Skatteetaten serverer dyrere kantinemat

I flere avgjørelser i Skatteklagenemnda fra 2019, og i prinsipputtalelse av juni 2020, har Skatteetaten strammet avgiftsgrepet rundt kantinebransjen. I dette innlegget ser vi nærmere på det flere vurderer som en dramatisk endring av spillereglene for kantinedrift. 

Organisering av kantinetilbud

Det er i hovedsak to måter å organisere en bedriftskantine på; 

• arbeidsgiver driver kantinen selv 
• kantinen drives av eksterne kantineoperatører 

En mellomform er der arbeidsgiver driver kantinen, men engasjerer kantineoperatører som underleverandør. 

Kantineoperatører er selvstendige selskaper som tilbyr kantinetjenester for arbeidsgivere, og har egne ansatte som spesialiserer seg på innkjøp, produksjon og servering av mat, samt det nødvendige renhold slik virksomhet krever.    

I praksis vil det, i hvert fall for de større arbeidsplassene, være naturlig å organisere kantinen med en ekstern kantineoperatør, enten ved at operatøren fungerer som en underleverandør eller ved at operatøren driver kantinen for egen regning og risiko.

Kantiner som drives av eksterne

En ekstern driver av kantiner vil normalt drive kantinen i næring, og de ansattes betaling for maten vil være avgiftspliktig omsetning med mva-sats på 25 %. Kjøper de ansatte lunsjmaten sin i dagligvarehandelen eller i en restaurant som take-away, vil avgiftsbelastningen imidlertid være 15 %. 

For å tilby ansatte et rimeligere lunsjtilbud ønsker mange arbeidsgivere å subsidiere driften av kantinen, og det har utviklet seg en praksis hvor Skatteetaten har godtatt at det gis ikke-avgiftspliktig til kantineoperatøren uten at dette anses som avgiftspliktig omsetning. 

I underleverandør-tilfellene har Skatteetaten også akseptert en praksis der kantineoperatøren har kjøpt inn mat og drikke til kantinen fra sine leverandører og solgt dette videre til arbeidsgiver med 15 % mva-sats. 

Skatteetatens angrep på bedriftskantinene

Skatteetatens aksept for at kantineoperatørene kan motta avgiftsfrie driftstilskudd og selge maten til arbeidsgiver til redusert mva-sats har indirekte redusert merverdiavgiftsbelastningen overfor de ansatte, i form av lavere priser i kantinen, enn de ellers ville ha fått. 

Denne aksepten, som kantinebransjen i nærmere 20 år har innrettet seg etter, virker det som Skatteetaten ikke lenger ønsker å opprettholde. I en fersk prinsipputtalelse slår nemlig Skattedirektoratet fast at driftstilskudd fra arbeidsgiver til kantineoperatøren i underleverandør-tilfellene er avgiftspliktig, og at det skal beregnes høy mva-sats på salg av mat og drikke til bruk i kantinene.

Muligheten for avgiftsfrie driftstilskudd og salg av mat mv. til redusert sats er imidlertid ikke helt avskåret, og kan godtas i unntakstilfeller, etter en konkret vurdering. Skatteetaten gir imidlertid ikke klare føringer på hva som skal til for å handle innenfor regelverket på disse punktene.

Skal bedriftskantinen likestilles med restauranter?

Jeg opplever at Skatteetaten har intensivert kontrollen overfor kantinebransjen, og erfarer at myndighetenes praksisomlegging har bidratt til betydelig usikkerhet. Skatteetatens snuoperasjon vil medføre økt avgiftsbelastning for arbeidsgivere som velger å sette bort kantinedriften, og i siste omgang enten høyere priser eller dårligere kantinetilbud for de ansatte. 

Fra et politisk perspektiv kan det være grunn til å spørre seg om Skatteetaten er rett instans til å innføre økt avgiftsnivå for bedriftskantinene, med de konsekvensene dette kan få overfor de ansatte. I de senere år har bedriftskantinene stadig spilt en større rolle i norsk arbeidsliv, og tilbudet er gradvis blitt bedre, med de positive effektene dette har for ansattes helse og prestasjon i arbeidet. Er det ønskelig at arbeidsgivere skal gå tilbake til egendrevne kantiner for å unngå avgiftsbelastningen?

Hva kan man gjøre for å forberede seg på de nye retningslinjene?

Alle virksomheter med bedriftskantiner drevet av eksterne operatører bør gjøre en gjennomgang av om eksisterende kantineorganisering er i samsvar med nye retningslinjer og hvilken driftsmodell som vil lønne seg fremover. Dette kan man gjøre ved å analysere:

• hvilken driftsmodell som benyttes for bedriftskantinen
• hvordan kantinedriften er beskrevet og utformet i kontrakter 
• hvordan eventuell driftsstøtte beregnes og behandles for avgiftsformål 
• avgiftsbehandlingen av flyten av varer/tjenester og betalinger mellom kantineoperatør, arbeidsgiver og de ansatte 

Når det er gjort, er det viktig å sørge for å dokumentere funnene og de vurderingene som er gjort. Det er helt vesentlig at dokumentasjon for prisene som benyttes er på plass før bokettersynet kommer. 

Hvis man er i tvil om avgiftsbehandlingen av bedriftskantinen er i samsvar med de nye retningslinjene, anbefaler vi å rette en henvendelse til Skatteetaten og be om en bekreftelse på at avgiftsbehandlingen aksepteres.