Skattemyndighetene utfordrer PE-bransjen - igjen!

Ikke før støvet har lagt seg etter at Herkules-saken fikk sin avklaring i Høyesterett høsten 2015 så utfordrer skattemyndighetene private equity bransjen på nytt. Også denne gangen er det beskatningen av carried interest som er i fokus.

I Herkules-saken la Høyesterett til grunn at meravkastningen på investeringene til partnere mv.  i private equity strukturer, såkalt carried interest, skulle skattlegges som virksomhetsinntekt i forvalterselskapet (General Partner).

Partene var for så vidt enige om at carried interest skulle skattlegges som virksomhetsinntekt da saken kom opp for Høyesterett. Spørsmålet i saken var derfor i hvilket selskap carried interest skulle skattlegges. Herkules anførte at inntekten skulle skattlegges i General Partner, som eide andelene som ga rett til carry og som tok beslutningene i fondet, mens Staten mente inntekten skulle skattlegges i rådgiverselskapet som leverte investeringsråd. Det hører med til historien at General Partner ofte er hjemmehørende i utlandet i disse strukturene, og slik var også situasjonen for Herkules. Høyesterett konkluderte med at det ikke var grunnlag for å sette avtaleverket og pengestrømmen til side og tilordnet inntektene til General Partner. Videre knyttet det seg spenning til om inntekten også skulle skattlegges som lønn for partnerne, med tilsvarende plikt til å svare arbeidsgiveravgift for rådgiverselskapet, men dette ble avist av Høyesterett. Når midlene blir delt ut til partnerne blir det dermed vanlig utbyttebeskatning.

Mange i PE-bransjen pustet lettet ut etter at Herkules-saken fikk sin avklaring. Det ble ikke lønnsbeskatning og carried interest ble tilordnet General Partner. Avtaleverket ble respektert og det norske rådgiverselskapet skulle dermed fortsatt kun skattlegges for de løpende forvaltningshonorarene.

Nå utfordrer imidlertid skattemyndighetene PE-bransjen på nytt. Skattemyndighetene hevder at tjenestene som de norske rådgivingsselskapene yter til General Partner er priset for lavt. Det argumenteres for at carried interest er en form for suksesshonorar som helt eller delvis skal tilordnes og skattlegges i rådgiverselskapet i samsvar med armlengdeprinsippet. Det hevdes at mye av verdiskapningen skjer i rådgiverselskapet og at suksesshonoraret derfor må skattlegges her.

Det er uheldig at skattemyndighetene ikke respekterer resultatet i Herkules-dommen, men det er ikke helt uventet at de vil ha en omkamp. Allerede i Skattedirektoratets kommentar til Herkules-dommen den 2. mars 2016 sier direktoratet at der vederlaget til General Partner og rådgiverselskapet «..ikke er fordelt i forhold til verdien av de tjenester selskapene har ytet, vil det kunne være aktuelt å omfordele vederlaget mellom selskapene i henhold til det grunnleggende armlengdeprinsipp i skatteloven §13-1».

Det kan dermed ventes nye runder mellom private equity selskapene og skattemyndighetene, der myndighetene vil skattlegge carried interest i de norske rådgiverselskapene og PE-selskapene vil stritte imot.

Det blir imidlertid ikke enkelt for myndighetene. Høyesterett ga klar beskjed om at avtalestrukturen i utgangspunktet skal respekteres og at carried interest dermed som hovedregel skal tilordnes General Partner. Videre er prisingen av rådgivningstjenestene i denne bransjen basert på en standardisert internasjonal modell som har eksistert lenge. Rådgiverselskapene får et årlig vederlag som tilsvarer ca 2% av kommitert kapital i fondet og denne godtgjørelsen er den samme uansett om eiersammensetningen er ulik for rådgiverselskapet og General Partner og uavhengig av om fondet går bra eller dårlig. Også om vi ser på fondsforvalterindustrien utenfor PE-bransjen er det vanlig med et løpende forvaltningshonorar, uten noe tillegg om fondet går bra, eller trekk om fondet går dårlig. Det vil derfor være vanskelig for myndighetene å hevde at rådgiverselskapet har hatt en inntektsreduksjon i disse sakene når de ikke får en andel av carried interest («suksesshonoraret»). Mye av verdiutviklingen skyldes også innsatsen fra porteføljeselskapene og den generelle markedsutviklingen.

Det er også uomtvistelig at General Partner har en viktig rolle i disse strukturene. De tar alle de viktige investeringsbeslutningene i fondet og har ofte svært kvalifiserte folk i styrene som møtes ofte. Videre investerer General Partner i fondet og har et ubegrenset ansvar for fondets forpliktelser. Det er derfor gode grunner til at carry skal tilordnes General Partner.

For å møte den økte oppmerksomheten fra skattemyndighetene i disse sakene kan det være hensiktsmessig å legge litt ekstra arbeid i internprisingsdokumentasjonen og avtalene for de selskapene som er involvert. Dokumentasjonen vil kunne klargjøre rollefordeling/funksjoner og blant annet synliggjøre den viktige rollen som General Partner har i disse strukturene.

Før vi får den endelige avklaringen i disse sakene må nok PE-bransjen igjen belage seg på en tid med usikkerhet.

                                                         ***

Denne artikkelen ble publisert i Finansavisen 7. oktober 2017.