<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Statsbudsjettet 2016 – Rammer ekstraskatt for aksjeinntekter kun personlige skattytere?

baerekraft-finans ‹ Tilbake til artikler

Vi har mottatt henvendelser fra flere, og særlig fra livsforsikringsselskaper og pensjonskasser, med spørsmål om Regjeringens forslag om endringer av utbyttebeskatningen kun skal gjelde personlige aksjonærer, eller om de kommer til å få generell anvendelse for inntekter som ikke er omfattet av fritaksmetoden.

Det foreligger gode argumenter for at formålet bak økt utbytte- og gevinstskatt ikke gjelder generelt, men kun for personlige aksjonærer. Dette er åpenbart et spørsmål som departementet må gi en snarlig avklaring på.

Økning av utbyttegrunnlaget - kun for personlige deltakere eller også for inntekter som ikke er omfattet av fritaksmetoden?

Dersom det økte skattegrunnlaget ikke bare skal gjelde for utbytte/gevinster for personlige aksjonærer, men alle inntekter som ikke er omfattet av fritaksmetoden, ser vi utfordringer for utbytte/gevinster på aksjer som faller utenfor fritaksmetoden som objekt (eksempelvis porteføljeinvesteringer i aksjer i USA eller Japan) og aksjer som er forvaltet i en av kundeporteføljene i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser.

Departementet sier ingenting om denne problemstillingen i forslag til statsbudsjett eller skattemeldingen som ble lagt frem tidligere i uken. 

Endringene foreslås (med unntak av utdeling fra deltakerlignet selskap i § 10-42) teknisk gjennomført i de generelle bestemmelsene om skatteplikt for utbytte fra aksjeselskaper i § 10-11, gevinst ved salg av aksjer i § 10-31 og gevinst ved salg av andeler i deltakerlignet selskap i § 10-44. Disse bestemmelsene gjelder alle aksjonærer/deltakere (både personlige aksjonærer og selskapsaksjonærer). En eventuell kjedebeskatning lempes dersom vilkårene i fritaksmetoden er oppfylt. Det fremgår imidlertid av både statsbudsjettet og stortingsmeldingen at hensikten med å innføre et oppjustert grunnlag for utbyttebeskatning, er å redusere incentivene for inntektsskifting fra lønnsinntekt til utbytte. Omtalen i både budsjett- og reformforslaget bærer preg av det er denne problemstillingen som vurderes. 

Jeg vil i denne forbindelse peke på at forslaget til ny ordlyd i alle de tre bestemmelsene omtaler utbytte/gevinst/tap etter fradrag for (ubenyttet) skjerming. Selv om henvisningen til skjermingsfradrag kan være ment å sikre at fradrag for skjerming også får effekt for det oppjusterte utbyttet når det deles ut til personlig aksjonær/deltaker, kan dette etter min mening tale for at det kun er slikt utbytte som er gjenstand for oppjusteringen. Altså kun skattepliktig utbytte og gevinst på personlig aksjonærs eller deltakers hånd. 

Som jeg vil vise nedenfor mener jeg at effektene på marginen også tilsier at reglene om oppjustering av inntektene kun vil gjelde for personlige aksjonærer/deltakere. Det har også betydning at departementet ikke har drøftet en økning i utbytteskatten for selskaper. Det burde ha kommet mye klarere frem dersom meningen var å ramme utbytter utenfor fritaksmetoden generelt. 

Inntekter i kundeporteføljene

Problemstillingen oppstår slik jeg forstår, fordi mottatt utbytte på aksjer og andeler i deltakerlignede selskaper som forvaltes i kundeporteføljene inngår i regnskapsmessig resultat som tilordnes kundene. Det er den regnskapsmessige inntektsføringen som inngår i beregningsgrunnlaget for selskapets økte forpliktelser overfor kundene og derfor utgjør grunnlaget for beregning av fradraget for forsikringstekniske avsetninger. Etter innføring av den reduserte skattesatsen blir verdien av fradraget 25 % av utbyttet. 

På den annen side vil utbytte eventuelt inngå i skattepliktig inntekt med 115 % som er gjenstand for 25 % skatt. Oppjustert skattepliktig inntektsgrunnlag for utbytte vil ikke korrespondere med inntektsfradraget for forsikringstekniske avsetninger, og den ønskede symmetri mellom inntektsføring av kundenes avkastning og fradrag for forsikringstekniske avsetninger vil ikke lenger være til stede. I så fall må dette i være en utilsiktet virkning av forslag til nytt regelverk. Dersom en slik tolkning er den riktige, vil det være behov for å kunne gjøre en ekstra avsetning for skatt i kundenes midler, med mindre den økte utbytteskatten skal dekkes av forsikringsselskapets egne midler. 

Inntekter i selskapsmidlene utenfor fritaksmetoden

Problemstillingen får eventuelt også betydning for investeringer i selskapsmidlene og andre investorer med inntekter utenfor fritaksmetoden, ettersom tolkningen potensielt øker marginalskatten for slike inntekter.

Marginalskattesatsen på utbytte og gevinster for en personlig aksjonær i forsikringsselskapet, er etter gjeldende regler 46,71 %. Marginalskattesatsen vil reduseres til 46,56 % i 2016 når en tar i betraktning redusert skattesats i kombinasjon med oppjustert utbytte/gevinst.

Marginalskattesatsen på utbytte og gevinster utenfor fritaksmetoden vil imidlertid øke som følge av kjedebeskatning dersom reglene om oppjustering skal gjelde utbytte og gevinster utenfor fritaksmetoden generelt, og ikke bare for personlige deltakere/aksjonærer. Dersom en selskapsaksjonær mottar utbytte utenfor fritaksmetoden med 100, vil 115 gi grunnlag for 25 % skatt, det vil si en effektiv skattesats på 28,75 %. Når utbyttet så deles videre ut til en personlig aksjonær, vil de resterende 71,25 igjen bli oppjustert og inngå i alminnelig inntekt med kr 81,94 og deretter skattlagt med 25 %. Marginalskattesatsen på utbytte i en slik struktur blir da 49,23 %. Etter min oppfatning er det neppe grunn til at reglen om oppjustering skal tolkes med en slik forsterkende virkning ved kjedebeskatning. Dersom en unnlater den første oppjusteringen vil marginalskattesatsen bli nettopp 46,56 %.

Når det gjelder NOKUS-inntekter foreslås det ikke noen endring i bestemmelsen som regulerer utbytte til selskapsaksjonærer. Forslag om oppjustering av utbytte fra NOKUS-selskaper er plassert i § 10-67 annet ledd som gjelder utbytte til personlige aksjonærer. Dette taler etter min mening også for at reglene om oppjustering av utbytte og gevinster ikke skal gjelde generelt, men ha et begrenset anvendelsesområde til personlige aksjonærer og deltakere. 

Tilsvarende problemstilling er allerede aktuell etter dagens regler

I denne forbindelse har jeg også lyst til å nevne at en lignende effekt som påpekes ovenfor allerede er aktuell ved dagens regler for beskatning av andeler i deltakerlignede selskaper som forvaltes i kundeporteføljen. Regnskapsmessig vil inntekter fra deltakerlignede selskaper beregnes som en andel av verdiøkningen i det deltakerlignede selskapet, eventuelt at mottatte utdelinger inntektsføres regnskapsmessig. Denne inntekten blir grunnlaget for inntektsfradrag etter skatteloven § 8-5. 

Deltakeren (livsforsikringsselskapet eller pensjonskassen) skal betale skatt på sin andel av skattepliktig inntekt i det deltakerlignede selskapet. I tillegg vil avkastningen på andelen som sådan inngå i skattepliktig inntekt (reelt sett beskattes inntektene altså to ganger - med unntak av korrigering for skatt). Resultatet er at den skattepliktige inntekten blir inntil dobbelt så høy som den regnskapsmessige inntekten. Denne uheldige effekten oppsto i 2012 da fritaksmetoden ble endret slik at inntekter fra eiendeler som forvaltes i kundeporteføljene ikke lenger var omfattet. Den skatt som reelt sett belastes selskapsmidlene har til nå vært 27 % av gevinster (2016: 25 % av oppjustert gevinst), og 0,81 % av utdelinger (2016: fortsatt 0,81 % uten oppjustering). Når regjeringen nå har bestemt seg for å ta en helhetlig gjennomgang av reglene for beskatning av forsikringsselskaper, bør også denne problemstillingen løftes og tas i betraktning.

                                                                       ***

Se for øvrig mitt innlegg som omtaler fradragsretten for forsikringstekniske avsetninger etter innføring av Solvens II i norsk rett.

Dette blogginnlegget er skrevet av Liv Lundqvist.

Lars Helge Aasen

Lars Helge Aasen

Jeg heter Lars H. Aasen og er skatterådgiver og partner i Advokatfirma PwC. Jeg er ansvarlig for nasjonal skatt i PwC Norge. I tillegg til generell bedriftsbeskatning jobber jeg særlig med eiendomstransaksjoner og finansbransjen, korrespondanse med skattemyndighetene, samt rådgivning til og rapportering av dokumentasjon og skatteforpliktelser for våre internasjonale klienter. Jeg har jobbet i PwC siden 2002 og før det jobbet jeg i Skatteetaten.

Skattereglene endres stadig og i disse dager mer enn noen gang med den største endringen i norsk skatterett på 10 år. Samtidig endrer BEPS både de internasjonale, og også de nasjonale skattereglene. Jeg synes faglig utvikling er viktig og morsomt, og jeg håper du finner det du ønsker her på PwC og Norges skatteblogg.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Lettelser i petroleumsbeskatningen gir forbedret likviditet

Regjeringens kontroversielle forslag om midlertidige endringer i petroleumsbeskatningen utløste en lang og intens debatt i Stortinget og i ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Hvem bør lede familiebedriften på andre siden av koronaen?

Et spørsmål som mange eiere og bedriftsledere stiller seg nå er hvordan virksomheten kan bli best mulig rustet for den nye normalen - etter ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Kontantstøtte for næringslivet - oppdateringer

Regjeringen har foretatt enkelte oppdateringer i regelverket om kompensasjon for næringslivet som følge av omsetningsfall. Basert på ...

Les artikkelen