Skatte- og avgiftsnyheter i statsbudsjettet for 2024

Statsbudsjettet for 2024 ble lagt frem kl 09.00 i dag. Her følger en oversikt over de viktigste forslagene til endringer på skatte- og avgiftsområdet. Vi har delt nyhetene under hovedtemaene 1) Næringsbeskatning, 2) Personskatt, 3) Merverdiavgift, 4) Særavgifter, og 5) Andre forslag. 

Hovedinntrykket er at det er små endringer på skatte- og avgiftsområdet i årets budsjett. Det er kun ubetydelige endringer i skattesatser, bunnfradrag og beløpsgrenser for personer og bedrifter. På skatteområdet foreslår Regjeringen å utsette innføringen av den såkalte “monsterskatten” til 2025. Dette gjelder regler om særskilt beskatning av eiendeler av privat karakter som eies i selskap. Videre er det ikke foreslått regler om innstramminger i exit-skatten, som mange var spente på. Den globale minimumsskatten på 15 prosent for konsern med samlet omsetning på over 750 millioner EURO vil fremmes som en egen sak senere i høst og reglene vil få virkning fra inntektsåret 2024. På personskatteområdet legger Regjeringen opp til en utfasing av den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften på 5% for lønnsinntekter over 750 000 kroner. Grensen for denne ekstra avgiften heves til 850 000 kroner for 2024. På avgiftsområdet er det få endringer, men vi merker oss blant annet at det åpnes for at elektroniske aviser kan ha et større innhold av levende bilder og lyd enn tidligere. Når det gjelder kraftbeskatning foreslås det innført 35% grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024. I tillegg foreslås det omstridte høyprisbidraget på kraft å bli fjernet med tilbakevirkende kraft fra 1. oktober 2023.

1. Næringsbeskatning

Som nevnt innledningsvis legger Regjeringen opp til små endringer på bedriftsskatteområdet for inntektsåret 2024. Satser og beløpsgrenser videreføres uendret, med unntak av trygdeavgiften for næring som settes ned med 0,1 prosent for neste år, samt forslag om enkelte mindre justeringer i avskrivningsreglene. For enkelte næringer  legges det opp til særskilte endringer som er omtalt under. Det er også enkelte omtalesaker av interesse.

Regjeringen foreslår å starte utfasing av den midlertidige arbeidsgiveravgiften (ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønnsinntekter over 750 000. Fra 2024 vil innslagspunktet heves fra 750 000 til 850 000 kroner. Dette innebærer at det er færre arbeidstakere som vil bli omfattet av den ekstra avgiften.

Regjeringen planlegger å øke fribeløpet i arbeidsgiveravgiften fra 500 000 til 850 000 kroner per år. Dette forslaget er basert på Europakommisjonens forslag om å heve grensen for bagatellmessig støtte, som skal gjelde fra 1. januar 2024. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette forslaget avhenger av at forslaget om heving av grensen for bagatellmessig støtte blir vedtatt i EU.

Regjeringen foreslår å øke grensen for direkte utgiftsføring for kostnader knyttet til erverv av driftsmidler, fra 15 000 til 30 000 kroner. Dette gjelder også for avskrivning av restsaldoen.

Elvarebiler har nå blitt sterke konkurrenter i markedet. Som en del av departementets nyeste forslag, foreslås det å avvikle den økte avskrivningssatsen for elvarebiler, som tidligere var 30 prosent (sammenlignet med de vanlige 24 prosentene for varebiler). Denne endringen er planlagt å tre i kraft fra 2024.

Departementet sendte i april 2023 et forslag på høring om regelendringer knyttet til EBITDA-regelen mellom nærstående i skatteloven § 6-41 niende ledd, samt justering av hvilke typer konsernbidrag som skal trekkes fra i fradragsrammen etter skatteloven § 6-41 tredje ledd. Formålet med forslagene var å gjøre reglene mer robuste mot uønskede tilpasninger.

Basert på høringen, foreslår departementet i statsbudsjettet at netto konserninterne renteinntekter ikke regnes med ved beregning av netto rentekostnader når EBITDA-regelen mellom nærstående i § 6-41 niende ledd kommer til anvendelse for selskaper i konsern. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2024.

Regjeringen foreslår å lovfeste praksisen som har vært utviklet etter reglene om skattefrie omorganiseringer. De nye reglene vil omfatte fusjon og fisjon, omdanning og konserninterne overføringer. Der reglene tidligere har gitt finansdepartementet adgang til å gi samtykke til fritak for realisasjonsbeskatning i konkrete tilfeller, foreslås disse reglene å bli lovfestet, slik at unntak fra skattelovens regler om realisasjonsbeskatning i størst mulig utstrekning gis i form av lov eller forskrift, og ikke administrative vedtak. Reglene foreslås å tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2023.

Departementet foreslår å lovfeste skattefritak for enkelte typetilfeller. Dette vil gjelde skattefrie grenseoverskridende fusjoner for verdipapirfond (UCITS-fond), skattefri sammenslåing og deling av sparebanker med opprettelse av sparebankstiftelser og endring av reglene for skattemessig inngangsverdi på fusjon- og fisjonsordninger som oppstår i forbindelse med trekantfusjoner og -fisjoner (slik at inngangsverdien settes lik fordringens pålydende – dette vil innebære at det normalt ikke vil oppstå noen gevinst eller tap ved konvertering av slike fordringer).

Finansdepartementet sendte våren 2022 et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap på høring. Det ble tatt sikte på at de nye reglene skulle tre i kraft fra og med 2024. Regjeringen ønsker å arbeide videre med justeringer av det forslaget som ble sendt på høring, og fremmer ikke nå forslag til særregler for beskatning av privat konsum i selskap. Det tas i stedet sikte på å fremme et forslag til mer målrettede særregler i 2024, med ikrafttredelse i 2025.

I 2021 oppnådde man en politisk enighet om en såkalt topilarløsning, som består av to hoveddeler. Pilar 2 handler om å sikre en minimumsbeskatning av store, flernasjonale konsern. Det skal etableres et gulv slik at disse konsernene får en effektiv global selskapsskattesats på minimum 15 prosent. I Norge har et forslag om å innføre pilar 2-reglene i norsk rett nylig vært på høring. Departementet går nå gjennom høringssvarene, og regjeringen tar sikte på å senere i høst å legge frem en proposisjon
med forslag om å innføre en global minimumsbeskatning av store konserner med virkning fra og
med 2024. Innføringen av regelverket ventes ikke å gi skatteinntekter av betydning på kort sikt. Innføring av reglene vil imidlertid gi betydelige kostnader til implementering, rapportering og
etterlevelse, både for skattemyndighetene og de berørte skattyterne.

Grunnrentebeskatning for landbasert vindkraft, som ble foreslått høsten 2022 og senere utsatt, foreslås nå innført fra 2024.

Skatten er utformet som en kontantstrømskatt, hvor utgangspunktet er at det innrømmes umiddelbart fradrag for alle (nye) investeringer.

Skattesatsen er nedjustert fra de opprinnelige foreslåtte 40% til 35%. I tillegg er overgangsreglene for eksisterende vindparker forsøkt forbedret. Det skal innrømmes fradrag for historiske investeringer basert på saldoavskrivninger av inngangsverdien for driftsmidlene. I motsetning til det opprinnelige forslaget skal gjenstående inngangsverdi for eksisterende vindkraftanlegg beregnes som om avskrivninger var foretatt etter ordinære saldoavskrivningsregler, og ikke ta utgangspunkt i gjenstående (lave) inngangsverdier for driftsmidler som har vært gjenstand for akselererte avskrivninger. I tillegg innføres det en kompensasjon (venterente) knyttet til at ordinært avskrivningsfradrag vil komme over tid og ikke umiddelbart (som for nye investeringer i et kontantstrømbasert skattesystem).

Fradraget knyttet til “venterenten” skal fastsettes ut fra gjennomsnittet av de skattemessige verdiene av driftsmidlene pr. 1. januar og 31. desember i inntektsåret, multiplisert med en normrente fastsatt av departementet i forskrift.

Som for vannkraft legges det opp til inntektsføring basert på spotmarkedspriser, men avtaler med uavhengige parter inngått før 28. september 2022 skal etter forslaget respekteres og kontraktsprisen legges til grunn for disse. Det innføres også midlertidig unntak fra spotprising for standard fastprisavtaler og for kraftavtaler mellom uavhengige parter for nye prosjekter som inngås i perioden 2024–2030.

Departementet foreslår derimot ingen utbetalingsordning for negativ grunnrenteinntekt, slik det gjelder i vannkraftbeskatningen. I stedet vil negativ grunnrenteinntekt fremføres med risikofri rente og komme til fradrag i fremtidig positiv grunnrenteinntekt fra det enkelte vindkraftanlegg.

Ut over dette foreslås høyprisbidraget fjernet, samt at produksjonsavgiften økes til 2,3 øre/kWh som nærmere omtalt nedenfor.

For å omfordele mer av de ekstraordinært høye inntektene fra kraftproduksjon i deler av landet ble det høsten 2022 innført et høyprisbidrag for vannkraft (28. september 2022) og vindkraft (1. januar 2023). Regjeringen foreslår nå å avvikle høyprisbidraget med virkning fra og med 1. oktober 2023. Ettersom det bare er et forslag, må kraftprodusentene fortsette å innbetale avgiften til endelig vedtak forutsetningsvis er fattet i desember. For mye innbetalt avgift vil bli tilbakebetalt. 

For å legge til rette for kraftkrevende industri og forutsigbare kraftpriser, foreslås unntaket fra spotprising av industrikraftavtaler utvidet til også å omfatte avtaler fra 3 års varighet. Dette er i tråd med forslaget Finansdepartementet fremmet i juni i år, hvor tidsgrensen ble foreslått senket fra 7 til 3 år.

Forslaget er ment å tre i kraft fra 1. januar 2024.

Produksjonsavgiften for vindkraft ble innført i 2022 med særlig tanke på å kompensere vertskommunene for ulempene ved å huse vindkraft. Ved innføring var avgiften 1 øre/kWh. Fra 2023 ble avgiften økt til 2 øre/kWh og den foreslås nå økt til til 2,3 øre/kWh.

Regjeringen ble i mai 2023 bedt om å utrede forslag til innføring av grunnrenteskatt på havbruk til havs, men fastholder tidligere konklusjon om at det ikke blir innført slik grunnrenteskatt. Bakgrunnen for dette er at det i dag ikke foreligger studier som viser at havbruk til havs vil generere grunnrenteskatt. Regjeringen uttaler seg imidlertid ikke om en slik skatt vil innføres på et senere tidspunkt, og presiserer at regelverksutviklingen vil fortsette.

Videre har regjeringen foreslått at finansielle sikringskontrakter skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt på havbruk, for å likebehandle slike kontrakter med fysiske fastpriskontrakter.

Regjeringen har ikke knyttet ytterligere kommentarer til etableringen av et uavhengig et prisråd for å fastsette markedsverdien på merdkanten for laks ved merdkanten fra 2024. Departementet fortsetter følgelig arbeidet med å utrede forslaget om prisråd for havbruk.

Per dags dato har Norge ikke hjemmel til å skattlegge inntekter til utlendingers virksomhet og arbeid tilknyttet mineralvirksomhet, fornybare energiressurser eller karbonhåndtering utenfor den norske territorialgrensen til havs. Regjeringen foreslår å innføre en begrenset skatteplikt fra inntektsåret 2024 for utenlandske selskaper mm., som deltar i de ovennevnte næringene i 200-milsonen og på norsk kontinentalsokkel. Departementet understreker at det ikke foreslås å innføre grunnrenteskatt for noen av de aktuelle næringene.

Hjemlene som foreslås er bygget opp etter mønster fra petroleumsskatteloven slik at både kjernevirksomhet og tilknyttet virksomhet omfattes. Dette medfører at også aktivitet som et utenlandske selskap utfører i form av å være en kontraktør eller underentreprenør omfattes av skatteplikten.

I forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2020 anmodet Stortinget regjeringen om å utrede muligheten for at selskaper innenfor rederiskatteordningen skulle kunne bedrive ordinær virksomhet i tillegg til kvalifiserende virksomhet. Den ordinære virksomheten skulle da skattlegges etter de ordinære skattereglene.

Solberg-regjeringen sendte 24. september 2021 ut et høringsforslag om å innføre adgang for rederibeskattede selskaper til å utføre visse typer skipsfartsrelatert virksomhet (delt virksomhet). I høringsnotatet ble det anslått at forslaget ville legge til rette for blant annet bedre utnyttelse av  fartøyer i rederiskatteordningen, samt kunne gi et årlig provenytap på 50 millioner kroner.

Finansdepartementet har i forslag til statsbudsjett for 2024 uttalt at det bør være en høy terskel for å gjøre endringer av rederiskatteordningen i løpet av den godkjente perioden og vil derfor ikke fremme forslag om å tillate delt virksomhet i rederiskatteordningen.

2. Personskatt

Overordnet er det foreslått minimale endringer på personskatteområdet for inntektsåret 2024, men noen mindre justeringer er omtalt nedenfor.

Det foreslås å øke personfradraget fra 79 600 kroner i 2023, til 88 250 kroner i 2024.

Det foreslås ingen endringer i øvre grense for minstefradragene i lønn/trygd og pensjon fra 2023, som er på henholdsvis 104 450 kroner og 86 250 kroner. Heller ikke satsene for minstefradraget endres, som er 46 prosent for lønn/trygd og 40 prosent for pensjon.

En delvis utfasing av den ekstra arbeidsgiveravgiften som ble innført i 2023 påbegynnes, ved at Regjeringen foreslår at inntektsgrensen økes fra 750 000 kroner til 850 000 kroner.

Det foreslås å kutte trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet, slik at de blir på henholdsvis 7,8 og 11,0 prosent.

Det foreslås å beholde satsene i trinnskatten for de laveste inntektene på 1,7 prosent i trinn 1 og 4,0 prosent i trinn 2. Satsene for høyere inntekter vil økes med 0,1 prosentenhet, som tilsvarer kuttet i trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt. Det gir satser på 13,6 prosent i trinn 3, 16,6 prosent i trinn 4 og 17,6 prosent i trinn 5. Marginalskatten på arbeidsinntekt blir dermed uendret i trinn 3 til 5 når trygdeavgift og trinnskatt ses samlet, mens den blir lavere i trinn 1 og 2.

Innslagspunktene i trinn 1 og 2 foreslås justert med lønnsvekst til 208 050 kroner i trinn 1 og 292 850 kroner i trinn 2. Innslagspunktet i trinn 3 vil økes med noe mindre enn forventet lønnsvekst, fra 642 950 kroner i 2023 til 670 000 kroner i 2024. Tilsvarende vil innslagspunktet i trinn 4 økes fra 926 800 kroner til 937 900 kroner. Innslagspunktet i trinn 5 vil lønnsjusteres til 1 573 500 kroner. For å bidra til fordeling og finansiering av andre tiltak foreslås det at innslagspunktet økes mindre enn lønnsveksten. Det innebærer at flere skattytere kommer inn i et trinn med høyere skattesats i ytterkanten av inntekten, men foreslås av hensyn til omfordeling og inndekning av øvrige forslag.

Regjeringen vil øke kalkulasjonsrenten med 1 prosentenhet for både utleide og ikke-utleide næringseiendommer utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger fra 2024. Endringen tar sikte på å dempe de tydelige regionale forskjellene i landet. Den foreslåtte økningen i kalkulasjonsrenten på 1 prosentenhet tilsvarer med dagens rentenivå en reduksjon i beregnet utleieverdi på om lag 10 prosent.

Økt kalkulasjonsrente sammenholdt med renteoppgangen i 2023 kan gi en betydelig reduksjon av formuesverdien for personlige aksjonærer som direkte eller indirekte eier næringseiendom, og det bør derfor vurderes å foreta tilpasninger før nyttår.  

3. Merverdiavgift

Regjeringen foreslår å fjerne merverdiavgiftsfritaket for omsetning og leasing av elbiler med brenselsceller (hydrogenbaserte elbiler). Bilene har begrenset etterspørsel i markedet, og selges i hovedsak til næringsdrivende kunder med fradragsrett. Regjeringen har derfor funnet fritaket lite hensiktsmessig å videreføre, og foreslår å avvikle det fra 1. januar 2024.  

Departementet foreslår en endring i merverdiavgiftsfritaket for aviser. Forslaget innebærer at elektroniske aviser kan ha et større innhold av levende bilder og lyd. Aviser som omfattes av fritaket må etter dagens regelverk “i hovedsak” inneholde tekst eller stillbilder (ca. 80 prosent). Dette endres til at aviser må inneholde “en overveiende andel av tekst og stillbilder” for å være omfattet av fritaket (mer enn 50 prosent). Hovedformålet til avisen må likevel fortsatt være å produsere nyhets- og aktualitetsstoff i form av tekst eller stillbilder. 

4. Toll og Særavgifter

Regjeringen foreslår en omlegging fra kronetoll (kr/kg) til prosenttoll (% av importprisen) for hel issalat, knollselleri, rødbeter og hel kålrot. Bakgrunnen er at Stortinget ba regjeringen sikre norsk matberedskap og norsk matproduksjon gjennom et velfungerende tollvern. Som følge av inflasjonen svekkes importbeskyttelsen av kronetoll over tid, og det er tidligere endret fra kronetoll til prosenttoll for andre landbruksprodukter. Regjeringen forventer ikke store prisutslag for konsumentene som følge av forslaget.

Regjeringen foreslår å øke Tolletatens bevilgning med 30 millioner kroner, som skal gå til styrket kontrollevne og modernisering av kontrollutstyr.

Særavgifter har som formål å gi staten inntekter og påvirke atferd som for eksempel til å redusere produksjon eller forbruk som er skadelig for helse og miljø. De fiskale avgiftene prisjusteres med mellom 3,8 og 4,3 prosent, mens regjeringen foreslår flere endringer med hensyn til avgiftene som er miljømessig begrunnet. 

De senere år er det foretatt en rekke endringer i klimaavgiftene, noe som har resultert i jevnere pris på utslipp av klimagasser fra ulike kilder. Det generelle avgiftsnivået per tonn CO2 er økt fra ca 300 kroner per tonn i 2013 til 952 kr per tonn i 2023. Videre er en rekke fritak og den reduserte satsen for fiske og fangst avviklet. Tilnærmet all innenlands bruk av mineralske produkter er nå ilagt en karbonpris, enten gjennom kvotesystemet eller CO2-avgift.

Som en oppfølging av tidligere varslet opptrapping av avgifter på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser, foreslår regjeringen å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 19 prosent utover prisstigning. Dette er i tråd med tidligere varslet opptrapping av avgiften til 2000 2020-kroner i 2030. Regjeringen foreslår ingen endringer i avgiftene på kvotepliktige utslipp fra petroleumsvirksomhet og luftfart utover prisjustering.

Når det gjelder Co2-avgift på mineralske produkter foreslår regjeringen

• øke avgiftssatsene for bensin, mineralolje, ikke-kvotepliktig luftfart, naturgass og LPG med 19 prosent utover prisjustering
• øke den generelle satsen for mineralolje med 4 øre utover prisstigning for å prise utslipp av lystgass
• øke satsene på naturgass og LPG til veksthusnæringen til 15 prosent av generelt nivå for ikke-kvotepliktig utslipp
• innføre en redusert sats for mineralolje, naturgass og LPG til kvotepliktig innenriks sjøfart
  
• øke den reduserte satsen for kvotepliktig industri fra 23 til 24 øre per liter slik at den er høyere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv
  

Avgift på forbrenning av avfall
Regjeringen foreslår å øke den generelle avgiftssatsen med 19% utover prisstigning. Forslaget forutsetter at statsstøtteregelverket ikke åpner for helt eller delvis avgiftsfritak for kvotepliktig industri. Formålet med avgiften er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av klimagasser og redusere andre miljøskader fra avfall. 

Avgift på elektrisk kraft
Regjeringen foreslår å prisjustere de generelle avgiftssatsene. Enkelte næringer betaler redusert sats og på grunn av svak krone foreslår regjeringen at den reduserte satsen settes opp fra 0,546 øre per kWh til 0,580 øre per kWh.  

Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og Perfluorkarboner (PFK), samt avgift på SF6
Formålet med avgift på HFK og PFK er å redusere utslippene av disse klimagassene og regjeringen foreslår å øke avgiftssatsen med 19 prosent utover prisjustering.

Avgift på SF6 ble innført i 2023. SF6 benyttes som isolasjonsmedium i elektriske anlegg og i produksjon av elektriske brytere. Avgiftens formål er å prise utslipp av SF6 til atmosfæren og bidra til redusert bruk. Regjeringen foreslår å øke avgiftssatsen med 19 prosent utover prisjustering.

Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) avvikles
Avgiften ble innført i 2000 for å redusere bruken av disse helse- og miljøskadelige kjemikaliene. Bruken er gått drastisk ned og regjeringen antar at avgiften ikke lenger vil ha noen virkning på forbruket. Regjeringen foreslår derfor å avvikle avgiften.

5. Andre forslag

• Når det gjelder reglene for fradrag for sjøfolk foreslås det å beholde dagens krav til distanse i FSFIN § 6-61-1 bokstav d, men det foreslås å innføre et unntak for skip der sjøfolkene har en avtalt turnus som medfører et sammenhengende opphold på skipet i minst tre uker av gangen. Dette betyr at skip som har et fartsområde på under 30 nautiske mil, likevel regnes som «skip i fart» når skipet har en turnusordning der sjøfolkene er om bord i minst tre uker av gangen.
• Satsene for fradrag og dekning av kost for opphold på brakker og pensjonat, og hybel uten kokemuligheter, er i dag på 250 kroner per døgn. Langtransportsjåfører har ved fravær fra hjemmet i 24 timer en kostsats på 350 kroner per døgn. Det foreslås å heve satsene for både opphold på brakke mv. og langtransportsjåfører til 400 kroner.
• Det foreslås å justere maksimalt fradrag for fagforeningskontingent og for kontingent til visse yrkes- og næringsorganisasjoner i tråd med prisveksten. Det samme gjelder kilometersatsen og bunnbeløpet i fradrag for reiser mellom hjem og arbeid.
• Det legges opp til at maksimalt fradrag for pensjonsskatten og innslagspunktene for avkorting av fradraget justeres med forventede pensjonsvekstrater. Sammen med de andre endringene i inntektsskatten gir dette et innslagspunkt for skatt på pensjon på om lag 262 500 kroner.
  

Dette blogginnlegget er skrevet av Erik Stenvik Granly, Erlend Bastrup, Silje Toftegaard, Synne Hangeland, Sebastian Sandaker, Marit Barth, Ståle Wangen, Marius Mansika-Aanstad, Kjetil Øpstad, Mats Berggreen, Oscar Valland Lund, Lars Walby, Magnus Qvam Sveberg, Lina Skyberg og Kjetil Vinnes Raknerud.

Innholdet i bloggen er ment som generell informasjon, og skal ikke anses som juridisk rådgivning. Innholdet er ofte forenklet og er ikke tilpasset mottakers konkrete situasjon. I tillegg kan det ha kommet endringer etter at bloggen ble publisert som ikke er reflektert. Vi anbefaler derfor at det søkes profesjonell bistand. Advokatfirmaet PwC AS tar ikke ansvar for eventuelle feil eller mangler i bloggen, herunder beslutninger som helt eller delvis er basert på innholdet.