<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Skattemessige konsekvenser av Brexit

Illustrasjon av brexit ‹ Tilbake til artikler

Fra og med 1. januar 2021 er Storbritannias forhold til Norge ikke lenger regulert av EØS-avtalen og Storbritannia anses som et tredjeland. Dette har betydning på en rekke områder, herunder tilgangen til finans- og kapitalmarkedet, samt skatte- og merverdirettslige forhold.

Basert på folkeavstemningen den 23. juni 2016, sa Storbritannia opp sitt medlemskap i EU den 29. mars 2017. Perioden etter har vært preget av harde forhandlinger mellom EU og Storbritannia om vilkårene for uttreden og videre samarbeid, frem til utkast til handels- og samarbeidsavtale ble undertegnet den 24. desember 2020. Britene forlot imidlertid EU allerede den 31. januar 2020 basert på lov vedtatt den 20. desember 2019. Fra dette tidspunkt startet en overgangsperiode hvor Storbritannia har blitt behandlet som om landet fortsatt var med i EU og EØS. Denne overgangsperioden tok derimot slutt den 31. desember 2020 og Storbritannia har fra 1. januar 2021 status som tredjeland.

Redusert tilgang til fritaksmetoden

For norske selskapsaksjonærer vil tilgangen til fritaksmetoden (skatteloven § 2-38) være redusert for investeringer i britiske aksjeselskaper. For mange vil følgen være at avkastning fra investering i britiske aksjer, som tidligere var tilnærmet unntatt beskatning i Norge, nå være skattepliktig.

Før Storbritannias uttreden fra EU, var fritaksmetoden generelt tilgjengelig for gevinst og utbytte fra investeringer i britiske selskaper med tilsvarende ansvarsform som norske aksjeselskaper og så videre. Dette inkluderte også britiske selskaper omfattet av skatteinsentiv hvor Storbritannia ble etter omstendighetene ansett som lavskatteland. En forutsetning var at det britiske selskapet ble ansett reelt etablert og utøvet reell økonomisk aktivitet innen EØS, dvs. oppfylte «substanskravet».

Etter Storbritannias uttreden fra EU, vil avkastning fra investering i britiske selskap kun omfattes av fritaksmetoden dersom porteføljekravet er oppfylt. Porteføljekravet innebærer at den norske aksjonæren må ha eid minst ti prosent av kapitalen sammenhengende de to siste årene frem til innvinningstidspunktet. I tillegg må aksjonæren ha hatt minst ti prosent av stemmene som kan avgis på generalforsamling i det britiske selskapet.

Dersom det britiske selskapet er omfattet av skatteinsentiv mv., vil selskapet kunne anses som hjemmehørende i et lavskatteland utenfor EØS. Avkastning fra investeringen vil da ikke under noen omstendighet omfattes av fritaksmetoden da unntaket for selskap med substans kun gjelder for selskap hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS.

Tradisjonelt sett er Storbritannia ikke ansett som et lavskatteland. Det har heller ikke vært særlig forekomst av skatteinsentiver og lignende. Det blir imidlertid spennende å se om Storbritannia ser sitt snitt til å legge om skattereglene sine og tilby skatteinsentiver som EU tidligere har forhindret dem fra å gjøre, og på denne måten kan vurderes som et lavskatteland for norske skatteformål. Storbritannia utreder blant annet etablering av såkalte «freeports» som først og fremst vil ha gunstige toll- og avgiftsregler, men hvor det også vurderes insentiver i form av gunstig selskapsskatt.

For norske verdipapirfond regulert av verdipapirfondloven, vil det utvidede unntaket fra gevinstbeskatning på aksjer utenfor EØS nå også gjelde aksjer i britiske selskaper. Utbytter er derimot ikke omfattet av den utvidede unntaksregelen. Verdipapirfond, herunder UCITS, og andre investorer som ikke oppfyller porteføljekravet, må regne med at utbytter fra britiske selskaper nå er skattepliktig inntekt.

Storbritannias status som tredjeland vil også innebære at fritaksmetodens konsernunntak ikke lenger gjelder utbytte fra selskap hjemmehørende i Storbritannia. Følgelig vil 3 % av mottatt utbytte være gjenstand for beskatning i Norge, til tross for at det britiske selskapet tilhører et norsk konsern. Det vil si hvor det norske morselskapet eier mer enn 90 % av aksjene og tilsvarende andel av stemmene som kan avgis på generalforsamling i det britiske selskapet.

Når det gjelder investeringer i hybride selskapsenheter, altså enheter som anses skattemessig transparente etter internretten i etableringslandet, men selvstendige skattesubjekter etter norsk internrett, er situasjonen uklar. Finansdepartementet og Høyesterett har uttalt (se uttalelser av 3. november 2011 og 19. mars 2015, se også Rt-2012-1380 “Statoil Holding”), at en hybrid enhet vil kunne anses skattemessig hjemmehørende i etableringslandet og dermed være omfattet av fritaksmetoden, forutsatt at også øvrige vilkår etter fritaksmetoden er oppfylt. Riktig nok er det en rekke forhold ved Finansdepartementets uttalelser som er uavklart uavhengig av Brexit. Særlig gjelder dette uttalelsenes rekkevidde og bruk på hybride selskaper opprettet utenfor EØS. Forutsatt at uttalelsene også omfatter hybride enheter etablert utenfor EØS, så er det et uavklart spørsmål hvordan lavskattelandvurderingen skal gjennomføres, jf. at transparente enheter ikke er gjenstand for beskatning i etableringsstaten. Det eneste som er sikkert er at hybride enheter etablert utenfor EØS, medregnet Storbritannia, ikke kan basere seg på substanskravet for å kvalifisere under fritaksmetoden.

Kildeskatt

Utbytte til britiske aksjonærer

Som utgangspunkt må norske selskaper trekke 25 % kildeskatt på utbytte til investorer utenfor Norge. Etter fritaksmetoden er det fritak for kildeskatt hvis selskapsaksjonæren er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS. Etter Brexit vil ikke utbytte fra norske selskaper til selskapsinvestorer i UK lenger være fritatt fra kildeskatt etter fritaksmetoden. Redusert kildeskattesats i samsvar med skatteavtalen vil imidlertid fortsatt kunne anvendes. I henhold til skatteavtalen med Storbritannia er kildeskattesatsen generelt redusert til 15 %, og er videre redusert til 0 % hvis det britiske selskapet eier minst 10 % av kapitalen i det norske selskapet, eller den britiske aksjonæren er en pensjonsinnretning, og for øvrig oppfyller vilkårene for skatteavtalebeskyttelse. 

Kildeskatt på renter og royalty, samt leiebetalinger for visse eiendeler 

Storbritannias uttreden fra EU, vil også kunne ha betydning for Norges adgang til å ilegge kildeskatt på rente- og royaltybetalinger, samt leiebetalinger for visse fysiske eiendeler, til britiske selskaper. Reglene ble vedtatt i Statsbudsjettet for 2021 og innebærer at Norge vil kunne ilegge 15 % kildeskatt på nevnte betalingsstrømmer dersom betalingen skjer til nærstående selskap hjemmehørende i lavskatteland. Reglene kommer med et unntak for betaling til selskaper hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS som oppfyller substanskravet. Unntaket er følgelig ikke anvendelig for betalingsstrømmer til selskap hjemmehørende i Storbritannia. 

Som for kildeskatt på utbytte, vil kildeskatten imidlertid kunne falle bort eller satsen reduseres dersom betalingsmottaker er omfattet av skatteavtalen inngått mellom Norge og Storbritannia.

Konsernbidrag

Skatteloven gir adgang til å utligne skattemessig overskudd mot underskudd for norske aksjeselskaper mv. som inngår i skattekonsern (mer enn 90 % felleseie) gjennom konsernbidragsordningen. Konsernbidragsreglene omfatter også utenlandske selskaper hjemmehørende i EØS dersom det utenlandske selskapet tilsvarer norske selskaper, har begrenset skatteplikt til Norge (filial) og konsernbidraget er skattepliktig inntekt i Norge. Etter Brexit vil det ikke lenger være mulig å gi konsernbidrag mellom filialer av britiske selskaper i Norge eller fra et norsk selskap til en filial av britiske selskaper basert på reglene i skatteloven. Når det gjelder konsernbidrag fra norske filialer av britiske selskaper til et norsk konsernselskap, følger det imidlertid av ikke-diskrimineringsbestemmelsen i skatteavtalen at det vil være mulig å yte konsernbidrag. Skatteavtalen gir imidlertid ikke rett til å yte konsernbidrag mellom filialer av britiske konsernselskaper, eller fra et norsk selskap til en filial av et britisk selskap.

Rederiskatteordningen

For selskaper innenfor den norske rederiskatteordningen gjelder krav om en minste andel EØS-registrert tonnasje. Skip med britisk flagg vil etter utløpet av overgangsperioden for Brexit ikke lenger utgjøre EØS-tonnasje. Dette vil også gjelde skip registrert i skipsregisteret på Gibraltar, med mindre det inngås en egen avtale. Norske rederibeskattede selskaper med skip registrert i UK eller Gibraltar må derfor vurdere om Brexit kan føre til at flaggkravet ikke lenger vil være oppfylt, og om det eventuelt er risiko for at vilkårene i rederiskatteordningen ikke lenger er oppfylt.

Utflyttingsskatt for eiendeler og selskaper

Ved utflytting av selskap/eiendeler fra Norge, kan det etter omstendighetene være aktuelt med exit beskatning. En rekke eiendeler som fysiske driftsmidler, immaterielle eiendeler, varelager osv. skal anses realisert dagen før utflytting fra Norge, og dermed utløse gevinstbeskatning. Tap ved slik realisasjon er imidlertid kun fradragsberettiget dersom det aktuelle selskapet ved flyttingen var hjemmehørende i Norge elleren annen EØS-stat. Videre gis det fradrag i eventuell exit-gevinst for tenkt skatt på gevinst til annen EØS-stat. Etter overgangsperioden for Brexit vil et exit-tap og tenkt skatt på gevinst til annen EØS-stat ikke være fradragsberettiget for et selskap som er hjemmehørende i UK.

Selskaper hjemmehørende i EØS kan be om utsatt betaling av utflyttingsskatten med en syvendedel av opprinnelig skattebeløp for hvert inntektsår fra og med uttaksåret. Slik utsettelse vil ikke lenger gjelde for selskaper hjemmehørende i UK etter overgangsperioden for Brexit.

NOKUS

Etter NOKUS-reglene skal norske deltakere i norskkontrollerte selskaper hjemmehørende i land med lav skatt utenfor EØS beskattes løpende for sin forholdsmessige andel av selskapets overskudd. Unntak gjelder der selskapets inntekter ikke hovedsakelig består av passive inntekter og det er inngått skatteavtale mellom Norge og vedkommende stat. Ettersom Storbritannia generelt ikke er å anse som et lavskatteland med dagens skattenivå, vil NOKUS-beskatning neppe være aktuelt annet enn i noen spesielle tilfeller. Hvis skattesatsen i Storbritannia blir redusert, må det foretas nærmere vurdering av effektive skattesatser og det britiske selskapets hovedsakelige inntekter.

Når det gjelder det britiske tonnasjeskatteregimet, kan en gunstigere beskatning av finansinntekter føre til NOKUS beskatning for eventuelle norske eiere. Det kan også tenkes en mulighet for at Storbritannia utvider anvendelsesområdet for sitt tonnasjeskatteregime etter Brexit når de ikke lenger er bundet av EUs statsstøtteregelverk. Selskaper som beskattes innenfor eventuelt utvidet tonnasjeskatteregime vil fra norsk ståsted sannsynligvis anses hjemmehørende i et lavskatteland.

Fisjon/fusjon over landegrensene

Det er mulig å gjennomføre fusjoner og fisjoner over landegrensene uten å utløse gevinstbeskatning, forutsatt at selskapene som er inkludert i fusjonen eller fisjonen er hjemmehørende i EØS. Etter Storbritannias uttreden fra EU og opphør av overgangsperioden, vil det ikke lenger være mulig å gjennomføre skattefrie fusjoner eller fisjoner med selskaper i Storbritannia. Reglene om skattefritt aksjebytte er imidlertid ikke begrenset til EØS-selskaper, og kan derfor fremdeles benyttes.

Merverdiavgift

Som følge av Brexit ble Storbritannia den 1. januar 2021 et såkalt «tredjeland» til EU også for merverdiavgiftsformål.

De fleste endringer knyttet til merverdiavgift (både i lovgivning og praksis) som oppstår som konsekvens av den endelige «skilsmissen» mellom Storbritannia fra EU, vil først og fremst ha innvirkning på varehandelen mellom Storbritannia og EU og omvendt. Imidlertid oppstår det også endringer som har konsekvens ved kjøp og salg av tjenester, inkludert tjenester innen finansiell sektor. Her er de viktigste:

Refusjon av merverdiavgift på pådratte kostnader knyttet til nærmere spesifiserte finansielle og forsikringstjenester levert til EU-mottakere: Fra 1. januar 2021 har britiske leverandører av mva-unntatte finansielle og forsikringstjenester rett til å kreve tilbake merverdiavgift på kostnader som kan tilskrives leveranser av denne typen tjenester til alle mottakere utenfor Storbritannia (inkludert EU-kunder). Før Brexit var det kun mulig å få refundert merverdiavgift som gjaldt pådratte kostnader direkte knyttet til salg av slike tjenester til kunder utenfor EU, f.eks Norge.

Denne endringen vil normalt medføre en økonomisk fordel for britiske leverandører innen finansiell sektor, da det vil være mulig å få tilbakebetalt/fradragsført en større andel merverdiavgift på kostnader relatert til eksport av finansielle tjenester. 

Likeledes blir Storbritannia nå sett på som et tredje land fra et EU moms perspektiv, slik at mva-unntatte finansielle transaksjoner med britiske kunder nå vil kunne gi høyere mva fradrag for EU-virksomheter som selger finansielle tjenester til Britiske kunder.

Avvik i type mva unntaksregler og avvik fra gjeldende EU-rettspraksis om FS-merverdiavgift: Både utenlandske og britiske virksomheter må vurdere forholdet mellom EUs MVA-bestemmelser, herunder etablert legal og administrativ praksis innen FS sektoren, med ny britisk merverdiavgiftspraksis og rettsavgjørelser etter Brexit. Juridisk usikkerhet for virksomheter som opererer i den britiske FS-sektoren kan derfor være trenden i overskuelig fremtid.

Bedrifter som har innrettet seg etter EU-domstolens avgjørelser eller avgjørelser som tidligere er implementert i Storbritannia innen FS sektoren, må følge med på hvordan HMRC (britiske skattemyndigheter) tolker merverdiavgiftsfritak fremover. Det er sannsynlig at (i ) Britiske domstoler vil avvike fra tidligere avgjørelser fra EU-domstolen, og (ii) Storbritannias regjering kan ta en mer bransjefokusert tilnærming til omfanget og tolkningen av mva unntak relevant for sektoren, herunder fondsforvaltning, forsikring og øvrige finansielle tjenester.

Refusjon av Merverdiavgift etter søknad: Britiske virksomheter vil fortsatt kunne kreve merverdiavgift refundert i europeiske land (etter spesiell søknad) der de ikke er pålagt mva registrering (dette er underlagt spesifikke betingelser). Disse kravene vil imidlertid ikke lenger bli fremsatt i henhold til den vanlige EU-refusjonsprosessen for merverdiavgift for EU-virksomheter (8. direktiv prosedyre), men på land for land-basis, dvs. det kreves en egen online søknad for hver EU-medlemsstat der et Britisk selskap ønsker å kreve merverdiavgift refundert. Dette kan føre til endringer i frister for når krav må sendes inn og andre prosedyrekrav.

Registrering gjennom merverdiavgiftsrepresentant: Britiske selskaper/enheter som er registrert for merverdiavgift i et EU-land der de ikke er etablert, må kanskje utnevne en merverdiavgiftsrepresentant etter Brexit. Dette må dog vurderes for hvert enkelt land, ettersom protokollen om gjensidig bistand mellom EU og Storbritannia kan medføre at dette kravet vil bli frafalt i visse EU-medlemsstater.

«Use and Enjoyment»-regler: Disse reglene gjelder i Storbritannia og EU for levering av spesifikke tjenester. Hensikten er å flytte beskatningen av tjenestene til der den effektive bruken og «nytten» av tjenestene finner sted. Reglene innebærer i de fleste tilfeller et brudd med hovedregelen i EUs mva direktiv som legger til grunn at beskatningen skal skje der mottaker av tjenesten her hjemmehørende. En tjeneste vil da f.eks kunne bli avgiftspliktig i leverandørens hjemland selv om den leveres og faktureres til en mottaker i et annet land.

Før 1. januar 2021 henviste britiske merverdiavgiftsregler til tjenester som ble brukt og “konsumert” henholdsvis innenfor/utenfor EU for å avgjøre om «use and enjoyment»-regler var gjeldende, mens resten av EUs medlemsstater da ikke anså Storbritannia som et «tredjeland».

Når Storbritannia nå blir ansett som et «tredjeland» kan dette medføre at visse kategorier av tjenester nå vil være underlagt lokal merverdiavgift, enten i Storbritannia eller de relevante EU-medlemsstatene. Det vil være behov for å sjekke disse reglene for det enkelte land, siden hvert EU-land har satt forskjellige regler for hvilke tjenester som er underlagt «use and enjoyment»-reglene.

«In house»-merverdiavgiftssystemer, prosedyrer og data må gjennomgås av aktører i den britiske FS-sektoren for å evaluere og implementere (om nødvendig) de nevnte mva-endringene. Det anbefales også å holde øye med Storbritannias regelverk, som også kan ha innvirkning på merverdiavgiftsbehandlingen hvis det skjer nye endringer.



Innlegget er skrevet av Kim Fosshaug, Aija Rusina, Luis Leon Baron og Yngvar E. Solheim.

Aija Rusina

Aija Rusina

Jeg heter Aija Rusina og jeg jobber som Senior Associate i Advokatfirmaet PwC. Jeg jobber mest med internasjonal og nasjonal bedriftsbeskatning og internprising av multinasjonale selskaper. Jeg begynte å jobbe i PwC i august 2019 etter fullført doktorgrad ved Norges Handelshøyskole. I doktorgradsavhandlingen undersøkte jeg multinasjonale firmaers overskuddsflytting, skatteparadiser og hvordan aksjemarkedet reagerer på virksomhetenes skatteunngåelse og regelverket for å begrense overskuddsflyttingen. Jeg har tidligere jobbet med revisjon, finansiell analyse og kapitalforvaltning. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

Kim Fosshaug

Kim Fosshaug

Kim har arbeidet i Advokatfirmaet PwC siden han ble ferdig utdannet som jurist i 2008, og er nå fast advokat/direktør tilknyttet bedriftsskattegruppen. Kims kjernekompetanse er finansiell sektor, hvor han særlig bistår nasjonale og internasjonale investeringsselskap, finansforetak og andre FS-aktører i spørsmål knyttet til nasjonal og internasjonal beskatning og regulatoriske forhold. Kim er co-ansvarlig for FS Tax-gruppen i Oslo. 

Yngvar Solheim

Yngvar Solheim

Yngvar er partner i Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS og har over 25 års praksis som avgiftsrådgiver. Han har bred og variert erfaring innen sitt fagfelt og er i dag en av Norges ledende eksperter innenfor fagfeltet indirekte beskatning (merverdiavgift, toll og særavgifter).

Han arbeider med alle typer problemstillinger knyttet til indirekte beskatning både for norske og utenlandske kunder. Den senere tid har han hatt et spesielt fokus på avgiftsmessige problemstillinger innenfor finansiell sektor der han også leder advokatfirmaets markedssatsing. Han er blant annet ekspert på grensedragninger knyttet til merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester, samt den «nye» Finansskatten.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Internprising - når kost-pluss blir for enkelt

Borgarting lagmannsrett avsa 19. mars 2021 en interessant dom om internprising. I likhet med mange andre konsern hadde Petrolia fastsatt ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Økt mva-fradrag ved kjøp av utstyr til hjemmekontoret grunnet covid-19

I vårt blogginnlegg av 31. august 2020 oppfordret vi Skatteetaten til å innføre et midlertidig unntak fra den ordinære forholdsmessige ...

Les artikkelen
Les artikkelen

SAF-T et år senere - er du klar for fortsettelsen?

I 2020 ble SAF-T obligatorisk for alle bokføringspliktige selskaper, i 2021 ble ny online mva-registreringsløsning lansert og fra 2022 har ...

Les artikkelen