<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Skattlegging av nettolønn på ville veier

‹ Tilbake til artikler

pwc-portugal

Er det riktig å skattlegge noen på grunnlag av en hypotetisk fordel? Rart spørsmål tenker du kanskje, men det skal lagmannsretten ta stilling til denne måneden.

«Gyldighet av ligningsvedtak»

Den 30. juni skal Borgarting lagmannsrett behandle en tvist om «Gyldighet av ligningsvedtak». Bak denne anonyme angivelsen skjuler det seg to svært interessante spørsmål. Det første gjelder fordelsbegrepet – kan en fordel i arbeidsforhold avvike fra det skattyter mottar uten at myndighetene fastsetter dette i lov eller forskrift? Det andre gjelder tidspunktet for innvinning. Kan en fordel innvinnes allerede når det gis et løfte om en fordel selv om arbeidstaker ikke har levert sin arbeidsprestasjon? Skattemyndighetene prosederte på at begge disse spørsmålene skal besvares bekreftende i en sak om oppgrossing av nettolønn i tingretten. Tingretten kjøpte skattekontorets argumentasjon. Jeg håper at de tre dommerne i lagmannsretten klarer å se realitetene i hva en avtale om nettolønn egentlig er.

Sakens bakgrunn

Saken gjelder et tilfelle der en ansatt som midlertidig skulle jobbe utenfor Norge, både fikk et løfte om et kontantbeløp (og sikkert noen naturalytelser også) samt at arbeidsgiver lovet å dekke skatten hans. Kort forklart gjelder saken hvilke prinsipper man skal følge når man legger på en skattefordel på den avtalte kontantlønnen. Dette høres kanskje ikke så spennende ut, men det er det i høyeste grad. Hvor stor skattefordel som skal legges på får betydning blant annet for hvilket grunnlag det skal betales arbeidsgiveravgift av, samt hvor mye skatteetaten faktisk kan innkreve i skatt. På kostnadssiden kan dette ha stor betydning for arbeidsgivere. I internasjonale arbeidsforhold er dette også en svært vanlig type lønnsavtale. Årsaken er at man ikke ønsker at den ansatte skal ta risikoen for ulike skatteregler og skattenivåer fra land til land.

Skattyters påstand – fordelen er det min arbeidsgiver faktisk har betalt

Selskapet det her er snakk om har valgt å ta den tilnærmingen at bruttolønnen de skal innberette i Norge er den avtalte kontantytelsen med tillegg av norsk trygdeavgift (og trygdeavgift på denne dekningen og trygdeavgift også på denne dekningen etc), samt den skatten som selskapet har betalt for den ansatte i arbeidslandet. På grunn av internasjonale avtaler eller den såkalte norske «ettårsregelen» blir det ikke skatt i Norge, men i utlandet.

Skattekontorets påstand – fordelen skal fastsettes som om du skulle betalt norsk skatt

Dette er ikke skattemyndighetene enig i. De står på at selskapet fra den avtalte kontantytelsen, skal "regne baklengs". Med andre ord at selskapet skal bruke norske skattesatser for å finne den bruttolønnen som etter norsk skatt ville ha gitt det avtalte kontantbeløpet.

Mitt syn på saken

Skattemyndighetene har stått på denne praktiseringen i mange år og den har i svært liten grad vært utfordret. Det foreligger derfor en klar administrativ praksis. Selv om administrativ praksis er en rettskilde er dette i seg selv ikke tilstrekkelig dersom myndighetene velger å fravike vanlige prinsipper for beskatning. Da må de ha klar lovhjemmel.

Ut over denne praksisen finnes det etter mitt syn ikke andre relevante kilder som taler for skattemyndighetenes løsning. Legalitetsprinsippet og alminnelige skatterettslige prinsipper taler mot.

Nettolønn ikke er definert i skatteloven og det finnes ikke lovbestemmelser om hvordan dette skal behandles, men det er gitt retningslinjer for hvordan «nettolønn» skal innberettes i a-meldingen.

I det tilfellet som står for retten har partene altså avtalt hvilket kontantbeløp den ansatte skal motta. Partene har også avtalt at arbeidsgiver skal dekke skatt som påløper på dette beløpet for den ansatte. Å få dekket skatten er utvilsomt en fordel. Etter normale skatterettslige prinsipper skal fordelen verdsettes til markedsverdi, noe som tilsier at fordelen utgjør det beløpet arbeidsgiver dekker. Dersom skatten i arbeidslandet er høy, blir fordelen for den ansatte stor. Dersom skatten i arbeidslandet er lav så blir fordelen mindre. Alternativet til at arbeidsgiver ikke lovet å betale skatten, er jo at den ansatte dekket skatten selv. Jo mer skatt han slipper å betale selv, jo større fordel er det for arbeidstakeren.

Det er derfor vanskelig å forstå skattemyndighetene når de hevder at fordelen den ansatte får er lik hypotetisk norsk skatt på inntekten. Det skattemyndighetene hevder er altså at man innenfor legalitetsprinsippets område skal beregne en hypotetisk fordel. Hypotetiske fordeler innenfor skatteretten er for så vidt ikke helt ukjent. Både for firmabil og fri telefon er det fastsatt sjabloner, men da har lovgiver gått veien om lovhjemmel. Sjablonen er også fastsatt på en slik måte at den forsøker å estimere hva fordelen normalt vil være. Det er ikke tilfellet her.

- Avtalefrihet?

Feilkoblingen til skattemyndighetene synes å være at enhver nettolønn i realiteten springer ut av en bruttolønn eller nærmere bestemt at det ikke er adgang til å avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker at en ansatt skal ha et bestemt beløp og at vedkommende vil få dekket skatten som faller på dette. I et slikt tilfelle vil skattemyndighetene altså skjære igjennom konstruksjonen og fastsette inntekten slik at den ansatte, hvis han hadde vært i Norge, hadde vært i stand til å dekke skattebeløpene selv. Dette er det etter mitt syn selvfølgelig ikke noe grunnlag for.

Så sant man ikke griper inn i de minimumsrettighetene en ansatt har etter arbeidsmiljøloven, ferieloven m.m. så er det avtalefrihet i arbeidslivet. Dersom partene vil avtale at arbeidsgiver skal dekke en del av den ansattes privatkostnader, så er det selvfølgelig adgang til det. Arbeidsgiver kan gjerne dekke husleie, kommunale avgifter, eiendomsskatt på den ansattes pendlerbolig, medlemskap på treningssenter etc. Dekningen anses som skattepliktig lønn. Fordelen den ansatte får ved at arbeidsgiver dekker en lav eiendomsskatt på pendlerboligen i arbeidskommunen skal neppe skrus opp til nivået som om han hadde blitt værende i hjemkommunen... Vanlig inntektsskatt står ikke i noen annen stilling. Dersom arbeidsgiver dekker inntektsskatten som den ansatte er pliktig til å betale i UK så er det også en fordel. Fordelen er derimot hverken den skatten den ansatte ville ha betalt dersom han i stedet hadde reist til Danmark eller hadde blitt værende i Norge.

- Når opptjenes fordelen

Staten har også prosedert på at det er selve løftet om å betale skatten som utgjør fordelen. Jeg kan vanskelig se at dette er i tråd med vanlige regler for innvinning av en fordel. Dette virker like riktig som å si at den ansattes ordinære lønn er innvunnet i det øyeblikk arbeidsgiver har signert på arbeidskontrakten. En arbeidsinntekt innvinnes etterhvert som arbeidet gjøres. En konsekvens av statens anførsel er, satt på spissen, at Norge alltid må hevde at når det foreligger en norsk arbeidskontrakt, så er lønnen innvunnet i Norge. Da er det kun Norge som kan beskatte. På samme måte kan Norge aldri beskatte utenlandske ansatte som arbeider i Norge. Deres inntekt er allerede innvunnet før de kom hit - nemlig når de signerte arbeidsavtalen.

Statens anførsel gjør også lønnsartikkelen i skatteavtalene overflødig fordi skattefundamentet allerede effektivt er fordelt. Litt synd er dette for alle oss både innenfor og utenfor skatteetaten som jobber med internasjonal personbeskatning. Vi ble med ett overflødige.

                                             * * * * *

Jeg håper at lagmannsretten klarer å se realitetene i hva en avtale om nettolønn egentlig er. Jeg liker også å jobbe med personbeskatning og ønsker derfor skattyter lykke til slik at jeg kan fortsette med dette. Oppdatering kommer når dommen har falt. Følg med!

Torbjørn Sven Stokke

Torbjørn Sven Stokke

Jeg heter Torbjørn Stokke og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg jobber med de fleste spørsmål som dukker opp i forbindelse med internasjonal mobilitet av arbeidskraft. Det er likevel ikke til å komme bort fra at jeg engasjerer meg aller mest i internasjonal personbeskatning. Jeg har også en god del erfaring innenfor nasjonal personbeskatning og kan være en god diskusjonspartner også her.

Jeg startet min arbeidskarriere med personbeskatning i Skattedirektoratet. Senere har jeg fått erfaring fra to andre revisjons- og rådgivningsfirmaer samt som intern skatterådgiver i Aibel, før jeg fant veien til PwC.

Enkelte ganger så dukker det opp spørsmål, nye lovregler, endret praktisering, rettssaker eller enkeltvedtak som virkelig engasjerer. Når jeg blir engasjert så har jeg et formidlingsbehov. Du kan være trygg på at kommer det et blogginnlegg fra meg, så står det en engasjert skatteadvokat bak!

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Viktige endringer planlegges i Sverige - Innføring av økonomisk arbeidsgiverbegrep

Den svenske regjeringen har til hensikt å innføre konseptet økonomisk arbeidsgiver fra og med 1. januar 2021. Det medfører at personer som ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Statsbudsjettet 2020 - Personskatt og lønnsområdet

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 ble lagt frem klokken 10.00 i dag. Her får du en oversikt over de foreslåtte endringene ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Statsbudsjettet 2020 - livestream starter kl 12

I dag kl 10 legger regjeringen frem forslag til statsbudsjett for 2020. Vi vil kl 12 kommentere live hva endringene på skatte- og ...

Les artikkelen