<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Skatte- og avgiftsnyheter i statsbudsjettet for 2022 - gunstig for ansatte å investere i arbeidsplassen og andre nyheter

‹ Tilbake til artikler

Statsbudsjettet for 2022 ble lagt frem kl 10.00 i dag. Her følger en oversikt over de viktigste endringer på skatte- og avgiftsområdet. Vi har delt nyhetene under hovedtemaene
1) Personbeskatning 2) Næringsbeskatning 3) Merverdiavgift og 4) Særavgifter. Det er ingen store “bomber” innenfor skatt og avgift i budsjettet fra den avtroppende regjeringen, men forslag som for hver enkelt bransje kan være svært viktige. Det blir spennende å se om morgendagens regjeringsplattform har noen konkrete indikasjoner på den nye regjeringens planer innenfor skatte- og avgiftsområdet.

1. Personbeskatning

Nytt fradrag for å stimulere unge til å jobbe

Det er forslag om å innføre et fradrag på 23 500 kroner for at unge mellom 17 og 29 år skal stimuleres til å komme ut i arbeid. Dette vil kunne redusere skatten med opptil 5 170 kroner. For inntekter over 535 000 kroner vil man ikke lenger kunne ha noen skattemessig fordel ved forslaget.

For inntekter opp til 300 000 kroner mottar man rundt 5 500 kroner i lavere skatt med dette fradraget enn uten. Forslaget har som formål å få flere i arbeid, ved at det blir enda mer attraktivt å arbeide og motta lønn fremfor å motta trygdeytelser.

Det blir gunstig for ansatte å investere i sin arbeidsplass

Ansatte har i dag mulighet til å kjøpe aksjer i arbeidsgiverselskapet til en kurs lavere enn markedsverdien. Dette er i utgangspunktet skattepliktig som en naturalytelse, men det eksisterer et fritak dersom alle de ansatte tilbys muligheten til å kjøpe aksjer.

Tidligere har den enkelte ansatte hatt mulighet til å kjøpe aksjer med en rabatt på 25 % av markedsverdien, men ikke mer enn 7 500 kroner i rabatt.

Regjeringen foreslår nå å øke rabatten, slik at den ansatte kan få en rabatt på opp til 30 %, mens beløpsgrensen holdes uendret på maksimalt 7 500 kroner i rabatt.

Dette vil gjøre det enda mer gunstig for de ansatte å investere i arbeidsgiverselskapet, noe som vi tror vil gjøre ordningen mer attraktiv både for arbeidsgivere og for de ansatte.

Leie til eie-ordning utvides

Leie til eie er en ordning som ligger mellom det å leie og det å kjøpe en bolig, ved at man kjøper en del av boligen og så leier den andre delen for en gitt periode. Prisstigningen i leieperioden vil tilfalle leier, og slik fungerer som egenkapital når man etterhvert kan kjøpe hele boligen.

Regjeringen foreslår at det skal bli enklere å komme inn på boligmarkedet ved at reglene for leie til eie av bolig blir lempet på. Dette vil muliggjøre særlig førstegangskjøpere og vanskeligstilte med å få innpass i borettslag, da utbygger nå vil kunne stille opptil 30 % av boligmassen til rådighet for denne typen ordning, fremfor bare 15 % som var tidligere begrensninger.

Reisefradrag forenkles ved fast sats per kilometer

Nå vil du kunne få fast fradrag på 1,65 kroner per kjørte kilometer, og de tidligere reglene om 1,56 kroner per kilometer opp til kjørte 50 000 km, og deretter en reduksjon til 0,76 kroner per kilometer oppheves.

Dette vil særlig komme de som har lang reiseavstand til gode, både i Norge og personer bosatt i andre EØS-land.

I tillegg gjøres det endringer i bunnbeløpet før man innvilges fradrag. I 2021 var denne satsen lik for alle med 23 900 kroner, slik at det først ble gitt fradrag dersom man kjørte over denne grensen. Forslaget nå går ut på å dele opp om man er bosatt i en kommune med høy eller lav sentralitet. De fleste vil fortsatt ha et bunnbeløp på 23 900 kroner, mens de som bor lite sentralt vil kun ha et grunnbeløp på 14 000 kroner før man kan få fradrag.

Ansatteopsjoner i oppstartsselskaper kan få opsjoner til en verdi av 3 mill. kroner

Det har vært egne regler for skattlegging av opsjoner til ansatte i oppstartsselskaper. Denne ordningen har hverken vært hensiktsmessig utformet eller blitt mye brukt, og nå har Regjeringen foreslått en løsning som kan gjøre denne mer attraktiv.

De alminnelige reglene for opsjoner i ansettelsesforhold går ut på at differansen mellom markedsverdien på aksjen ved innløsningstidspunktet og det den ansatte betaler for aksjen anses som lønn og skattlegges ved innløsningen av opsjonen. Dette blir også inngangsverdien på aksjene.

Forslaget innebærer at opsjonene ikke blir skattlagt som lønn ved innløsningen av opsjonen. Hele skattleggingen skjer først ved salget av aksjene. Dette vil gjøre det mulig for den ansatte å beholde aksjene i selskapet fremfor å selge disse for å dekke skatten av opsjonsfordelen.

Verdien av opsjoner som blir gitt til de ansatte kan være opp til 3 mill. kroner, og de ansatte vil ikke skattlegges når opsjonen innløses. Det er først når aksjene selges at skatteplikten inntrer. Det vil da ikke bli lønnsbeskatning, men kun kapitalbeskatning av verdistigningen.

Det er et krav om at innløsningsverdien ikke er lavere enn markedsverdien av aksjene på tildelingstidspunktet. Dette innebærer at om den ansatte får tildelt aksjer til en verdi av 100, og disse har en verdi på 200 på innløsningstidspunktet tre år etterpå, så må den ansatte betale 100 for aksjene. Den resterende kursøkningen får en utsatt skattlegging, og skatten blir ilagt når den ansatte selger aksjene.

Dersom opsjonen angir en lavere verdi enn markedsverdien på tildelingstidspunktet, vil man ikke kunne nyttiggjøre seg disse reglene, men havner under de ordinære reglene for opsjonsbeskatning i arbeidsforhold.

Det er flere vilkår knyttet til selskapet og den ansatte for at man kan bruke disse reglene, for eksempel er det krav til selskapet om å være maksimalt 10 år gammelt, ha opptil 50 årsverk, ikke ha over 80 mill. kroner i driftsinntekter eller balansesum. Den ansatte må være ansatt i bedriften og jobbe minst 25 timer i uken fra tildeling til opsjonen innløses, og han kan heller ikke eie mer enn 5 % av selskapet.

Til tross for disse begrensningene, tror vi at disse reglene vil gjøre det mye mer attraktivt for både oppstartsbedrifter og bedrifter i vekst å tilby opsjoner til de ansatte. I tillegg blir reglene mer internasjonalt harmonisert ved at dette forslaget er på linje med hvordan dette gjøres i andre land.

Formuesskatt settes ned for arbeidende kapital, men økes for dyre boliger

Satsen for verdsetting av aksjer blir foreslått satt ned fra 55 % til 50 %, som gjør at det blir lavere formuesskatt å betale.

I tillegg vris insentivet fra å eie egen bolig, ved at formuesverdien settes til 25 % av markedsverdi på boligen man bor i, kun skal gjelde opp til en boligverdi på 15 mill. kroner. Dette vil særlig påvirke dem som bor i Oslo-regionen, på grunn av den høye prisveksten de senere årene. Forslaget går ut på at det gis 25 % verdsetting opp til 15 mill. kroner, men at verdien utover det verdsettes til 50 %.

Som følge av dette vil en bolig til 20 mill. kroner, som for 2021 hadde en formuesverdi på 5 mill. kroner, nå få en verdi på 6,25 mill. kroner. Med en sats på 0,85 % i formuesskatt, vil skatten øke med 8 825 kroner fra 42 500 kroner til 51 325 kroner.

2. Næringsbeskatning

Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

Basert på EFTA-domstolens rådgivende uttalelse av 13. september 2017, slo Høyesterett i Yara-dommen (HR-2019-140-A) fast at det i de norske konsernbidragsreglene må innfortolkes en fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap hjemmehørende innenfor EØS når bidraget dekker «endelig tap» i datterselskapet. For å sikre at konsernbidragsreglene ikke strider mot EØS-retten, foreslår departementet at denne begrensede fradragsretten lovfestes.

Ettersom en generell fradragsrett for konsernbidrag til utenlandske selskaper medfører muligheten for reduksjon av det norske skattegrunnlaget, vil den nye bestemmelsen kun være av det omfang som EØS-retten krever. Departementet ønsker å benytte ordlyden «endelig underskudd» fremfor «endelig tap».

Av høringsnotatet fremgår at det med «endelig underskudd» siktes det til at det ikke er, har vært eller kan bli mulig for datterselskapet eller noen annen å få fradrag for underskuddet i den stat datterselskapet er hjemmehørende. Et ytterligere vilkår er at det senest etter utgangen av inntektsåret konsernbidraget skal ytes, er igangsatt en likvidasjonsprosess for datterselskapet. Datterselskapet skal som hovedregel likvideres innen utgangen av inntektsåret etter året for det endelige tapet.

I høringsnotatet ble det foreslått at det heller ikke gis fradrag for underskudd som er fremført fra tidligere inntektsår. Departementet åpner imidlertid nå for at underskudd fra tidligere år kan anses som "endelig" og dermed gi fradragsrett. 

Fradragsretten skal ikke gjelde for et selskap som senere har blitt fusjonert inn i et konsernselskap. Størrelsen på fradraget kan ifølge forslaget ikke overstige det laveste beløpet av tapet beregnet etter hhv. norske skatteregler og skattereglene i datterselskapets hjemstat. Departementet foreslår også at det fastsettes særlige regler for beregningen av størrelsen på fradraget.

Det foreslås at endringene trer i kraft umiddelbart, og med virkning fra 2021.

Grunnrenteskatt for vannkraft – fradrag for selskapsskatt

Fra og med 1. januar 2021 ble det innført kontantstrømbasert grunnrenteskatt som innebærer at kraftforetakene kan utgiftsføre sine investeringskostnader ved fastsettelse av grunnrenteinntekten direkte, les mer om dette her.

For å sikre at kontantstrømskatten skal virke nøytralt, altså at grunnrenteskatt og selskapsskatt til sammen ikke skal skape større vridning enn det selskapsskatt skaper for næringsvirksomhet som ikke er grunnrenteskattepliktig, må det gjøres en korrigering for selskapsskatten i grunnrenteinntekten. Denne problemstillingen ble kun kort omtalt i Prop. 1 LS (2020-2021), men ikke endelig avklart. Den 11. mai 2021 ble forslag til modeller for en slik korrigering sendt på høring. Basert på denne høringen foreslås det nå innført en sekvensiell beregningsmetode for selskapsskatt og grunnrenteskatt, hvor det korrigeres for selskapsskatt i grunnlaget for grunnrenteskatt.

Forslaget innebærer at man først beregner selskapsskatten for kraftproduksjon («grunnrenterelatert selskapsskatt»), og at denne beregnede grunnrenterelaterte selskapsskatten deretter kan fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatten. Med grunnrenterelatert selskapsskatt menes kun inntekter og kostnader som kan tilskrives kraftproduksjonen, og altså ikke den samlede selskapsskatten der selskaper også driver annen virksomhet enn kraftproduksjon.

Når grunnrenterelatert selskapsskatt kan fradragsføres i grunnrenteskatten medfører dette at skattegrunnlaget i grunnrenteskatten blir lavere, og det er derfor også foreslått at grunnrenteskattesatsen oppjusteres fra 37 % til 47.4 % for å videreføre den samme effektive marginalskatt som i dag på 59 %.

Forslaget vil medføre en rekke praktiske konsekvenser for kraftselskapene hvis det blir vedtatt, herunder at selskapsskatt må beregnes separat for hvert enkelt kraftverk for å sikre korrekt grunnlag for eiendomsskatt, og eventuell negativ grunnrenterelatert selskapsskatt må fremføres og tas til reduksjon i positiv selskapsskatt i fremtidige år. Det er også foreslått justeringer av friinntektsrenten og skatteposisjoner knyttet til fremførbar negativ grunnrente fra før 2007, samt presiseringer om hvordan man skal forholde seg til fremførbart underskudd fra før 2021 i beregning av selskapsskatten. Vi vil komme tilbake med et eget blogginnlegg som omtaler forslaget i litt mer detalj, og også ta for oss noen av høringsinnspillene som kom inn og hvordan departementet har respondert på disse.

Det foreslås at endringene trer i kraft umiddelbart, og med virkning fra 2021.

Særavgift på landbasert vindkraft

Regjeringen foreslår å innføre en produksjonsavgift for landbasert vindkraft. Forslaget er utformet som en særavgift på 1 øre per produsert kWh, som deretter fordeles til vertskommunene basert på vindkraftverkenes plassering. Forslaget er i hovedsak basert på modellen foreslått i revidert nasjonalbudsjett for 2021. Det foreslås at det skal vurderes nærmere hvordan overføringene til vertskommunene skal administreres og fordeles.

Avgiften begrenses til å omfatte vindkraftverk som er konsesjonspliktige etter energilovgivningen. Videre faller vindkraftverk til havs utenfor forslagets anvendelsesområde. Denne avgrensningen reiser spørsmål om forslaget kan innebære statsstøtte for havbasert vindkraft i henhold til EØS-avtalen, som bør avklares med EFTAs overvåkningsorgan før avgiften trer i kraft. Det er derfor foreslått at avgiften vil tre i kraft fra den tid departementet bestemmer. Det er ikke avklart om avgiften vil får virkning for inntektsåret 2022 eller først fra 2023.

Vindkraftproduksjon er i dag i liten grad omfattet av særskilte skatteregler. Næringen er subsidiert gjennom gunstige avskrivningsregler for driftsmidler ervervet til og med inntektsåret 2021 samt elsertifikatregimet. I tillegg kan kommuner velge å utskrive eiendomsskatt på vindkraftverk. Innføringen av en produksjonsavgift kan i så måte sies å representere et steg i retning av et særskilt skatteregime for vindkraftprodusenter.

Omlegging av særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt

Departementet sendte 3. september 2021 et forslag på høring om å legge om særskatten for
petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt fra inntektsåret 2022. Høringsfristen er 3. desember 2021. Departementet legger opp til at forslaget fremmes for Stortinget i en egen lovproposisjon våren 2022. Du kan lese mer om forslaget i vår tidligere blogg her.

Endringer i rederiskatteordningen

Norske aksje- og allmennaksjeselskaper kan velge å tre inn i rederiskatteordningen. I grove trekk innebærer dette at skipsfartsinntekter ikke beskattes i Norge. Netto finansinntekter skal derimot bli gjenstand for skatt. I tillegg er rederiselskapene pliktige for en særskilt tonnasjeskatt. Innenfor rederiskatteordningen kan ikke selskapene drive annen virksomhet enn den som er nærmere angitt som tillatt i ordningen.

I budsjettet følger regjeringen opp vedtak fra Stortinget om å innføre adgang til selskaper innenfor rederiskatteordningen til å drive visse typer skipsfartsrelaterte aktiviteter som i dag ikke er tillatt innen rederiskatteordningen. Formålet med endringene er å gi aktørene innenfor ordningen en større grad av fleksibilitet enn dagens regelverk åpner for. Slik delt virksomhet i særskatteregimet innebærer at rederiskatteordningen må igjennom en ny notifikasjonsprosess i ESA. Regjeringen foreslår videre at endelig lovforslag ikke fremlegges for Stortinget før godkjenning fra ESA er gitt.

Presisering om fradrag for NOKUS-deltakere

I revidert nasjonalbudsjett for 2021 ble det innført regler om skattefradrag for NOKUS-deltakere i de tilfeller der NOKUS-selskapet betaler kildeskatt på renter og royalty mv, og deltakeren blir NOKUS-beskattet for samme inntekt. Regelen er for å hindre dobbeltbeskatning. Fradraget til deltakeren gis i dag for en forholdsmessig del av den skatten selskapet “har betalt”. Selskapet kan derimot i inntil 3 år søke refusjon hvis det har betalt for mye skatt der skatteavtalen reduserer satsen. Dersom deltakeren har fått fradrag etter høy sats, må det eventuelt gis regler om at også dette fradraget skal etterjusteres. Det vil være administrativt krevende, og departementet foreslår å forhindre dette gjennom at deltakerens fradrag er begrenset til skattesatsen i skatteavtalene.

Klargjøring om søksmålsadgang

Finansdepartementet foreslår en klargjøring av reglene slik at det tydelig kommer frem at skatteforvaltningsloven uttømmende regulerer hvilke saker det kan anlegges søksmål om, uten henvisning til tvisteloven. Det foreslås også én felles søksmålsfrist på seks måneder som gjelder alle avgjørelser som det kan reises søksmål om etter skatteforvaltningsloven. I tillegg foreslås det at søksmålsfristen løper fra tidspunktet for et eventuelt avvisningsvedtak fra skattemyndighetene, for å hindre at søksmålsfristen går tapt under klagebehandling.

Skattlegging av internasjonale selskap

Regjeringen legger til grunn i statsbudsjettet at anmodningsvedtak nr. 1141 (2020-2021) er fulgt opp, da Norge har tatt en aktiv rolle i det internasjonale samarbeidet som har som mål å sikre et regelverk for effektiv skattlegging av internasjonale teknologiselskaper. En internasjonal avtale om skattlegging av store multinasjonale selskap ble inngått den 8. oktober 2021 i OECD/G20-forumet «Inclusive Framework», du kan lese mer om avtalen her. Reglene skal etter planen bli tatt inn i intern lovgiving i løpet av 2022, med virkning fra 2023.

Eierbeskatning

Endringene i norsk skatterett de siste årene, blant annet lavere selskapsskatt, økt utbytteskatt og redusert formuesskatt, har i følge forslaget til statsbudsjettet 2022 lagt til rette for flere investeringer i norske bedrifter og flere lønnsomme arbeidsplasser. Det er nedsatt et utvalg som skal vurdere helheten i det norske skatte- og avgiftssystemet, og utredningen skal leveres 1. november 2022.

3. Merverdiavgift

Mva knyttet til alternativ behandling - akupunktur blir avgiftspliktig

Fra 1. januar 2021 ble det innført avgiftsplikt på omsetning og formidling av alternativ behandling. Ikrafttredelsen av avgiftsplikten har imidlertid blitt utsatt for naprapati, osteopati og akupunktur.

Det er foreslått endringer i helsepersonelloven som gjør at naprapater og osteopater kan søke om autorisasjon som helsepersonell når endringene vedtas. Lovforslaget gjelder ikke akupunktører og akupunktur blir derfor avgiftspliktig fra 1. januar 2022.

For osteopater og naprapater gis det ytterligere utsettelse av ikrafttredelse av avgiftsplikten. Utsettelsen vil gjelde til 1. juli 2022 og kun de som søker om autorisasjon innen 2 måneder etter at de nødvendige endringene i helsepersonelloven er vedtatt.

Tidfesting av mva ved bygge- og anleggsvirksomhet

Stortinget har bedt Regjeringen om å legge frem forslag til regelendringer som suspenderer plikten til å innberette og innbetale mva ved omtvistede krav i bygge- og anleggsbransjen.

Finansdepartementet fraråder en slik endring, blant annet begrunnet i at det vil innebære en særbehandling av denne bransjen og således kan bli ansett som statsstøtte etter EØS-regelverket. I tillegg mener departementet at en tvist om sluttoppgjøret i kontraktsforhold av en viss varighet og størrelse, ikke er unikt for bygge- og anleggsbransjen, men at næringsdrivende generelt som kommer i en situasjon der et krav er omtvistet, vil ha likviditetsutfordringer som følge av plikten til å innrapportere og betale merverdiavgiften.

Siden Stortinget har bedt departementet om forslag til endringer i regelverket i tråd med anmodningen, er det utarbeidet et forslag til hvordan en slik regel kan se ut. Departementet foreslår at det gjøres endringer i bokføringsforskriften § 8-1-2a som presiserer når bygge- og anleggstjenester skal faktureres. Det foreslås et nytt annet ledd som kan lyde som følger:

«For omtvistede krav kan utstedelse av salgsdokument utsettes når det objektivt sett er rimelig tvil om kreditor har rett på vederlaget. Blir et omtvistet krav avklart eller betalt helt eller delvis, skal salgsdokument for kravet som er avklart eller betalt, utstedes snarest og senest innen en måned.»

Videre påpeker departementet at en eventuell slik endring ikke bør gjelde for nærstående parter, i tillegg til at det vil være behov for å definere hva et “omtvistet krav” er.

MVA på skadeforsikring - vurderes av Finansdepartementet

I tråd med signalene som ble gitt i statsbudsjettet for 2019 har departementet arbeidet videre med å se på konsekvensene av å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget til å omfatte skadeforsikring. Utgangspunktet er fortsatt at skadeforsikring er egnet for merverdiavgiftsplikt, og at merverdiavgift bør erstatte finansskatten for denne sektoren.

Utvidelse av mva til å omfatte skadeforsikring krever fortsatt mer utredning bla av hensyn til hvilke forsikringer som skal omfattes, beregningen av grunnlaget for avgiften, samt grenseoverskridende elementer. Departementet varsler at de vil jobbe videre med forslaget.

4. Særavgifter

Særavgiftene skal gi staten inntekter, men også være et virkemiddel for å prise kostnader ved helse- og miljøskadelige aktiviteter og for å påvirke atferd i en ønsket retning. I hovedsak legges særavgiftene på produksjon eller import av bestemte varer og ved miljøskadelige utslipp. Generelt foreslår regjeringen i budsjettet for 2021 en prisjustering av avgiftssatsene. Regjeringen følger imidlertid opp tidligere budsjett ved å øke enkelte miljøavgifter, bl.a CO2-avgiften. Under vil vi kort omtale noen av forslagene.

El-avgiften

Regjeringen foreslår å redusere den alminnelige avgiftssatsen med 1,5 øre. Reduksjonen i el-avgiften vil komme de fleste husholdninger til gode.

Veibruksavgiften

Veibruksavgiften omfatter en rekke ulike typer drivstoff, bla. bensin, mineralolje/diesel, bioetanol, biodiesel, LPG og naturgass. Målt etter energiinnhold varierer avgiftsnivået mellom de ulike drivstoff-typene. Regjeringen har som mål at avgiftssatsene i veibruksavgiften, målt etter energiinnhold, skal utjevnes. De foreslår derfor å prisjustere disse.
.
Elektrisitet, hydrogen og biogass er ikke omfattet av veibruksavgiften. Økt bruk av el-biler fører til at statens inntekter fra veibruksavgiften reduseres. Regjeringen har derfor gitt Skattedirektoratet og Statens vegvesen i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt for utredning av fastsetting og innkreving av veibruksavgift og bompenger. Forprosjektet skal gjennomføres i løpet av halvannet år.

CO2-avgiften

Avgiftene på utslipp av klimagasser i Norge er blant de høyeste i verden. De senere år er fritak og reduserte satser avviklet for å nå klimamålene. Regjeringen foreslår nå å øke CO2-avgiften for bensin, mineralolje, ikke-kvotepliktig luftfart, naturgass og LPG med 28 %.

Veksthusnæringen har idag et fritak for CO2-avgift på naturgass og LPG, men regjeringen foreslår å innføre en CO2-avgift som tilsvarer 20 % av ordinær avgift. Regjeringen gir næringen noe tid til å tilpasse seg og det tas sikte på en opptrapping av CO2-avgiften for veksthusnæringen frem til 2026, da det tas sikte på å innføre full avgift.

Regjeringen har tidligere varslet at de vil trappe opp avgiftene på kvotepliktige utslipp av klimagasser fra petroleumsvirksomheten og luftfarten. For å følge opp dette foreslår regjeringen å øke satsen for naturgass og mineralolje i CO2-avgiften for petroleumsvirksomheter på kontinentalsokkelen med 15 %. Videre foreslås det å øke CO2-avgiften på mineralolje brukt i kvotepliktig luftfart med 5,4 %. Dette innebærer at CO2-avgiften på mineralolje til innenriks kvotepliktig luftfart økes til samme nivå som CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten.

Flypassasjeravgift

I mars 2020 ble flypassasjeravgiften midlertidig opphevet som en lettelse for flyselskapene under pandemien. Den midlertidige opphevelsen har blitt forlenget i flere runder og gjelder ut 2021.

I budsjettet foreslås det at avgiften gjeninnføres fra 2022 med en sats på 80 kr per passasjer for flygninger med sluttdestinasjon i Europa og 214 kr per passasjer for andre flygninger. Satsene tilsvarer de som gjaldt før pandemien, men er prisjustert til 2022-nivå.

Omregistreringsavgift og full trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgift) for elbiler

I 2018 ble det innført fritak for omregistreringsavgift for elbiler. Samtidig ble trafikkforsikringsavgiften satt til 0,- for elbiler som del av regjeringens klimaplan om at det bare skal selges nullutslippsbiler fra 2025. For å begrense fallende inntekter fra bilavgiftene som følge av omlegging av bilparken, foreslår regjeringen nå å fjerne fritaket for elbiler i 2022. I tillegg foreslår regjeringen å innføre full trafikkforsikringsavgift for elbiler.

Engangsavgift for ladbare hybridbiler

For å styrke insentivet til å kjøpe nullutslippsbiler, foreslår regjeringen å redusere avgiftsfordelen som ladbare hybridbiler har i engangsavgiften. Engangsavgiften for personbiler beregnes på grunnlag av vekt, Co2-utslipp og NOx-utslipp. Ladbare hybridbiler har hatt en særfordel i form av et vektfradrag for å kompensere for høyere vekt på grunn av batteri og elmotor. Regjeringen foreslår å redusere fradragssatsen fra 23 % til 15 %. For å kunne kreve fullt fradrag har det fra 2018 vært krav om elektrisk rekkevidde på 50 kilometer. Regjeringen foreslår nå å innføre krav om 100 km elektrisk rekkevidde for å få fullt fradrag.

                                                                       ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Cornelius Rieber-Mohn, Erik Stenvik Granly
Jacob Gjerdrum Nordby, Kjetil Øpstad, Lars Walby, Linn Katrin Hansen, Marit Barth, Mats Hennum Johanson, Pernille Abildsnes, Ronja Sommer, Silje Toftegaard, Synne Hangeland, Tom Birger Larsen og Torbjørn Sven Stokke.

Ståle Wangen

Ståle Wangen

Jeg heter Ståle Wangen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg leder PwC Norges avdeling for internasjonal skatt og jobber til daglig med å bistå norske og utenlandske virksomheter med skatteplanlegging, strukturering av kjøp og salg av virksomheter, internprising og andre spørsmål knyttet til bedriftsbeskatning i Norge og utlandet. Jeg har mer enn 20 års erfaring med skatterådgivning.

Skatteverdenen blir stadig mer internasjonal og kompleks. Ved kjøp og salg av varer og tjenester utenfor Norges grenser må norske virksomheter håndtere skatteregler både i utlandet og i Norge. PwC har kontorer i de fleste land og vi har et unikt nettverk av skatterådgivere som kan bistå med spesialkompetanse på de fleste områder. Jeg håper mine innspill kan gi deg en alternativ innfallsvinkel til ulike temaer enn hva tradisjonelle nyhetsbrev gir.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Ståle Wangen and I work as a partner and lawyer in PwC Tax and Legal Services in Oslo. I am head of PwC Norway’s international taxation services, and I have more than 20 years of experience assisting Norwegian and foreign businesses with tax planning, cross border restructuring, mergers and acquisitions (M&A), transfer pricing and other issues related to corporate taxation

Tax world is becoming more international and complex. Norwegian companies must increasingly handle tax rules abroad. PwC has offices almost all over the world and we have a unique network of tax advisors who can assist with expertise in most areas.

Please feel free to contact me if you have any questions, comments or input.

Marit Barth

Marit Barth

Jeg heter Marit Barth, og er partner/advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg har jobbet med mva for næringsdrivende og selskaper siden 2003 og har lyst til å blogge om mine erfaringer på dette området. Mitt mål er å gi deg informasjon, analyser og nyheter på en annen måte enn det du får gjennom nyhetsbrev og annen faginformasjon. Jeg håper også at jeg noen ganger klarer å inspirere deg, utfordre deg og kanskje provosere deg litt. Hvis du har synspunkter, innspill, kommentarer eller spørsmål til noe du leser eller ser her på bloggen blir jeg glad for å høre fra deg.

Velkommen til #norgesskatteblogg.

My name is Marit Barth and I am a lawyer and partner in PwC Tax & Legal Services. I have been working with VAT since 2003, and I would like to blog about my experiences in this area. My goal is to give you information, analyses and news in a different way than you get through newsletters. I also hope that I sometimes manage to inspire you. If you have input, comments or questions to something you read, I will be happy to hear from you.

Welcome to Norway’s Tax blog.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Forslag til ny lov om global minimumsbeskatning

I proposisjon til Stortinget den 24. november 2023, kom Finansdepartementet med et forslag til lov om suppleringsskatt på underbeskattet ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Store endringer i mva- justeringsreglene for utleie og leasing av personkjøretøy - forventet i kraft fra 1. juli 2024

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i merverdiavgiftsloven som har til uttalt hensikt å “gjøre reglene mer ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Renteoppgang kan gi betydelig skattebesparelse på næringseiendom

Ved fastsettelse av formuesverdien for utleid næringseiendom benyttes en kalkulasjonsfaktor som er beregnet basert på renten for ...

Les artikkelen