Statsbudsjettet 2020 - næringsbeskatning

Statsbudsjettet for 2020 ble lagt frem kl 10.00 i dag. Som forventet var det ikke de store nyhetene på næringsbeskatningsområdet. De endringsforslagene med størst interesse knytter seg til Skattefunnordningen, men også her må endringene betegnes som beskjedne. Det er ellers noen justeringer på andre områder og omtale av noen viktige saker som departementet jobber med. Under følger en nærmere gjennomgang.

Endringer i Skattefunnordningen

Departementet foreslår å øke den maksimale timesatsen for egenutført FoU fra 600 til 700 kroner og at denne satsen også skal gjelde ved innkjøpt FoU fra nærstående. Det foreslås at fradragsgrunnlaget for både egenutført og innkjøpt FoU settes til maksimalt 25 mill. kroner per skattepliktig og at fradragsprosenten settes til 19 % for alle bedrifter uavhengig av størrelse. Det foreslås også endringer for å forebygge misbruk av ordningen, blant annet at fradragsretten begrenses til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS og fra andre land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

Rentefradragsbegrensningsreglene

Rentebegrensningsreglene i skatteloven § 6-41 ble endret med virkning fra og med inntektsåret 2019. Etter endringene avskjæres også renter på lån til uavhengig part for selskap mv. i konsern (EBITDA-regelen i konsern). Samtidig er det innført en balansebasert unntaksregel for å skjerme ordinære låneforhold. Den tidligere EBITDA-regelen mellom nærstående er videreført for selskap mv. utenfor konsern. 

EBITDA-regelen mellom nærstående gjelder også på nærmere vilkår for selskap mv. i konsern med lån til nærstående utenfor konsernet. Departementet foreslår enkelte justeringer i rentebegrensningsregelen for å klargjøre og utfylle. Det foreslås at «selskap mv. i konsern» skal omfatte selskap mv. som i regnskapsåret før inntektsåret «kunne» ha vært konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap dersom International Financial Reporting Standards (IFRS) hadde vært anvendt. 

Videre foreslås at selskap mv. i konsern som er overtakende selskap i en fusjon i inntektsåret, ikke kan benytte unntaksregelen på selskapsnivå. Departementet foreslår også å presisere at EBITDA-regelen mellom nærstående gjelder for selskap mv. i konsern som er unntatt fra rentebegrensning på grunn av terskelbeløpet på 25 mill. kroner. Det foreslås dessuten at departementet gis hjemmel i forskrift til å bestemme hva som etter regelen skal regnes som nærstående part utenfor samme konsern og tilhørende netto rentekostnader. I tillegg foreslås en oppretting av lovteksten om gjeld til finansforetak som er midlertidig nærstående til låntaker, og enkelte redaksjonelle endringer i loven. Endringsforslagene er i hovedsak i tråd med forslag sendt på høring 26. juni 2019. 

Det foreslås at endringene, med unntak av endringen i forskriftshjemmelen, skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Enkelte andre endringsforslag og omtalesaker

Formuesskatt

Formuesskatt omtales i egen artikkel om personbeskatning, men enkelte forhold har betydning for næringsbeskatningsområdet og omtales derfor også kort her.  Det er verdt å merke seg at Regjeringen foreslår å oppheve den særskilte verdsettelsesregelen for nystiftede selskaper for å få en mer ensartet formuesfastsettelse og for å unngå tilpasninger. Forslaget vil medføre at samtlige ikke-børsnoterte aksjer i norske aksje- og allmennaksjeselskap skal verdsettes til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi. I tillegg foreslås det endringer som fastslår at ikke-børsnoterte aksjer i selskap som har vært det overtakende selskapet i en forenklet fusjon iht aksjeloven §13-24 og ved en omvendt mor-datterfusjon skal verdsettes den 1. januar i skattefastsettingsåret, og ikke den 1. januar i inntektsåret, for å unngå tilpasninger. Videre er det også foreslått å rette opp en skjevhet ved formuesverdsettelsen av næringseiendom. Departementet peker på at næringseiendom som eies gjennom et ikke-børsnotert aksjeselskap eller gjennom et selskap med deltakerfastsetting, oppnår en særlig gunstig verdsettelse i de tilfellene sikkerhetsventilen benyttes (90 pst av omsetningsverdi-regelen). Det er derfor foreslått at i de tilfellene sikkerhetsventilen brukes skal næringseiendom medregnes til 100 pst. av den dokumenterte omsetningsverdien ved beregningen av selskapets skattemessige formuesverdi/nettoformue.

Forenkling av skatte- og avgiftsreglene

Departementet gir også en orientering om arbeidet med en forenkling av skatte- og avgiftsreglene. Det er verdt å merke seg at det arbeides med å utvikle en dialogbasert skattemelding for næringsdrivende (SIRUS-prosjektet), man skal tilpasse nye skatte- og avgiftsregler til den digitale utviklingen (“digital sjekkliste for fremtidig lovgivning”) og man jobber også med å redusere forskjellene i reglene for finans- og skatteregnskap.

Kildeskatt på renter og royalty

Departementet varsler også om at de vil sende ut et høringsnotat om kildeskatt på renter og royalty senere i 2019 og å fremme et lovforslag i 2020. Et slikt høringsnotat ble også varslet i budsjettet for 2019, men arbeidet har tatt lengre tid enn forventet.

Digital økonomi og skatt

Regjeringen peker på at man vil følge de internasjonale anbefalingene for beskatning innenfor den digitale økonomien og vil derfor ikke foreslå noen særnorske regler på dette området. Det uttales at det internasjonale arbeidet ledes av Inclusive Framework (et samarbeidsorgan med mer enn 130 medlemsland) som tar sikte på å legge frem en rapport med forslag til løsning til G20 i løpet av 2020. Norge vil følge dette arbeidet tett.

Britisk uttreden av EU (brexit)

Departementet gir videre en omtale av britisk uttreden av EU og konsekvensen for norske skatteregler. Dersom Storbritannia skulle tre ut i samsvar med den fremforhandlede utmeldingsavtalen med EU, vil landet i en overgangsperiode (sannsynligvis frem til 31. Desember 2020) fortsatt bli behandlet som om landet var medlem av EU i forhold til norske skatteregler. Om det blir en uttreden uten utmeldingsavtale (no-deal) vil utgangspunktet være at Storbritannia blir behandlet som et ikke-EØS land fra og med uttredelsesdatoen i forhold  til norske skatteregler. Departementet ser enkelte uheldige sider ved en slik brå uttreden og uttaler at de vil jobbe med overgangsregler for å sikre at skatteregler med EØS-kriterier får virkning overfor Storbritannia ut 2019.