<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Statsbudsjettet 2016 – Skattereform – Næringsbeskatningen

‹ Tilbake til artikler

blog-bilde-avlang-trine-2.jpg

Forslag til statsbudsjett for 2016 og Regjeringens oppfølging av Scheel-utvalgets forslag til skattereform ble lagt frem i dag kl 10. Til tross for et betydelig antall lekkasjer i forkant knyttet det seg stor spenning til hva som ville komme. Jeg hadde ventet meg noen flere overraskelser enn det både budsjettet og stortingsmeldingen legger opp til. En viss pekepinn om hvor Regjeringen er på vei har vi imidlertid fått.

Nedenfor følger en kort oppsummering av hovedforslagene som gjelder næringsbeskatningen, både i budsjettforslaget og reformdokumentet.

Selskapsskattesatsen reduseres fra 27 til 25 % med virkning fra 2016

Som ventet foreslår Regjeringen å redusere skattesatsen fra 27 til 25 %. Det vil fortsatt være felles skattesats på alminnelig inntekt for selskaper og personer.

I reformforslaget foreslås det å redusere selskapsskattesatsen til 22 % i løpet av en treårsperiode (2016-2018). Ytterligere reduksjoner vil vurderes i lys av den internasjonale utviklingen.

Innstramminger i rentebegrensningsreglene

I budsjettforslaget foreslås det å stramme inn regelen som begrenser rentefradraget mellom nærstående selskaper. Rammen foreslås redusert fra 30 % til 25 % av beregningsgrunnlaget. 

Forslaget vil få virkning fra inntektsåret 2016.

I tillegg omtales rentebegrensningsregelen i reformforslaget. Regjeringen er enig med Scheel-utvalget i at regelen bør strammes inn slik at den også rammer overskuddsflytting gjennom rentebetalinger til uavhengige långivere (eksterne renter). Forutsetningen her er imidlertid at man finner en tilfredsstillende løsning for å hindre at fradrag for «reelle renter» avskjæres. Dette vil også vurderes i lys av OECDs anbefalinger om nasjonale rentebegrensningsregler. Departementet er åpne for å avskjære også eksterne renter, men uttaler samtidig at et konsern bør få fradrag for konsernets samlede (globale) rentekostnader til uavhengig tredjepart. En eventuell global regel vil kreve nærmere utredning.

Avskjæring av fritaksmetoden når det utdelende selskap har fått fradrag for utdelingen (hybride instrumenter)

Regjeringen følger opp Scheel-utvalgets forslag om å avskjære fritaksmetoden når det utdelende selskapet har fått fradrag for utdelingen. Dette for å hindre «dobbel ikke-beskatning». Forslaget vil få virkning fra inntektsåret 2016.

I OECDs BEPS-prosjekt er det et særskilt tiltakspunkt knyttet til hybridsituasjoner. Det har kommet foreløpige anbefalinger om hvordan nasjonale regler bør utformes for å motvirke uheldige virkninger av slike arrangement. Hovedtrekkene i anbefalingene er såkalte «linking rules». Hvis mottakerstaten ikke skattlegger inntekten skal utbetalingsstaten nekte fradrag og motsatt der utbetalingsstaten ikke avskjærer fradraget. I reformforslaget mener departementet at det også kan være grunn til å vurdere andre anti-hybridregler og vil vurdere behovet nærmere, blant annet på bakgrunn av endelige anbefalinger fra OECDs BEPS-prosjekt.

Verdipapirfond

Det foreslås endringer i reglene for beskatning av verdipapirfond og inntekter fra slike fond, slik at de i større grad tar hensyn til sammensetningen av verdipapirer i fondet. Verdipapirfond skal fortsatt være egne skattesubjekter og skal som i dag følg skattereglene som gjelder for selskaper. Særregelen om at verdipapirfond er fritatt for skatteplikt på gevinst og ikke har fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer i selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS, foreslås videreført. Ved utdeling til andelseierne skal fondet ha fradragsrett for utdeling av renteinntekter. Hvor stor andel av utdelingen som skal anses som rente, beregnes sjablonmessig ut i fra andelen rentepapirer i fondet.

Andelseierne foreslås beskattet på følgende måte:

- Utdeling fra verdipapirfond med mer enn 80 % aksjeandel skattlegges som utbytte

- Utdeling fra verdipapirfond med mindre enn 20 % aksjeandel skattlegges som renteinntekt

- Utdeling fra verdipapirfond med mellom 20 og 80 % aksjeandel splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som rente

Avskjæringsbestemmelsen som er foreslått for hybride instrumenter er ikke ment å gjelde for fradrag for den delen av utdelingen som representerer rente i verdipapirfond med aksjeandel over 80 %.

Endringene foreslås gjort gjeldende fra 1. januar 2016, men med en overgangsregel som medfører at alle fond som per i dag anses som aksjefond skal anses å ha 100 % aksjer på ikrafttredelsestidspunktet. Dette gjelder imidlertid bare for andeler ervervet før 7. oktober 2015. For andeler ervervet etter 7. oktober 2015, foreslås det at aksjeandelen per 1. januar 2016 legges til grunn.

Se egen artikkel om endringer i reglene for beskatning av verdipapirfond.

Solvens II – skattemessig fradrag for avsetninger i forsikringsselskap

Finansdepartementet sendte ut et høringsforslag den 21. mai 2015 hvor de foreslår å endre skatteloven § 8-5. Forslaget gikk ut på at fradragsretten skulle baseres på forsikringstekniske avsetninger etter det nye Solvens II regelverket, med virkning fra og med inntektsåret 2016.

Departementet har vurdert høringsinnspillene og kommet til at det er behov for mer tid til å utrede endringsforslagene.

Se egen artikkel om Solvens II forslaget.

SkatteFunn – endringer i beløpsgrensene

I statsbudsjettet for 2016 foreslås det at maksimalt fradragsgrunnlag for kostnader til egenutviklet FoU heves fra 15 til 20 millioner. Den øvre grensen for innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner økes fra 33 til 40 millioner. Summen av fradrag for egenutviklet og kjøpt FoU kan ikke overstige 40 millioner.

I reformforslaget uttales det at det skal foretas en granskning av SkatteFunn-ordningen. Formålet med granskningen er å avdekke hvorvidt den økte støtten har hatt utløsende effekt FoU og innovasjon. Evalueringen er også et ledd i oppfyllelsen av EUs statsstøtteregelverk, da ordningen er rapportert til ESA. Et forprosjekt til evalueringen skal ferdigstilles 1. november 2015.

Justeringer i grunnrenteskatten og særskatten på petroleumsvirksomhet

Som følge av satsreduksjonen fra 27 til 25 % vil Regjeringen øke grunnrenteskattesatsen for vannkraftverk og særskatten for petroleum med to prosentenheter, til hhv 33 % og 53 %. Samlet marginalskatt vil da være uendret for 2016.

Nedre grense i naturressursskatten

I tråd med det som ble signalisert i budsjettet for 2015 foreslår Regjeringen at grensen for naturressursskatt heves til 10 MVA når nedre grense i grunnrenteskatten heves, det vil si fra og med inntektsåret 2015.

Endringer i reglene om fradrag for kostnader knyttet til inntekter som er omfattet av fritaksmetoden

I budsjettet foreslås det en endring i adgangen til å fradragsføre transaksjonskostnadene ved aksjeerverv som ikke gjennomføres. Etter gjeldende rett avskjæres kun fradragsrett for «ervervs- og realisasjonskostnader» etter skatteloven § 6-24 (2). Departementet foreslår å endre § 6-24 (2) og da slik at heller ikke kostnader knyttet til aksjeerverv som ikke gjennomføres er fradragsberettiget. Departementet hevder at dette ikke vil utgjøre en endring av gjeldende rett, kun en presisering. Denne presiseringen synes å være et partsinnlegg i pågående saker som står for retten, hvor nettopp dette spørsmålet skal avgjøres.

Skatteoppkreverfunksjonen foreslås (igjen) flyttet fra kommunene til Skatteetaten

Skatteoppkreverfunksjonen, herunder fellesinnkreving, arbeidsgiverkontroll og føring av skatteregnskapet, foreslås flyttet fra kommunene til Skatteetaten fra 1. juni 2016. Formålet er å styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi, styrke rettssikkerheten og likebehandlingen, forenkling for skattyterne og mer effektiv ressursbruk. Dette skal igjen gi et mer helhetlig ansvar for fastsetting, innkreving og kontroll av skatter og avgifter. 

Kildeskatt på royalty og leiebetalinger skal utredes nærmere

Departementet vil utrede forslag om innføring av hjemmel for å ilegge kildeskatt på royalty og leiebetalinger nærmere. Departementet er enig med Scheel-utvalget i at eventuell hjemmel for kildeskatt bør gå så langt som EØS retten tillater.

Departementet mener også, igjen som Scheel-utvalget, at det bør utredes om inntekter av bareboat leie av fartøy skal unntas fra rederiskatteordningen slik at også disse leiebetalingene kan omfattes av kildeskatten.

Kildeskatt på renter skal utredes nærmere

Etter departementets vurdering er det gode grunner til å utrede forslaget om innføring av hjemmel for å ilegge kildeskatt på renter. Departementet tar sikte på å utarbeide et høringsnotat om dette.

Innstramming av hjemmehørendebegrepet

Scheel-utvalget anbefalte at Norge strammer inn i hjemmehørendebegrepet i skatteloven § 2-2 første ledd. Utvalget mente Norge bør supplere tilknytningskriteriet i hjemmehørendebegrepet, slik at selskapet som er stiftet i Norge alltid anes hjemmehørende her. Endringen vil innebære at selskap stiftet i Norge alltid vil anses hjemmehørende i Norge, med mindre en skatteavtale med den andre stat fører til et annet resultat. Det betyr at selskap stiftet i Norge ikke kan unngå å ha skattemessig bosted i Norge vurdert på bakgrunn av internretten alene. Videre vil selskap stiftet i Norge unngå å bli bostedsløse. Departementet mener utvalget forslag om å supplere tilknytningskriteriet i hjemmehørendebegrepet er godt begrunnet. Departementet vil utrede tilknytningskravet nærmere og tar sikte på å sende et forslag på høring.

Lovfestet omgåelsesregel

Departementet er enig med Scheel-utvalget i at det er gode grunner til å lovfeste omgåelsesregelen. Departementet har gitt professor emeritus Frederik Zimmer ved UiO i oppdrag å utrede spørsmålet nærmere. Utredningen fra Zimmer vil foreligger våren 2016.

Land-for-landrapportering i konsernforhold

Departementet mener at land for land rapport vil være et nyttig instrument i skattemyndighetenes kontrollarbeid. Videre er det viktig at Norge bidrar i den internasjonale prosessen ved å innføre land for land rapportering i konsernforhold innenfor de rammer deltakerlandene har blitt enige om i BEPS prosjektet. Departementet tar sikte på å sende på høring et forslag om lovendring med tilhørende forskrifter.

For å sikre at norske skattemyndigheter har et best mulig grunnlag for å utføre ligningsarbeidet bør norske skattytere etter Scheel-utvalgets oppfatning også ha en plikt til, etter oppfordring, å innhente opplysninger som foreligger i andre konsernselskap i utlandet. Departementet er enig med utvalget i at det er gode grunner til å pålegge norske skattytere en slik plikt, for eksempel om videresalgspriser til uavhengig tredjepart. Før en eventuelt går inn for et slikt forslag, er det imidlertid behov for å utrede hva som vil være en mest egnet sanksjon ved brudd på opplysningsplikten og om det oppstår jurisdiksjonsspørsmål mv

Fritaksmetoden videreføres for grenseoverskridende aksjeinntekter

Scheel utvalget pekte på at fritaksmetoden kan komme til anvendelse på aksjeinntekter fra utenlandske selskaper, selv om skattenivået i det utenlandske hjemland er vesentlig lavere enn det norske skattenivået. Dette kan gi insentiver til å investere i utlandet i stedet for i Norge. Alternativet til fritaksmetoden for å unngå kjedebeskatning er å gi kredit for selskapsskatt betalt av det utenlandske datterselskapet. Departementet er enig med utvalget i at en overgang fra fritaksmetoden til å gi kredit for selskapsskatt i underliggende selskap, vil komplisere regelverket. Departementet mener derfor at fritaksmetoden bør videreføres også for grenseoverskridende aksjeinntekter. 

Departementet vil imidlertid vurdere om det er behov for enkelte endringer i fritaksmetoden, herunder om det kan gjøres innstramninger i tråd med EØS-retten, om tilsvarendekriteriet kan forenkles og kravet til eierandel og eiertid for porteføljeinvesteringer utenfor EØS bør oppheves.

NOKUS-reglene utredes nærmere

Departementet vil utrede NOKUS-reglene nærmere og tar sikte på å sende et forslag på høring. Et viktig mål for dette arbeidet er å gjøre reglene mer praktikable. Departementet vil vurdere om dagens skille mellom aktive og passive inntekter er hensiktsmessige. I denne sammenheng viser departementet til at CFC-regler inngår som et eget tiltakspunkt i OECD sitt arbeid mot overskuddsflytting.

Kildeskatt på utbytte opprettholdes

Departementet foreslår å opprettholde gjeldende regler for kildeskatt på utbytte for å ha mulighet til å motvirke særlige tilfeller av gjennomstrømming.

Endringer i avskrivningssatser og saldogrupper

I reformforslaget legger Regjeringen langt på vei opp til å følge Scheel-utvalgets anbefalinger når det gjelder endringer i avskrivningsreglene.

Saldogruppe d (maskiner mv.)

Etter nåværende regler kan skattyter ha rett på en ekstra startavskrivning på 10 %, slik at nye driftsmidler i saldogruppe D kan avskrives med 30 % det første året. Departementet mener dette gir høyere avskrivninger enn det økonomiske verdifallet skulle tilsi. For å gi skattytere mulighet til å gjennomføre planlagte investeringer innenfor gjeldende regelverk, tar departementet sikte på å avvikle startavskrivningene først fra 2017.

Saldogruppe e (skip, rigger mv.)

Departementet mener at den nåværende avskrivningssatsen på 14 % er klart høyere enn det tilgjengelig informasjon om økonomisk prisfall tilsier. Departementet foreslår derfor i tråd med Scheel-utvalgets forslag at satsen reduseres til 10 %.

Departementet vil også se nærmere på behovet for tiltak for å hindre at avskrivninger og tap på fartøy som kvalifiserer for rederiskatt, kan brukes til å redusere skattbar inntekt fra annen virksomhet.

Saldogruppe h (bygg, anlegg, hoteller mv.)

Hoteller, losjihus og bevertningssteder

Departementet støtter Scheel-utvalgets vurderinger og foreslår at hoteller, losjihus og bevertningssteder flyttes til saldogruppe i og avskrives med 2 %.

Husdyrbygg i landbruket

Fra 2012 ble det innført en forhøyet sats for avskrivning for husdyrbygg på 6 %. Departementet foreslår i tråd med Scheel-utvalget å redusere satsen til 4 %. Driftsbygninger i landbruket er gjerne bygg med flere formål. Én felles sats for slike bygg medfører at det blir færre grensedragninger mellom bygg med høy og normal avskrivningssats.

Bygg og anlegg med brukstid under 20 år

Det har kommet flere innspill, fra blant annet Scheel-utvalget, om mulige endringer til reglene om bygg og anlegg med brukstid under 20 år. Scheel-utvalget ba departementet vurdere å heve grensen for lav sats, mens andre foreslo å heve grensen for brukstid til 25 eller 30 år.

Departementet vil ikke foreslå noen endringer før disse reglene har virket en stund, og en har bedre grunnlag for å vurdere eventuelt behov for dette. Departementet påpeker også mulige problemer med å øke grensen til 25 eller 30 år, og behovet for sammenheng mellom forventet økonomisk levetid og sats uavhengig av hvilken gruppe et anlegg havner i.

Boliger til utleie

Departementet slutter seg til Scheel-utvalget og mener at forretningsbygg fortsatt bør kunne avskrives med lav sats. Departementet vil ikke foreslå at det gis avskrivning på boligbygg.

Avskrivning i petroleumsvirksomhet

Departementet anerkjenner at avskrivningsregler for petroleumsnæringen i mange tilfeller er raskere enn det økonomiske verdifallet, og at verdifallet er forskjellig for ulike driftsmidler og for driftsmidler i ulike felt og prosjekter. Dersom regelen skal endres, må både tekniske og økonomiske forhold vurderes. Det fremmes imidlertid ikke forslag om endring i avkortningsreglene for ordinær skatt i petroleumsvirksomheten.

Vurdering av grensen for direkte utgiftsføring

Scheel-utvalget mente at gjeldende grense for direkte utgiftsføring av driftsmidler ikke bør endres. Departementet slutter seg til denne vurderingen, og vil ikke foreslå å øke grensen for direkte utgiftsføring.

Formuesgrunnlaget - utrede målrettede lettelser for næringsrelatert kapital

Regjeringen vil vurdere om lettelser i formuesskatten kan innrettes mer målrettet mot næringsrelatert kapital. Et fritak for alle næringsrelaterte eiendeler vil fjerne de uheldige virkningene som formuesskatten har for norske eiere og norsk næringsliv. Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere vurdering av målrettede lettelser for næringsrelatert kapital i budsjettet for 2017.

                                                      ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Trine Agathe Lorentzen. 

Ståle Wangen

Ståle Wangen

Jeg heter Ståle Wangen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg leder PwC Norges avdeling for internasjonal skatt og jobber til daglig med å bistå norske og utenlandske virksomheter med skatteplanlegging, strukturering av kjøp og salg av virksomheter, internprising og andre spørsmål knyttet til bedriftsbeskatning i Norge og utlandet. Jeg har mer enn 20 års erfaring med skatterådgivning.

Skatteverdenen blir stadig mer internasjonal og kompleks. Ved kjøp og salg av varer og tjenester utenfor Norges grenser må norske virksomheter håndtere skatteregler både i utlandet og i Norge. PwC har kontorer i de fleste land og vi har et unikt nettverk av skatterådgivere som kan bistå med spesialkompetanse på de fleste områder. Jeg håper mine innspill kan gi deg en alternativ innfallsvinkel til ulike temaer enn hva tradisjonelle nyhetsbrev gir.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Ståle Wangen and I work as a partner and lawyer in PwC Tax and Legal Services in Oslo. I am head of PwC Norway’s international taxation services, and I have more than 20 years of experience assisting Norwegian and foreign businesses with tax planning, cross border restructuring, mergers and acquisitions (M&A), transfer pricing and other issues related to corporate taxation

Tax world is becoming more international and complex. Norwegian companies must increasingly handle tax rules abroad. PwC has offices almost all over the world and we have a unique network of tax advisors who can assist with expertise in most areas.

Please feel free to contact me if you have any questions, comments or input.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Forslag til ny lov om global minimumsbeskatning

I proposisjon til Stortinget den 24. november 2023, kom Finansdepartementet med et forslag til lov om suppleringsskatt på underbeskattet ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Renteoppgang kan gi betydelig skattebesparelse på næringseiendom

Ved fastsettelse av formuesverdien for utleid næringseiendom benyttes en kalkulasjonsfaktor som er beregnet basert på renten for ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Ny skattemelding for selskap fra inntektsåret 2023: Dette MÅ du vite!

De siste årene har det vært endringer i vår personlige skattemelding. Vi får i større grad veiledning underveis, og flere opplysninger er ...

Les artikkelen