil 67 år (samt gjennom den mye diskuterte friinntekten). Regjeringen foreslår nå at kraftforetakene skal kunne utgiftsføre sine investeringskostnader umiddelbart, og ikke over tid som etter dagens regler. Endringen er ment å styrke selskapene likviditet når de investerer både i nye kraftverk og i oppgraderinger av eksisterende. Kraftskattenes inntektsside påvirkes ikke av forslaget.

Med investeringskostnader siktes det til kostnader både til nye kraftverk, reinvesteringer, opprustninger og utvidelser. Forslaget gjelder imidlertid kun investeringskostnader som er knyttet til vannkraftproduksjon og som er aktiveringspliktige i grunnlaget for alminnelig inntekt fra og med 1. januar 2021. For investeringskostnader som er aktiveringspliktige før 1. januar 2021 beholdes dagens modell med avskrivninger og friinntekt.

Forslaget medfører ingen endring i grunnrenteskattens innslagspunkt. Grunnrenteskatten vil fortsatt beregnes for kraftverk med "samlet påstemplet merkeytelse" på 10 000 kVA eller mer. Isolert sett åpner forslaget derfor for tilpasninger der investeringskostnader fradras mens kraftverket er del av grunnrenteskatteordningen, før "samlet påstemplet merkeytelse" reduseres til under 10 000 kVA og kraftverket dermed går ut av grunnrenteskatten. For å motvirke slike tilpasninger foreslår regjeringen regler om tilbakebetaling av dersom kraftverket ikke lenger omfattes av grunnrenteskatten.

Det foreslås ikke endringer i de alminnelige skattereglene for kraftforetak eller i reglene om naturressursskatt, konsesjonskraft eller konsesjonsavgift. Endringen i grunnrenteskatten vil påvirke beregningen av formuesverdi for formues- og eiendomsskatteformål, men regjeringen antar at påvirkningen vil ha begrenset betydning.

5. Andre endringer som er foreslått i skatte- og avgiftsreglene med provenyvirkning i 2021

• Innslagspunktet i trinnskattens trinn 3 reduseres med 2 600 kroner. 
• Reduksjon i trinnskatten med 0,2 % i trinn 1 og 2.
• Økning av satsen i minstefradraget for lønn/trygd og pensjon med 1 prosent.  
• Arveavgiften for dødsfall som inntraff før 2014, oppheves.
• Maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom reduseres fra 5 til 4 promille. 
• Reindriftsfradraget økes til samme nivå som jordbruksfradraget. 
• Anlegg i reindriftsnæringen fritas fra eiendomsskatt på lik linje med jordbruks- og skogbrukseiendom.
• Personfradraget lønnsjusteres. 
• Enkelte beløpsgrenser i skattesystemet holdes nominelt uendret. Dette gjelder blant annet fagforeningsfradraget, kilometersatsene i reisefradraget, foreldrefradraget, den skattefrie nettoinntekten og formuestillegget i skattebegrensningsregelen, særskilt fradrag i tiltakssonen i Troms og Finnmark, fisker- og sjømannsfradragene. 
• Det innføres en produksjonsavgift i havbruksnæringen i tråd med forslaget fremmet i Revidert nasjonalbudsjett 2020. 
• Overgangen til nye CO2-verdier basert på WLTP i engangsavgiften for varebiler gjennomføres provenynøytralt. 
• Toll på roser fra GSP+-land avvikles. 
• Satsene i CO2-avgiften på naturgass og LPG, elavgiften og grunnavgiften økes slik at de samsvarer med minstesatsene i enerigiskattedirektivet.
• Sektoravgiften for tobakksnæringen økes. 
• Kontroll- og tilsynsavgiften for akvakulturanlegg økes. 
• Det innføres en kontrollavgift for fiskeflåten.

                                                                         ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Cornelius K. Rieber-Mohn, Erik Stenvik Granly, Henrik Smeby, Jennifer Wong, Kjetil Øpstad, Lars Walby, Marit Barth, Mats Hennum Johanson, Mats Hestad, Ronja Sommer, Ståle Wangen og Torbjørn Stokke.