<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Statlig garantiordning og obligasjonsfond - hovedtrekkene

‹ Tilbake til artikler

Stortinget har nylig vedtatt etableringen av den tidligere omtalte statlige garantiordningen for små og mellomstore bedrifter samt gjeninnføringen av Statens obligasjonsfond i tilknytning til Covid-19-utbruddet. Stortingets vedtak er i tråd med det forslaget Regjeringen la frem i går. I dette innlegget vil vi kort omtale de to ordningene.

Garantiordning for små og mellomstore bedrifter

Om ordningen

Som tidligere lansert etableres det en statlig garantiordning med en ramme på 50 milliarder kroner. Ordningen er ment for små og mellomstore bedrifter, og vil i praksis innebære at staten garanterer for kvalifiserende lån fra finansinstitusjoner med 90 % av lånebeløpet. 

En statlig garanti vil i utgangspunktet anses som statsstøtte, og må derfor notifiseres til og godkjennes av ESA før ordningen kan tre i kraft. Som tidligere omtalt åpner både EU-traktaten og EØS-avtalen for at statsstøtte kan aksepteres når det oppstår ekstraordinære hendelser, og i denne forbindelse har Kommisjonen utarbeidet et rammeverk for vurderingen av støtteordninger som etableres i tilknytning til Covid-19-utbruddet. ESA har uttalt at de vil legge det samme rammeverket til grunn ved vurderinger etter EØS-avtalen, og den norske garantiordningen er derfor basert på Kommisjonens rammeverk. Med dette som utgangspunktet vil blant annet følgende vilkår være sentrale for at virksomheter skal kunne nyttiggjøre seg av ordningen:

  • Hovedregelen er at lånebeløpet ikke skal overstige to ganger virksomhetens lønnskostnader i 2019, inkludert sosiale avgifter og kostnader til innleid personell.
  • Alternativt kan lånebeløpet utgjør opp til 25 % av virksomhetens omsetning i 2019.
  • Lånet skal uansett ikke være større enn 50 millioner kroner og ikke ha en løpetid på mer enn tre år.
  • Virksomheten kan ikke ha vært i økonomiske vanskeligheter per 31. Desember 2019, og virksomheten må ha fått et akutt behov for likviditet som følge av av Covid-19-utbruddet. Lovforslaget inneholder ikke et generelt forbud mot å utbetale utbytte, noe som har vært heftig debattert de siste dagene, men proposisjonen legger opp til at utbytteutbetalinger skal være et moment i vurderingen av om det foreligger et «akutt likviditetsbehov».
  • Lån skal bare gis til virksomheter som forventes å være lønnsomme under “normale markedsforhold”
  • Alle lån må publiseres i det offentlige registeret over offentlig støtte.
  • Rammeverket åpner for at garantier også kan gis til større foretak, men det er altså valgt å begrense ordningen til små og mellomstore bedrifter.

Små og mellomstore bedrifter

Små og mellomstore bedrifter defineres som i EØS-regelverket ellers, og dermed på samme måte som i for eksempel skatteFUNN-ordningen: virksomheter som sysselsetter færre enn 250 personer, og som har en årlig omsetning på ikke mer enn 50 mill. euro eller en årlig samlet balanse på ikke mer enn 43 mill. euro.

Det er viktig å være oppmerksom på at en «virksomhet» i EØS-forstand ikke nødvendigvis er sammenfallende med den juridiske organiseringen. Den klassiske definisjonen av en virksomhet, eller undertaking innebærer blant annet at en virksomhet kan være «entities engaged in an economic activity, regardless of their legal status and the way in which they are financed». Dette innebærer for eksempel at et morselskap og dets datterselskap etter omstendighetene kan anses som èn virksomhet for statsstøtteformål. Det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfelle, men det er uansett viktig å ha i bakhodet at flere selskaper kan sees under ett.

Økonomiske vanskeligheter

Også begrepet «økonomiske vanskeligheter» skal tolkes på samme måte som i EØS-regelverket ellers, og begrepet vil være velkjent for de som har fulgt sagaen om skatteFUNN og kriserammede virksomheter de siste månedene. Nøkkelvilkåret er normalt at en virksomhet anses for å være i vanskeligheter når mer enn halve aksjekapitalen er bortfalt på grunn av akkumulerte tap. Også her må man ha i bakhodet at det etter omstendighetene vil være nødvendig å se flere selskap som en virksomhet.

Bruk av ordningen i praksis

Garantirammen på 50 milliarder skal fordeles på finansinstitusjoner som driver virksomhet i Norge basert på finansforetakenes markedsandeler i markedet for lån til små og mellomstore bedrifter, med unntak av lån til næringseiendomsmarkedet. Hvordan denne fordelingen skal gjennomføres i praksis gjenstår å se, og det legges opp til at dette vil reguleres nærmere i forskriftsbestemmelser.

Når rammen først er fordelt skal det i utgangspunktet være opp til bankene å vurdere om vilkårene for å benytte ordningen er oppfylt, men all bruk av ordningen må rapporteres til myndighetene. Hovedhensynet bak denne løsningen er å sikre effektiv saksbehandling, men dette stiller samtidig store krav til bankenes saksbehandling, herunder forståelse for relevant EØS-regelverk. Det er lov å håpe at forskriftsbestemmelsene vil være tilstrekkelig klare til at bankene kan gjennomføre vurderingene på en forsvarlig måte, men det vil uansett være behov for konkrete juridiske vurderinger hos den enkelte bank.

Statens obligasjonsfond

Statens obligasjonsfond er en ordning som opprinnelig ble etablert i forbindelse med finanskrisen i 2009, og departementet legger opp til at ordningen nå skal gjeninnføres med samme organisering og vilkår. Dette innebærer at fondet skal opptre som markedsinvestor i obligasjonsmarkedet og investere i obligasjoner utstedt av norske selskaper på markedsmessig vilkår. På mange måter vil fondet derfor fungere på samme måte som statens pensjonsfond utland («Oljefondet»), men kun rettet mot obligasjonsmarkedet. Så lenge fondet opptrer innenfor disse rammene vil fondets investeringer i utgangspunktet ikke anses som statsstøtte, og det er derfor ikke nødvendig med notifisering til ESA.

Kjetil Vinnes Raknerud

Kjetil Vinnes Raknerud

Jeg heter Kjetil Raknerud, og jeg jobber som advokat i advokatfirmaet PwC i Bergen. Her jobber jeg først og fremst med skatt, avgift og EØS-rettslige problemstillinger. Jeg har bred erfaring med både nasjonal og internasjonal skatt, og har også arbeidserfaring fra tollmyndighetene med spesialkompetanse innen toll, særavgifter og internasjonal merverdiavgift. Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål eller kommentarer.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Regjeringens forslag til nye økonomiske tiltak i fase tre

Regjeringen har den 29. mai foreslått en rekke nye økonomiske tiltak som skal bidra til å styrke norske bedrifter og arbeidsplasser ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Kontantstøtte for næringslivet - oppdateringer

Regjeringen har foretatt enkelte oppdateringer i regelverket om kompensasjon for næringslivet som følge av omsetningsfall. Basert på ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Kontantstøtte for næringslivet - forskriften har kommet -10 viktige oppdateringer

17. april kom forskrift til lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall. Forskriften ga flere avklaringer og ...

Les artikkelen