<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Skattemessige konsekvenser av Brexit

‹ Tilbake til artikler

Selv om Storbritannia forlot EU den 1. februar 2020, vil det ikke bli noen endring i forholdet mellom Norge og Storbritannia før 31. desember 2020 når overgangsperioden er over. I overgangsperioden blir Storbritannia behandlet som medlem av EU og EØS, også på skatteområdet. Etter overgangsperioden vil grenseoverskridende aktiviteter mellom Norge og Storbritannia i utgangspunktet bli behandlet på samme måte som grenseoverskridende aktiviteter mellom Norge og land som ikke er part i EØS-avtalen. Det er en rekke norske skatteregler som har EØS-status som vilkår.

Ved midnatt 31. januar 2020 forlot Storbritannia EU og EØS på bakgrunn av utmeldingsavtalen som EU og Storbritannia har blitt enige om. Norge har, sammen med Island og Liechtenstein, forhandlet frem en egen avtale med Storbritannia som gjenspeiler de delene av utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia som også er relevante for Norge. Avtalen sikrer blant annet opparbeidede rettigheter for norske og britiske statsborgere i de to land.

Selv om Storbritannia forlot EU den 1. februar 2020, vil det ikke bli noen endring i forholdet mellom Norge og Storbritannia før overgangsperioden er over. I overgangsperioden blir Storbritannia behandlet som et medlem av EU og EØS, også på skatteområdet. Perioden varer til 31. desember 2020 og alle EØS-relevante skatteregler videreføres.

Etter overgangsperioden vil grenseoverskridende aktiviteter mellom Norge og Storbritannia i utgangspunktet bli behandlet på samme måte som grenseoverskridende aktiviteter mellom Norge og land som ikke er parter i EØS-avtalen. Storbritannias uttreden fra EU vil ha skattemessige konsekvenser fra tidligst 2021, eller det tidspunkt som kan komme etter en eventuell forlengelse av overgangsperioden.

Det er en rekke norske skatteregler som har EØS-status som vilkår. EU-domstolens rettspraksis om de fire friheter på skatteområdet vil heller ikke ha betydning etter overgangsperioden for grenseoverskridende aktiviteter mellom Norge og Storbritannia. Nedenfor gjennomgås noen av de viktigste skattemessige konsekvensene av Brexit.

Fritaksmetoden

I henhold til fritaksmetoden er norske selskapers investeringer i selskaper innenfor EØS i utgangspunktet fritatt for beskatning av utbytte og gevinst (tap er ikke fradragsberettiget). Utbytte fra norske selskaper til selskapsaksjonærer innenfor EØS er som hovedregel ikke gjenstand for kildeskatt.

For investeringer utenfor EØS, gjelder fritaksmetoden hvis det norske selskapet har eid minst 10% av aksjene og hatt minst 10% av stemmene på generalforsamlingen kontinuerlig de siste to årene, forutsatt at selskapet det investeres i ikke er hjemmehørende i et lavskatteland. Tilsvarende er tap på aksjene fradragsberettiget, med mindre eierandelen har vært minst 10% på noe tidspunkt de siste to årene. Når Storbritannia ikke lenger anses som en del av EØS-området etter overgangsperioden, vil norske selskaper med investeringer i aksjer og selskapsandeler i Storbritannia kun være omfattet av fritaksmetoden dersom kravene til eierandel og eiertid er oppfylt, og forutsatt at Storbritannia ikke anses som lavskatteland. Om vilkårene for fritaksmetoden ikke er oppfylt blir den norske aksjonæren beskattet med 22% på aksjeutbytte og gevinster (tap vil være fradragsberettiget). Siden Storbritannias skattesats er 19%, vil UK som hovedregel ikke betraktes som et land med lav skatt med mindre effektivt skattenivå er vesentlig lavere sammenlignet med norsk nivå. Storbritannias regjering diskuterte  å redusere skattesatsen til 17% fra april 2020, men kuttet ble reversert av regjeringen i fjor. Om det hadde blitt 17% nominell skattesats i UK, er det fremdeles innenfor to tredjedeler av norsk nivå, men måling av effektivt skattenivå kan i visse tilfeller gi andre utslag. Særlige problemstillinger for lavtskattelandvurderingen kan oppstå i hybridtilfeller.

Det betyr at norske selskaper med datterselskaper i UK vil være omfattet av fritaksmetoden etter Brexit så lenge kravene til eierandel og eiertid er oppfylt. Norske selskaper som oppebærer gevinster og utbytte fra investeringer i britiske selskaper som etter Brexit ikke er omfattet av fritaksmetoden fordi eierkravene ikke er oppfylt, vil således bli skattlagt med 22%.

Det blir imidlertid spennende å se om Storbritannia ser sitt snitt til å legge om skattereglene sine og tilby skatteinsentiver som EU tidligere har forhindret dem fra å gjøre, og på denne måten kan vurderes som et lavskatteland for norske skatteformål. Storbritannia utreder blant annet for øyeblikket etablering av såkalte “freeports” som først og fremst vil ha gunstige toll- og avgiftsregler, men hvor også insentiver i form av gunstig selskapsskatt kan vurderes innført.

Kildeskatt

Som utgangspunkt må norske selskaper trekke 25% kildeskatt på utbytte til investorer utenfor Norge. Etter fritaksmetoden er det fritak for kildeskatt hvis selskapsaksjonæren er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS. Etter Brexit vil ikke utbytte fra norske selskaper til selskapsinvestorer i UK lenger være fritatt fra kildeskatt etter fritaksmetoden. Redusert kildeskattesats i samsvar med skatteavtalen vil imidlertid fortsatt kunne anvendes. I henhold til skatteavtalen med Storbritannia er kildeskattesatsen generelt redusert til 15%, og er videre redusert til 0% hvis det britiske selskapet eier minst 10% av kapitalen i det norske selskapet.

Den 27. februar 2020 sendte Finansdepartementet ut et høringsnotat med forslag til innføring av kildeskatt på renter og royalty mv. i Norge. Det kan derfor bli innført kildeskatt på renter- og royaltybetalinger i nær fremtid. Skatteavtalen mellom Storbritannia og Norge reduserer imidlertid kildeskattesatsen på renter og royaltybetalinger til 0%.

Konsernbidrag

Skatteloven gir adgang til å utligne skattemessig overskudd mot underskudd for norske aksjeselskaper mv. som inngår i skattekonsern (mer enn 90% felleseie) gjennom konsernbidragsordningen. Konsernbidragsreglene omfatter også utenlandske selskaper hjemmehørende i EØS dersom det utenlandske selskapet tilsvarer norske selskaper, har begrenset skatteplikt til Norge (filial) og konsernbidraget er skattepliktig inntekt i Norge. Etter Brexit vil det ikke lenger være mulig å gi konsernbidrag mellom filialer av britiske selskaper i Norge eller fra et norsk selskap til en filial av britiske selskaper basert på reglene i skatteloven. Når det gjelder konsernbidrag fra norske filialer av britiske selskaper til et norsk konsernselskap, følger det imidlertid av ikke-diskrimineringsbestemmelsen i skatteavtalen at det vil være mulig å yte konsernbidrag. Skatteavtalen gir imidlertid ikke rett til å yte konsernbidrag mellom filialer av britiske konsernselskaper, eller fra et norsk selskap til en filial av et britisk selskap.

Rederiskatteordningen

For selskaper innenfor den norske rederiskatteordningen gjelder krav om en minste andel EØS-registrert tonnasje. Skip med britisk flagg vil etter utløpet av overgangsperioden for Brexit ikke lenger utgjøre EØS-tonnasje. Dette vil også gjelde skip registrert i skipsregisteret på Gibraltar, med mindre det inngås en egen avtale. Norske rederibeskattede selskaper med skip registrert i UK eller Gibraltar må derfor vurdere om Brexit kan føre til at flaggkravet ikke lenger vil være oppfylt, og om det eventuelt er risiko for at vilkårene i rederiskatteordningen ikke lenger er oppfylt.

Utflyttingsskatt for eiendeler og selskaper

Ved utflytting av selskap/eiendeler fra Norge, kan det etter omstendighetene være aktuelt med exit beskatning. En rekke eiendeler som fysiske driftsmidler, immaterielle eiendeler, varelager mv. skal anses realisert dagen før utflytting fra Norge, og dermed utløse gevinstbeskatning. Tap ved slik realisasjon er imidlertid kun fradragsberettiget dersom det aktuelle selskapet ved flyttingen var hjemmehørende i Norge elleren annen EØS-stat. Videre gis det fradrag i eventuell exit-gevinst for tenkt skatt på gevinst til annen EØS-stat. Etter overgangsperioden for Brexit vil et exit-tap og tenkt skatt på gevinst til annen EØS-stat ikke være fradragsberettiget for et selskap som er hjemmehørende i UK.

Selskaper hjemmehørende i EØS kan be om utsatt betaling av utflyttingsskatten med en syvendedel av opprinnelig skattebeløp for hvert inntektsår fra og med uttaksåret. Slik utsettelse vil ikke lenger gjelde for selskaper hjemmehørende i UK etter overgangsperioden for Brexit.

NOKUS

Etter NOKUS-reglene skal norske deltakere i norskkontrollerte selskaper hjemmehørende i land med lav skatt utenfor EØS beskattes løpende for sin forholdsmessige andel av selskapets overskudd. Ettersom UK generelt ikke er å anse som et lavskatteland med dagens skattenivå, vil NOKUS-beskatning neppe være aktuelt annet enn i noen spesielle tilfeller. Hvis skattesatsen i UK blir redusert, må det foretas nærmere vurdering av effektive skattesatser (ref. ovenfor). Når det gjelder det britiske tonnasjeskatteregimet, kan en gunstigere beskatning av finansinntekter føre til NOKUS beskatning for eventuelle norske eiere. Det kan også tenkes en mulighet for at Storbritannia utvider anvendelsesområdet for sitt tonnasjeskatteregime etter Brexit når de ikke lenger er bundet av EUs statsstøtteregelverk. Selskaper som beskattes innenfor eventuelt utvidet tonnasjeskatteregime vil fra norsk ståsted sannsynligvis anses hjemmehørende i et lavskatteland.

Fisjon/ fusjon over landegrensene

Det er mulig å gjennomføre fusjoner og fisjoner over landegrensene uten å utløse gevinstbeskatning, forutsatt at selskapene som er inkludert i fusjonen eller fisjonen er hjemmehørende i EØS. Når Storbritannia forlater EU vil det ikke lenger være mulig å gjennomføre skattefrie fusjoner eller fisjoner med selskaper i Storbritannia. Reglene om skattefritt aksjebytte er imidlertid ikke begrenset til EØS-selskaper, og kan derfor fremdeles benyttes.

Merverdiavgift

Norske selskaper vil oppleve endringer i tollforpliktelser og momsrapportering utenfor Norge. Ved uttreden av tollunionen vil varesalg mellom Storbritannia og EU måtte behandles annerledes enn i dag både når det gjelder moms og prosedyrer ved grensepassering. På grunn av den omfattende varestrømmen mellom EU og Storbritannia, kan dette medføre praktiske utfordringer i en overgangsperiode.

Det er en midlertidig avtale mellom Norge, Island og Storbritannia som foreløpig forlenger gjeldende tollpreferanser, inkludert nulltoll for industrivarer for avtalepartene. De tollfrie kvotene for handel med sjømat og landbruksprodukter videreføres, som er viktig for norsk næringsliv.

Den midlertidige avtalen må erstattes med en permanent frihandelsavtale mellom Norge og UK. Det er ikke gitt at den permanente avtalen vil gi tilsvarende tollfritak som den midlertidige avtalen. Utviklingen i forhandlingene om frihandelsavtale mellom UK og EU vil åpenbart ha stor innvirkning også på utformingen av den endelige frihandelsavtalen mellom UK og Norge.

Aija Rusina

Aija Rusina

Jeg heter Aija Rusina og jeg jobber som Senior Associate i Advokatfirmaet PwC. Jeg jobber mest med internasjonal og nasjonal bedriftsbeskatning og internprising av multinasjonale selskaper. Jeg begynte å jobbe i PwC i august 2019 etter fullført doktorgrad ved Norges Handelshøyskole. I doktorgradsavhandlingen undersøkte jeg multinasjonale firmaers overskuddsflytting, skatteparadiser og hvordan aksjemarkedet reagerer på virksomhetenes skatteunngåelse og regelverket for å begrense overskuddsflyttingen. Jeg har tidligere jobbet med revisjon, finansiell analyse og kapitalforvaltning. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Kraftverksbeskatning i forslag til Statsbudsjettet 2021

De siste årene har fokuset på investeringer i fornybar energi stadig økt. Regjeringen forsøker å komme kravene fra både vannkraftnæringen, ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Forslag til ny fordeling av beskatningsrett og innføring av minimumsskatt - Pilar 1 og 2 - Webcast 16. oktober

Vil du vite mer om forslaget fra OECD om ny fordeling av beskatningsrett mellom statene og innføring av ny minimumsskatt? Meld deg på vår ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Statsbudsjettet 2021 - Finansdepartementet opprettholder forslag om innføring av kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger

Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet som ble lagt frem 7. oktober 2020 å innføre internrettslig hjemmel for kildeskatt på rente-, royalty ...

Les artikkelen