Statsbudsjettet 2020 - avgifter, toll og særavgifter

Statsbudsjettet for 2020 ble lagt frem kl 10.00 i dag. Som forventet blir 350 kroners grensen ved import av varer til forbrukere fjernet. Det er også verdt å merke seg at skisserte endringer i finansskatten er utsatt. Under følger en nærmere gjennomgang av de avgiftsmessige forslagene i budsjettet. 

350-kronersgrensen

Regjeringen foreslår som ventet å fjerne den såkalte 350-kronersgrensen for avgiftsfri netthandel til forbrukere. Utenlandske tilbydere skal som hovedregel oppkreve mva på salg til norske forbrukere under kr 3 000. Dersom verdien overstiger kr 3 000, må fortsatt forbruker betale import-mva til Posten, som håndterer dette.

Forenklet registreringsordning - VOSC

Utenlandske tilbydere blir  registreringspliktige i tråd med en forenklet registreringsordning kalt VOSC (VAT On Small Consignment). Det oppstår en registreringsplikt når den utenlandske tilbyderen har solgt for minst kr. 50 000 til norske forbrukere i løpet av en 12 måneders periode. Det vil også være en adgang til å registrere seg etter VOSC dersom salget ikke har oversteget terskelen på kr. 50 000. 

Unntak for alkohol, tobakk etc

Ordningen vil ikke gjelde alkoholholdig drikke, tobakksvarer, restriksjonsbelagte varer og næringsmidler. Slike type varer vil være mva- og særavgiftspliktige fra første krone, noe som blant annet vil ramme netthandel med brus og godteri fra utlandet. Siden disse varene ikke omfattes av den nye forenklede ordningen, vil forbrukeren som i dag selv måtte beregne og betale mva og særavgifter ved innførsel. 

Tekstiler

Når det gjelder klær og tekstiler er dette i stor grad tollpliktige varer. Under VOSC-ordningen innfører man et generelt tollfritak for disse varene på forsendelser under kr. 3000. I realiteten økes derfor tollfritaket for denne kategorien varer fra kr. 350 til kr. 3000. Dette fører til en forskjellsbehandling mellom utenlandske tilbydere og norske næringsdrivende. Regjeringen anser denne forskjellsbehandlingen som uheldig, men likevel nødvendig for å få etablert den forenklede registreringsordningen uten å gjøre den så komplisert at det blir vanskelig for utenlandske aktører å forholde seg til den. 

Vi synes det er overraskende at Regjeringen ikke i større grad har hensyntatt de innspillene som har kommet i høringsrunden når det gjelder dette tollfritaket. Tekstilbransjen er allerede en svært presset bransje med knallhard konkurranse, så det å gi de utenlandske aktørene en så stor fordel anser vi som uheldig. Det er grunn til å tro at dette vil føre til økt handel av klær og tekstiler fra utenlandske nettbutikker, noe som er stikk i strid med formålet bak den forenklede registreringsordningen. 

Praktisk håndtering

Når det gjelder den praktiske håndteringen knyttet til innførsel av varer, jobber departementet videre med å finne gode løsninger for hvordan forsendelser skal merkes og rapporteres for å dokumentere at mva er oppkrevd på salgstidspunktet. Det har vist seg utfordrende å finne en felles løsning for alle aktører.

Ikrafttredelse

Opprinnelig var det gitt signaler om at 350-kronersgrensen skulle fjernes fra nyttår. Det er imidlertid behov for mer tid til å innføre ordningen, slik at det nå legges opp til innføring fra 1. april 2020. Dette er ikke endelig vedtatt, så det kan komme endringer. Fritaket for næringsmidler osv. vil bli fjernet fra 1. januar 2020. 

Finansskatten 

I statsbudsjettet for 2019 varslet Regjeringen at de ville utrede en ny modell for finansskatt, samt se på muligheten for å innføre mva på skadeforsikring. Det var varslet at de ville komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2020. 

Finansskatten er kun kort omtalt i statsbudsjettet, uten at det gis noen signaler om hvor langt departementet har kommet i dette arbeidet eller når vi kan vente oss konkrete forslag til endringer. Det vises til at en ny finansskatt kan reise EØS-rettslige problemstillinger knyttet til offentlige finansielle institusjoner som driver økonomisk aktivitet. 

Etter at ESA i 2015 foreløpig konkluderte med at det generelle skattefritaket for staten, fylkeskommuner og kommuner kan være i strid med EØS-avtalen, har en arbeidsgruppe sett på hvilke tiltak som er nødvendige for å bøte på dette. Gruppen har levert en rapport som har vært på høring og det legges i rapporten til grunn at skattefritaket for offentlige aktører med EØS-rettslig økonomisk aktivitet innebærer ulovlig statsstøtte. Det er derfor under utredning hvordan skatteplikt for disse virksomhetene skal gjennomføres. Departementet uttaler på bakgrunn av dette at de vil avvente å fremme forslag om innføring av en ny finansskatt til prosessen knyttet til like konkurransevilkår for offentlig og privat virksomhet er avklart.  

NRK-lisensen

Krinkastingsavgiften, den såkalte NRK-lisensen, avvikles fra 1. januar 2020. NRK skal fra 2020 finansieres over statsbudsjettet ved å redusere personfradraget. Samtidig er det foreslått å endre merverdiavgiftsloven, slik at NRK fortsatt vil ha fradrag for inngående mva. 

NRKs merverdiavgiftsplikt foreslås videreført ved at NRK skal beregne mva med redusert sats på statlige tilskudd som mottas for å finansiere allmennkringkastingstjenester. Hjemmelen for dette vil inntas i mval. § 5-7, som da vil hjemle både mva-plikten på det statlige tilskuddet og den reduserte mva-satsen.  

Enklere merverdiavgift med én sats

Som vi tidligere har blogget om, foreslo et ekspertutvalg oppnevnt av Regjeringen tidligere i år å redusere antall mva-satser, slik at alle varer og tjenester på sikt skulle ha samme avgiftssats. Utvalgets rapport er kort omtalt i statsbudsjettet, der det fremgår at Finansdepartementet i første omgang vil gå gjennom og vurdere de innspillene som har kommet i høringsrunden, og at Regjeringen vil komme tilbake med sine vurderinger i senere budsjetter. Det kan nevnes at både høringsinstansene og finansministeren har stilt seg kritiske til utvalgets forslag. 

CO2-avgift - avgiftsøkning

De viktigste avgiftene på utslipp av klimagasser er CO2-avgiftene. Som oppfølging av Granavolden-plattformen foreslår Regjeringen  betydelige endringer i CO2-avgiftene som innebærer både en økning i satsene og at reduserte satser og enkelte fritak fjernes. Det foreslås å øke avgiftssatsen med 5 prosent utover prisjustering. 

Som oppfølging av regjeringens klimapolitikk, foreslås det også å fjerne den reduserte satsen for mineralolje, samt fritak for naturgass og LPG  som leveres til fiske og fangst i nære farvann. For å lette omstillingen for næringen foreslås det å innføre en midlertidig kompensasjonsordning som skal trappes ned over tid. 

Regjeringen ønsker å gi insentiver til å redusere utslippene og som ledd i regjeringens arbeid med å avvikle fritak og reduserte satser som ikke har noen miljøbegrunnelse, foreslås å fjerne fritaket for CO2-avgiften på naturgass og LPG til enkelte industriprosesser. Det foreslås også å øke den reduserte satsen på naturgass til bruk som gir kvotepliktige utslipp etter klimakvoteloven. 

Veibruksavgift

Gjennom Granavolden-plattformen ble det enighet om at veibruksavgiften på bensin og diesel ikke skal økes. Videre var det enighet om økning i andre avgifter som ville medføre økte drivstoffpriesr i sin helhet skulle medføre med reduserte avgiftssatser på drivstoff. Regjeringen foreslår derfor å redusere veibruksavgiften på bensin og autodiesel.

Som en oppfølging denne enigheten og økt CO2-avgift, foreslås det derfor å redusere veibruksavgiften for å unngå økte priser til forbruker. Reduksjon i satsene begrunnes også med at andelen biodrivstoff skal økes fra 12 prosent til 20 prosent fra 2020. Regjeringen foreslår også å øke veibruksavgiften på LPG med 0,44 kroner per kg utover prisjustering og  å innføre veibruksavgift på naturgass med 1,02 kroner per Sm3. Når det gjelder naturgass ønsker regjeringen å trappe opp denne satsen frem mot 2025, slik at satsen i 2025 er lik satsen på bensin, målt etter energiinnhold. 

Biodrivstoff

I dag er det kun biodrivstoff som inngår i det såkalte omsetningskravet som ilegges veibruksavgift. Blant annet fordi all veitrafikk påfører samfunnet kostnader i form av slitasje på vei, helse- og miljøskadelige utslipp, støy og ulykker, foreslår regjeringen at grunnlaget for veibruksavgiften utvides til å omfatte alt flytende biodrivstoff. På denne måten vil regjeringen sikre at biodrivstoff som ikke tilfredsstiller bærekraftskriteriene, er avgiftspliktige og dagens sterke avgiftsinentiv til å benytte slikt drivstoff fjernes. Regjeringen ser også dette som et virkemiddel for å redusere omsetning av palmeolje og annet biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.  

Engangsavgift 

Engangsavgiften beregnes på bakgrunn av kjøretøyets vekt og utslipp av NOx og CO2. Regjeringen foreslår at CO2-komponenten skal måles etter WLTP som skal gi et mer realistiske utslippsverdier enn tidligere målemetoder. Regjeringen foreslår en provenynøytral innføring av WLTP som avgiftsgrunnlag for personbiler og minibusser fra 1. januar 2020. Regjeringen ønsker at overgangen til WLTP skal bidra til å forsterke den grønne omleggingen av engangsavgiften. 

                                                              ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Kjetil Øpstad, Marit Barth og Synne Hangeland.