<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Hoppe til hovedinnhold
Norges skatteblogg

Norges skatteblogg – om skatter, avgifter
   og forretningsjus

Norges skatteblogg - om skatter, avgifter og forretningsjus

Statsbudsjettet 2017: Aksjebeskatning

Av Therese Karoline Larsen , 6. oktober 2016

577A7493_banner.jpg

I forslag til statsbudsjett for 2017, er det foreslått flere endringer knyttet til beskatning av aksjer. Forslagene innebærer økning av oppjusteringsfaktor for beskatning av utbytte mv., endringer i skjermingsrenten, forslag om aksjesparekonto for personlige skattytere, økning av den skattefrie rabatten der ansatte erverver aksjer i  arbeidsgiverselskapet og verdsettelsesrabatt ved formuesbeskatning av aksjer.

Økning av oppjusteringsfaktor for beskatning av utbytte, utdelinger fra deltakerlignede selskaper, og gevinster ved realisasjon av aksjer og andeler, mv.

Fra 1. januar 2016 ble det innført regler om at utbytte, utdelinger fra deltakerlignede selskaper og gevinster ved realisasjon av aksjer og andeler mv. skulle multipliseres med en oppjusteringsfaktor på 1,15 for å sikre at beskatningen av utbytte tilsvarte nivået for lønnsbeskatningen. Regjeringen foreslår i dag å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 25 % til 24 % for personer og selskaper. Lavere skatt på alminnelig inntekt vil gjøre det mer lønnsomt for eiere som arbeider i eget selskap å ta ut faktisk arbeidsinntekt som aksjeutbytte. For å redusere motivet for inntektsskifte foreslår Regjeringen at skatt på utbytte mv. økes, slik at den samlede marginalskattesatsen ligger i samme sjikt som marginal lønnsskatt. I tråd med dette, foreslår Regjeringen å øke oppjusteringsfaktoren for utbytte fra 1,15 til 1,24 i 2017. Marginalskattesatsen på utbytte, mv. blir da isolert sett 29,76 %, tillagt selskapsskatt på samme overskudd, vil total marginalskatt utgjøre 46,6%. Til sammenligning er marginalskatt på arbeidsinntekt (ekskl. arbeidsgiveravgift) foreslått å utgjøre 46,7%.

Formueskatt

Det er foreslått endringer i verdsettelsen av formuesverdien av aksjer. Som en oppfølging av Stortingets forlik om skattereform reduseres verdsettingen av personlig eide aksjer og driftsmidler samt tilordnet gjeld med 10% i 2017, og 20% i 2018. Du kan lese mer om dette i vår blogg her.

Skjermingsrenten i aksjonær-, deltaker- og foretaksmodell

Når personlige aksjonærer eller deltakere mottar utbytte eller utdeling fra selskap, gis det fradrag for skjerming i fastsatt alminnelig inntekt. Tilsvarende gis eiere av enkeltpersonforetak fradrag for skjerming i beregning av personinntekt. Fradraget utregnes ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget med en skjermingsrente. Skjermingsrenten beregnes i dag med utgangspunkt i en gjennomsnittlig observert rente på statskasseveksler med 3 måneders løpetid, slik de publiseres fra Norges Bank. For å unngå store svingninger i renten foreslår Regjeringen at det legges til 0,5 prosentenheter på skjermingsrenten, slik at den nå blir renten på statskasseveksler tillagt 0,5 prosentenheter.

Det er foreslått at endringen trer i kraft fra 1. januar 2017.

Aksjesparekonto

Regjeringen foreslår en ordning der personlige skattytere kan opprette en aksjesparekonto. Målet er å øke småsparernes eierskap i norske bedrifter ved kjøp av aksjer. Innskudd på kontoen kan benyttes til å investere i børsnoterte aksjer og andeler i aksjefond. Gevinster ved realisasjon av aksjer og fondsandeler på kontoen skattlegges ikke i forbindelse med realisasjonen, men først når midlene tas ut av kontoen. Utbytte fra aksjer og fondsandeler som inngår i aksjesparekontoen, går ikke inn på kontoen, men tilordnes aksjonæren direkte og skattlegges som normalt ved innvinning.

Det legges opp til at skjermingsfradraget beregnes på grunnlag av kontohaverens innskudd på kontoen, men likevel slik at det ikke åpnes for tilpasninger rundt årsskiftet. Skjermingsgrunnlaget blir dermed innskudd på kontoen tillagt eventuell ubenyttet skjerming fra tidligere år. Skjermingen kan trekkes fra både ved beskatning av utbytte og uttak fra kontoen. Det må derfor finne sted en samordning av fradrag for uttak fra kontoen og utbytte. Ved uttak fra kontoen anses kontohaverens innskudd som det som tas ut først.

Det er foreslått at endringen trer i kraft fra 1. januar 2017.

Insentiv til medeierskap gjennom kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet

I utgangspunktet er fordelen som ansatte mottar fra arbeidsgiver i form av underkurs ved erverv av aksjer i selskapet som den ansatte jobber i, skattepliktig på samme måte som lønn. Det vil si at fordelen inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift og tas til inntekt hos den ansatte i det året den ansatte blir eier av aksjene. Det gis imidlertid en rabatt ved beregning av den skattepliktige fordelen. Den skattepliktige fordelen utgjør differansen mellom antatt salgsverdi fratrukket 20 %, og det den ansatte har betalt for aksjen. Disse reglene gjelder også for aksjer ervervet gjennom innløsing av opsjon i arbeidsforhold. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige kr 1 500 i inntektsåret. Regjeringen foreslår å øke den skattefrie fordelen til kr 3 000 i inntektsåret.

Det er foreslått at endringen trer i kraft fra og med 1. januar 2017.

Statsbudsjettet i sin helhet finner du her.

                                                            ***

Dette innleget er skrevet av Elin Sarai, Marta Melby og Kristine Veiteberg Braaten

Interesseområder: Lønn og personskatt

Dele artikkelen:

Therese Karoline Larsen

Therese Karoline Larsen

Jeg heter Therese Karoline Larsen og jeg jobber som advokat og partner i Advokatfirmaet PwC. Mitt spesialområde er alle de skattespørsmål som kan oppstå i arbeidsgiver-/arbeidtakerforhold og for oss som personer. Eksempler på områder jeg jobber mye med er arbeidsgiverplikter som rapportering, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, beskatning av lønn og fordeler, representasjon/kundepleie, incentiv- og bonusordninger, naturalytelser, reiseregninger, firmabilbeskatning, arbeid/virksomhet over landegrensene og mye, mye mer. Jeg har jobbet med dette området siden 2002, og jeg har erfaring fra både Oslo likningskontor og Skattebetalerforeningen.

Jeg blogger fordi jeg synes at det jeg jobber med er spennende og jeg elsker jobben min! Jeg vil gjerne dele min entusiasme for mitt fagområde med andre og spre kunnskap videre. Skatteregler trenger også et kritisk øye, noe jeg gjerne gir.


therese.karoline.larsen@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere

Følg bloggen

Skribenter