<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Statsbudsjettet 2020 - Personskatt og lønnsområdet

DSC_0659-1 ‹ Tilbake til artikler

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 ble lagt frem klokken 10.00 i dag. Her får du en oversikt over de foreslåtte endringene knyttet til personbeskatning og lønnsområdet. 

Satser, innslagspunkter og fradrag

Det er ikke foreslått endringer i satser, kun mindre justeringer av innslagspunkter: 

  • Den alminnelige skattesatsen forblir uendret med 22 % 
  • Vedrørende trinnskatten foreslås det å holde satser i samtlige trinn uendret, men innslagspunktene foreslås justert med følgende:
    Tabell 1-1

Som følge av at fylkene Troms og Finnmark slås sammen til ett fylke fra 1. januar 2020, så er det nødvendig å justere noe i angivelsen av området i dette fylket hvor personer har redusert trinnskatt (tiltakssonen). 

Da det ikke er foreslått endringer i satsene, forblir marginalskattesatsene uendret med 46,4 pst for lønnsinntekt, 43,3 pst for pensjonsinntekt og 49,6 for næringsinntekt. 

Videre er det foreslått mindre endringer i fradragene, blant annet: 

  • Minstefradrag: 
      • Satsen på 45% holdes uendret
      • Det foreslås å øke maksimalt minstefradrag i lønn og trygd med anslått lønnsvekst, fra kr. 100 800 til kr. 104 450. 
      • Det foreslås å øke maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt med veksten i ordinær alderspensjon fra kr. 85 050 til kr. 87 450 kr. 
  • Personfradrag: Regjeringen foreslår å lønnsjustere personfradraget i alminnelig inntekt samtidig som personfradraget reduseres som ledd i omleggingen av finansieringen av NRK. På bakgrunn av dette foreslås det å redusere personfradraget i alminnelig inntekt fra kr. 56 550 til kr. 51 300. 
  • Skattefradrag for pensjonsinntekt: Det foreslås å øke maksimalt fradragsbeløp i pensjonsinntekt fra kr. 30 000 til kr. 32 330. Videre foreslås det at nedtrapping av fradraget i trinn 1 økes fra 15,3 % til 16,7 %, samt at innslagspunktene for nedtrapping i trinn 1 økes fra kr. 198 200 til kr 204 150, og fra kr. 297 900 til kr. 306 300 i trinn 2. 
  • Reisefradrag: Bunnbeløpet øker fra kr. 22 700 til kr. 23 100. Denne endringen foreslås trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020. Satsene i reisefradraget opprettholdes på kr. 1,56 per kilometer inntil 50 000 kilometer, og til kr. 0,76 per kilometer i reiseavstand. 

Opsjonsbeskatning for små oppstartsselskap 

I forbindelse med statsbudsjettet for 2018, ble det innført regler for opsjonsordninger for ansatte i oppstartsselskaper, der opsjonsinnehaverne under gitte vilkår kunne få utsatt beskatningen av fordelen til aksjene selges eller har vært i behold over en gitt tid. Det er disse vilkårene som nå justeres. Regjeringen foreslår å øke maksimalt antall ansatte i selskapene i opsjonsordningen for små oppstartsselskap fra 10 til 12, samt at maksimal opsjonsfordel per ansatt økes fra kr. 500 000 til kr. 1 mill. 

Det foreslås videre å sende på høring et forslag til en enkel rapporteringsplikt for arbeidsgiveren for opsjonsordningen. I dag skal arbeidsgiver rapportere inn opsjonsfordelen som omfattes av særordningen til skattemyndighetene først når skatteplikten oppstår. Skatteplikten oppstår normalt ved arbeidstakers salg av aksjene som er kjøpt ved opsjonen eller når aksjene har vært i behold i fem år. De ulike tidspunktene for beskatning medfører at opsjonene vil bli rapportert inn tidligst tre år etter tildeling og senest 15 år etter tildeling. 

Departementet mener det er uheldig at det ikke foreligger noen oversikt over bruken av ordningen, og vil av den grunn forenkle rapporteringsplikten for ordningen. Det antas at en eventuell rapporteringsordning vil være på plass i løpet av inntektsåret 2020, hvor det tas sikte på at rapportering skal skje første gang i 2021. 

Arbeidsgivers dekning av pendleres besøksreiser med fly innenfor EØS

Som tidligere varslet ønsker ikke regjeringen å begrense arbeidsgivers skattefrie dekning av pendleres flyreiser innenfor EØS til øvre beløpsgrense i reisefradraget. Denne er i dag på kr. 97 000. Det foreslås at den øvre beløpsgrensen ikke skal gjelde ved dekning av dokumenterte utgifter til besøksreiser med rutegående fly innenfor EØS. 

Arbeidsgivers skattefrie dekning har tidligere måttet sammenholdes med bunnfradraget for arbeidsreiser. Slik det ser ut, innebærer regelendringen at dekningen av flyreiser kan gjøres skattefritt uten å ta hensyn til bunnfradraget. Det betyr at all dekning av dokumenterte besøksreiser med rutegående fly innenfor EØS, er skattefritt. 

Skattefritaket begrenses til de tilfeller hvor pendleren får flybilletter av arbeidsgiver og der arbeidsgiver refunderer utgifter til flybilletter ved dokumentasjon.  

Bakgrunnen til endringen er at det vil gjøre det enklere for arbeidsgivere som dekker flybilletter for ansatte som pendler, da arbeidsgiverne ikke lenger må holde oversikt over arbeidstakers samlede reiseutgifter. 

Forslaget i utvidelse av reglene gis virkning fra og med inntektsåret 2019.

Begrensning av kildeskatt på pensjon, uføretrygd, og andre uføreytelser 

Personer som ikke er bosatt i Norge etter skattelovens bestemmelser, plikter å betale kildeskatt på pensjon mv. fra Norge. Ettersom kildeskatten beregnes av brutto inntekt, gis det ikke fradrag i fastsatt skatt. 

Pensjonister som er bosatt i utlandet og som har den vesentligste av inntekten i Norge (90%), kan kreve fradrag som for vanlige bosatte.

EFTA overvåkingsorgan har i sin uttalelse av 19. desember 2019 kommet til at reglene om beskatning av personer bosatt i en annen EØS-stat som mottar pensjon fra Norge, i enkelte tilfeller strider med EØS-avtalens regler om fri bevegelighet for arbeidstakere fordi personen verken i bostedslandet eller i Norge får utnyttet fradragene fullt ut - til dette er inntekten for lav. Regjeringen foreslår dermed at visse skattytere kan kreve nedsettelse av kildeskatt i henhold til skattelovens bestemmelser. Dette gjelder kun personer som har opptjent pensjonsrettigheter gjennom retten til fri bevegelighet av arbeidskraft. Dvs at personer som har opptjent pensjon i Norge og deretter flytter ut, ikke omfattes.

Oppheve skatteplikt og fradragsrett for underholdsbidrag mv. 

Det foreslås å oppheve skatteplikt og fradragsrett for underholdsbidrag.  

Påfølgende års reduksjon i formuesverdien ved bruk av sikkerhetsventilen for bolig - Metodeomlegging 

For formuesskatteformål verdsettes boligeiendom til en prosentandel av en beregnet omsetningsverdi som bygger på en beregningsmodell for boligverdi fra Statistisk sentralbyrå. Denne måten å verdsette på treffer ikke alltid like godt, og for å unngå en urimelig høy formuesverdi anvendes i dag en sikkerhetsventil i tillegg. Denne går ut på at man kan kreve formuesverdien nedsatt dersom det kan dokumenteres at 25 % (primærbolig) eller 90 % (sekundærbolig) av den beregnede formuesverdien overstiger hhv. 30 eller 100 % av den dokumenterte verdien. 

Dersom sikkerhetsventilen anvendes, så får nedsettelsen betydning for formuesverdien i fem år ved at det gis en forholdsmessig reduksjon i den sjablongberegnede verdien hvert år. Til forskjell fra tidligere år hvor det ble tatt utgangspunkt i boligens formuesverdier (dvs. nedsatte verdier), anvendes nå en metode som tar utgangspunkt i boligens beregnede omsetningsverdi før verdsettelsesrabatt. Disse verdiene vil være like for primær- og sekundærboliger, noe som også vil være tilfelle for reduksjonsfaktoren for nedjusteringene. Regjeringen foreslår at at denne metoden for beregning av nedjusteringer, legges til grunn fremover.

Formuesskatt 

Aksjer i nystiftede aksjeselskaper verdsettes i dag som utgangspunkt til (75 pst. av) summen av aksjenes pålydende (aksjekapitalen delt på antall aksjer) og overkurs den 1. januar i skattefastsettingsåret. Dette skiller seg fra ordinær verdsettelse, der aksjen verdsettes til andel skattemessig formuesverdi pr 1. januar i inntektsåret. Regjeringen ser at dette i noen tilfeller skaper kunstig lave formuesverdier. Det foreslås derfor å innføre samme regler for verdsettelse av aksjer i nystiftede ikke børsnoterte selskaper som for aksjer i øvrige selskaper, men slik at man fastsetter verdien per 1. januar i skattefastsettingsåret (som en konsekvens av at selskapet ikke eksisterte 1. januar i inntektsåret).

For personlige aksjonærer vil dette være kompliserende ettersom skattemeldingen skal leveres 30 april, mens selskapet normalt først vil ha rapportert sin skattemessige formuesverdi 31. mai. Regjeringen lover at det skal komme på plass en løsning som ivaretar dette.

Verdsettelsestidspunktet for formuesskatten skyves også etter dagens regler tilbake ett år ved enkelte fusjoner. På grunn av mulighet for ugunstige tilpasninger, foreslås å forskyve verdsettelsestidspunktet til 1. januar i skattefastsettingsåret.

Eiendomsskatt 

Det foreslås å redusere maksimal sats for eiendomsskatt for bolig og fritidseiendom fra 7 til 5 promille. 

Uidentifiserte a-meldinger

Riksrevisjonen har tidligere gitt uttrykk for at det ved rapportering av a-meldingen bør stilles et absolutt lovkrav om at det skal påføres gyldig norsk indikator, herunder et fødsels- eller d-nummer. Da et slikt krav vil gjøre det vanskelig for mange opplysningspliktige å gi korrekt informasjon innen rapporteringsfristene, foreslår regjeringen at det ikke innføres et slikt absolutt lovkrav. 

                                                                    ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Anne Lovise Hamre og Torbjørn Stokke. 

Ståle Wangen

Ståle Wangen

Jeg heter Ståle Wangen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg leder PwC Norges avdeling for internasjonal skatt og jobber til daglig med å bistå norske og utenlandske virksomheter med skatteplanlegging, strukturering av kjøp og salg av virksomheter, internprising og andre spørsmål knyttet til bedriftsbeskatning i Norge og utlandet. Jeg har mer enn 20 års erfaring med skatterådgivning.

Skatteverdenen blir stadig mer internasjonal og kompleks. Ved kjøp og salg av varer og tjenester utenfor Norges grenser må norske virksomheter håndtere skatteregler både i utlandet og i Norge. PwC har kontorer i de fleste land og vi har et unikt nettverk av skatterådgivere som kan bistå med spesialkompetanse på de fleste områder. Jeg håper mine innspill kan gi deg en alternativ innfallsvinkel til ulike temaer enn hva tradisjonelle nyhetsbrev gir.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Ståle Wangen and I work as a partner and lawyer in PwC Tax and Legal Services in Oslo. I am head of PwC Norway’s international taxation services, and I have more than 20 years of experience assisting Norwegian and foreign businesses with tax planning, cross border restructuring, mergers and acquisitions (M&A), transfer pricing and other issues related to corporate taxation

Tax world is becoming more international and complex. Norwegian companies must increasingly handle tax rules abroad. PwC has offices almost all over the world and we have a unique network of tax advisors who can assist with expertise in most areas.

Please feel free to contact me if you have any questions, comments or input.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Skatte- og avgiftsnyheter i revidert nasjonalbudsjett for 2022

Revidert nasjonalbudsjett for 2022 ble lagt frem kl 10.45 i dag.  Det er få store nyheter på skatte- og avgiftsområdet, hvor blant annet ...

Les artikkelen
Les artikkelen

The S of ESG - Doing business in Norway going forward

The Transparency Act (the “Act”) comes into force in Norway 1 July 2022. All Norwegian enterprises and foreign enterprises doing business ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Skattedirektoratet avklarer SAF-T for finansvirksomhet, forsikringsselskaper og pensjonsforetak

Skattedirektoratet har nylig publisert en prinsipputtalelse om kravet til SAF-T regnskap for finans- og forsikringsnæringen. Uttalelsen ...

Les artikkelen