Skattefritak for ideelle/allmennyttige institusjoner og organisasjoner

Utgangspunktet i norsk skattelovgivning er at det skal svares skatt av inntekt. Skatteloven gjør imidlertid et unntak fra dette i skatteloven § 2-32 som på nærmere vilkår gir skattefritak for institusjon eller organisasjon som ikke har “erverv til formål”. 

I denne artikkelen ser vi nærmere på de mest sentrale vilkårene som må være oppfylt for at en innretning skal kunne oppnå fritak for skatteplikt under denne bestemmelsen. 

Hvem kan få fritak for skatteplikt?

Etter skatteloven er skattesubjektene mild stiftelse, kirkesamfunn, menighet, selskap eller innretning^​ som ikke har erverv til formål,^​ fritatt for formues- og inntektsskatt.

Selv om aksjeselskaper kan unntas fra skatteplikt, kommer denne muligheten med særskilte begrensninger. Det må som et minimum inntas bestemmelser i selskapets vedtekter som stadfester at selskapet ikke har erverv til formål, samt utbytteforbud og at midlene ved oppløsning skal anvendes til allmennyttige formål.

Vurderingen av vilkåret om “ikke erverv til formål”

Vurderingstemaet under vilkåret “ikke erverv til formål” er fastlagt gjennom rettspraksis. 

Av rettspraksis fremgår det at skattefritaket primært tar sikte på humanitære, allmennyttige og selskapelige institusjoner, hvor samfunnsnyttige, sosiale eller kulturelle formål er fremherskende. 

Innretningens formål fastsettes etter en helhetsvurdering der det særlig ses hen til dens vedtektsbestemte formål, oppbygging og faktiske virksomhet.

I helhetsvurderingen er alle aktivitetene i innretningen relevante, herunder virksomhetens overskudd, hvorvidt innretningen deler ut utbytte, hvordan dens inntekter er anskaffet og om den har ideelt formål. Av betydning er også innretningens konkurransesituasjon, hensynet til likebehandling og andre momenter egnet til å belyse dens art.

Helhetsvurderingen skal primært knyttes til forholdene i det aktuelle inntektsåret, men også aktiviteten over en viss periode har ifølge rettspraksis betydning.

I den grad innretningen kan sies å ha flere formål, er det hovedformålet som er avgjørende. Med hovedformålet siktes det til den eller de deler av driften som står for over 50 prosent av inntektene. 

Ettersom fastsettelsen av innretningens formål hovedsakelig baserer seg på en vurdering av vedtektsbestemt formål, oppbygging og faktisk virksomhet, vil vi i det videre kort gjennomgå disse kriteriene.

Vedtektsbestemte formål

Det vedtektsbestemte formålet må fastsettes på grunnlag av en fortolkning av vedtektene. 

Enkeltstående vedtektsbestemmelser er ikke nødvendigvis avgjørende for vurderingen. Avgjørende er heller hvilket formål vedtektene samlet sett gir uttrykk for. Det vil være av betydning om vedtektene utelukker at institusjonen har et økonomisk formål. Med økonomisk formål siktes det her til om institusjonen tar sikte på å skape overskudd.

Det er vedtektene for det aktuelle inntektsåret som skal vurderes. Senere endringer i vedtektene kan likevel vektlegges dersom de kaster lys over institusjonens formål i det inntektsåret som vurderes.

Virksomhetens oppbygging

Hva gjelder virksomhetens oppbygging er kjernepunktet om det er særlige forhold ved virksomhetens oppbygging, organisasjonsform, struktur mv. som kan innvirke på vurderingen av hva som utgjør institusjonens formål. 

Dersom skattesubjektet er et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, er dette noe som i praksis vil vektlegges, herunder bl.a. hvem aksjonærene i selskapet er. Finansdepartementet har uttalt at det ved formålsvurderingen er «relevant hvem som eier aksjene i selskapet og hvilken skattemessig status eierne har». I de tilfellene hvor aksjene er eid av aksjonærer med ikke-ervervsmessig formål, «kan ikke aksjonærene anvende midlene på annen måte enn til nettopp et ikke-ervervsmessig formål». 

Den faktiske virksomheten

Det sentrale under dette vurderingsmomentet er hva aktiviteten som utøves faktisk går ut på. 

Den aktiviteten som har vært utøvd i årene før eller etter det aktuelle inntektsåret kan også ha betydning for formålsvurderingen i den grad det kaster lys over aktiviteten i det inntektsåret som vurderes. Aktiviteten som faktisk har vært utøvd kan blant annet utledes av skriftlige kilder som for eksempel regnskap, årsberetninger, institusjonens hjemmeside mv.

Av rettspraksis følger det at en institusjon som har ikke-ervervsmessig formål både kan selge tjenester til markedspris, ha en betydelig størrelse og benytte seg av moderne markedsføringsmetoder. Økonomisk aktivitet er således ikke utelukket for selskap omfattet av skattefritaket. Ansatte kan også lønnes, og man kan utbetale honorar til styremedlemmer. 

Realisering kontra finansiering av formålet

Som nevnt over kan økonomisk aktivitet også være skattefri (uten at dette fremgår av bestemmelsen i skatteloven), dersom den realiserer formålet. Det må her skilles mellom realisering og finansiering, hvor inntektsskapende aktiviteter normalt vil finansiere formålet. 

For realisering av formålet kreves i hovedsak at selve transaksjonen direkte underbygger formålet man ønsker å oppnå. Man mottar gjerne betaling, men formålet oppnås via selve prestasjonen av ytelsen. For en turforening vil eksempelvis salg av plakater med kart eller Fjellvettreglene trolig kunne aksepteres som en økonomisk aktivitet som realiserer turforeningens formål, nemlig å bidra til at flere drar (trygt) ut på tur. 

Utleie av fast eiendom

Mange skattefrie virksomheter driver med utleie av fast eiendom. Selv om institusjonen anses som skattefri etter skatteloven § 2-32 første ledd fordi den ikke har erverv til formål, foreligger det som nevnt normalt skatteplikt for inntekt (og formue) av økonomisk virksomhet som ikke realiserer formålet. Dette vil for eksempel gjelde inntekt ved utleie av fast eiendom.  

Slik utleie er imidlertid unntatt fra skatteplikt hvis omsetningen i inntektsåret ikke overstiger:  

• Kr 70 000 for skattefrie institusjoner
• Kr 140 000 for allmennyttige og veldedige institusjoner 

Merk at beløpsgrensene gjelder institusjonenes omsetning, ikke overskudd.

Dersom kravet til virksomhet er oppfylt og beløpsgrensene er overskredet, vil hele inntekten fra den økonomiske virksomheten være skattepliktig. Videre gjelder beløpsgrensene særskilt for hver selvstendige enhet som tilfredsstiller kravene til å være eget skattesubjekt.

Hva kan vi bidra med? 

Dersom din virksomhet er organisert som aksjeselskap, eventuelt er av særlig omfattende art, i konkurranse med næringslivet, eller hvor det skal drives en ny type virksomhet, kan vi bistå med en skattepliktsvurdering. 

Vi kan også bistå med å utarbeide en anmodning om skattefritak til skattemyndighetene der det er ønskelig med en avklaring av skattemessig status. I en slik anmodning redegjøres det for virksomhetens nåværende status og hvorfor man mener at selskapet oppfyller vilkårene for skattefritak.

Uavhengig av om man faller inn under noen av de nevnte eksemplene, kan det være hensiktsmessig med en ekstern vurdering av hvorvidt din virksomhet oppfyller vilkårene for skattefrihet. Dette gjelder for eksempel hvor virksomheten tidligere har vært omfattet av skattefritaket, men hvor det har skjedd endringer i virksomheten som medfører at det bør gjennomføres en ny vurdering.