<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Statsbudsjettet 2021 - Finansdepartementet opprettholder forslag om innføring av kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger

‹ Tilbake til artikler

Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet som ble lagt frem 7. oktober 2020 å innføre internrettslig hjemmel for kildeskatt på rente-, royalty - og visse leiebetalinger til nærstående foretak i lavskatteland. Forslaget har vært gjenstand for høring, og Finansdepartementet har mottatt omfattende høringsinnspill. 

De viktigste endringene i det oppdaterte kildeskatteforslaget sammenlignet med forslaget som ble sendt på høring i februar er følgende: 

  • Departementet foreslår at kildeskatt også ilegges på leiebetalinger for skip, rigger, fly mv.
  • Kildeskatt for royalty- og visse leiebetalinger begrenses til betalinger foretatt til nærstående foretak i lavskatteland. Departementet varsler imidlertid at det senere kan vurderes å utvide regelen til også å omfatte royalty- og leiebetalinger til selskaper hjemmehørende i normalskatteland.   
  • Det innføres et generelt unntak fra kildeskatt for betalinger til nærstående selskaper som er reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet innenfor EØS. 
  • Kildeskatteplikten oppstår på tidspunktet mottakeren av rente-, royalty- eller leiebetalingen får en ubetinget rett til betalingen, i motsetning til tidspunktet for betalingen. 

Hovedformålet med forslagene er å motvirke overskuddsflytting fra Norge i form av høye fradragsberettigede rente-, royalty- og leiebetalinger til nærstående mottaker i utlandet med lavere skattesats på inntekten enn den norske. Videre er det et formål å motvirke at inntekter ikke skattlegges, eller skattlegges lavt, på mottakers hånd. For kildeskatt på leiebetalinger uttaler departementet  at formålet med tiltaket er å motvirke skatteplanlegging ved etablering av eierstrukturer i lavskatteland, og å begrense muligheten til å flytte overskudd ut av Norge. Departementet uttaler videre at det er sannsynlig at en kildeskatt på 15 pst. på riggleie mv. vil virke som en stoppregel, og at foretakene som følge av kildeskatten vil måtte omstrukturere seg. En slik omstrukturering vil ifølge departementet for eksempel innebære å legge eierskapet til land med et normalskatteregime, eller land hvor Norge i henhold til skatteavtale er avskåret fra å ilegge kildeskatt. Til tross for at dette vil kunne innebære at Norge fortsatt ikke vil ha beskatningsrett til inntektene, vil det være en ønsket virkning av reglene.

Kildeskattesatsen er foreslått til 15% av bruttobetalingene. Departementet begrunner forslaget med at kildeskattesatsen i utgangspunktet bør tilsvare ¾ av den norske selskapsskattesatsen (22%) som foreslått av Skatteutvalget, men at den bør settes lavere for å hensynta at skatten ilegges på brutto betalingsstrømmer og ikke et nettogrunnlag. Departementet begrunner satsen videre i at det ville vært ufordelaktig for Norge med en lavere sats enn 15% i de tilfeller skatteavtalen gir anledning til å ilegge 15% kildeskatt. 

Den internrettslige kildeskattesatsen vil i mange tilfeller begrenses av bestemmelser om en lavere kildeskattesats på renter og royalty som er inntatt i skatteavtaler med andre land, eller helt bortfalle. Det har i høringsrunden vært fremmet forslag om både terskelbeløp og bunnfradrag for at kildeskatteplikten for rente- og royalty betalinger inntrer. Etter departementets vurdering vil en slik regel gå imot formålet med innføring av kildeskatten og kunne åpne for tilpasninger.  

Departementet foreslår ikrafttredelse av reglene med virkning fra 1. juli 2021. Alle betalinger som omfattes av de foreslåtte kildeskattereglene, og som innvinnes etter ikrafttredelsestidspunktet, ilegges kildeskatt. 

Vi vil nedenfor presentere forslaget. Forslaget vil ha en del særlige effekter for shipping og offshoreindustrien, og det vises til eget blogginnlegg for en nærmere gjennomgang. 

Nærmere om forslaget 

Betalinger som omfattes av kildeskatten

Kildeskatteplikten skal etter forslaget omfatte følgende betalinger til nærstående foretak hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS:

  1. rentebetalinger;
  2. vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter som opphavsrettigheter, patentrettigheter, mønsterrettigheter, lisenser, varemerker, know-how, forretningshemmeligheter osv. (royalty); 
  3. Vederlag for leie av skip, fartøy, rigger mv, samt fly og helikopter. 

Etter forslaget omfattes rente-, royalty- og leiebetalinger fra 

  • selskaper hjemmehørende i Norge, 
  • selskaper med deltakerfastsetting hvor minst en av deltakerne er skattepliktig til Norge, og
  • utenlandske selskaper som driver skattepliktig virksomhet i Norge gjennom filial. 

Også betalinger fra særskattepliktige selskaper omfattes i utgangspunktet, men det foreslås særlige regler for betalinger fra rederibeskattede selskaper, se eget blogginnlegg

I selskaper med deltakerfastsetting hvor alle deltakerne er gjenstand for norsk beskatning av sin forholdsmessige andel av netto overskudd, vil betalingen klart være omfattet av reglene. Når det gjelder (utenlandske) deltakerlignede selskaper med en eller flere deltakere skattepliktig til Norge, har PwC i høringen tatt til orde for at det bare kan trekkes kildeskatt av den forholdsmessige andelen av selskapets betaling som relaterer seg til deltakere som er norske skattesubjekter. Departementet deler vårt syn og har i omtalen av det reviderte forslaget presisert dette. Det er også presisert at det ved betaling til selskaper med deltakerfastsetting, kun skal trekkes kildeskatt av den forholdsmessige delen av betalingen som tilkommer deltakere som er hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS. Dette kan særlig være aktuelt for selskaper som driver rederivirksomhet, se eget blogginnlegg.

Betalingsmottaker

De foreslåtte reglene gjelder kun betalinger til nærstående og ikke til uavhengige parter.

To selskaper anses som “nærstående” når det foreligger direkte eller indirekte eierskap eller kontroll med minst 50%. Rente-/ royalty-betalingen skal ilegges kildeskatt hvis kravet til eierandel eller kontroll er oppfylt på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret før betalingen er tidfestet. Dette er en endring fra høringsforslaget, som innebar at kildeskatt skulle ilegges om kravet til eierandel eller kontroll var oppfylt på noe tidspunkt i inntektsåret, uavhengig av om dette var før eller etter betalingen. 

Dersom mottakeren deltar i virksomhet som utøves eller bestyres i Norge, og derfor er begrenset skattepliktig for betalingen etter reglene i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b, skal det ikke betales kildeskatt. 

Nærmere om kildeskatt på renter 

Det er foreslått at den nye kildeskatteregelen skal gjelde betalinger til nærstående selskaper i lavskatteland utenfor EØS. Rentebetalinger på lån fra uavhengige parter, for eksempel lån fra finansinstitusjoner og obligasjonslån, skal ikke ilegges kildeskatt. Videre vil rentebetalinger til nærstående selskap i normalskatteland ikke utløse kildeskatt. Regelen vil ha begrenset rekkevidde sammenlignet med Skatteutvalgets forslag om innføring av en generell kildeskatt på renter (NOU 2014:13).

Gjeldende skatteavtaler gir ofte ikke adgang til å kildebeskatte renter, og den foreslåtte regelen vil derfor ha begrenset effekt overfor långivere i land Norge har inngått skatteavtale med. Hjemmelen til å ilegge kildeskatt vil fra starten hovedsakelig ha betydning overfor långivere i lavskatteland som Norge ikke har skatteavtale med.

Rentebegrepet som benyttes i kildeskatteregelen skal tilsvare det alminnelige skatterettslige rentebegrepet som er utviklet i rettspraksis og karakteriseres som “ytelser til långiveren som vederlag for kredittytelse”. Ved finansiell leasing må det vurderes om renteelementet i leasingavtalen omfattes av kildeskatteregelen.

Begrepet «lavskatteland» skal forstås på samme måte som i skattelovgivningen forøvrig, altså vil betalingsmottaker anses etablert i et lavskatteland dersom selskapets alminnelige inntektsskatt på selskapets overskudd utgjør mindre enn ⅔ av den skatten selskapet ville blitt ilagt i Norge. Det må gjøres en generell sammenligning av forskjellen i nivået på den alminnelige inntektsskatten i Norge og i den andre staten for den aktuelle typen selskap. Særlige problemstillinger for lavskattelandvurderingen kan oppstå i hybridtilfeller, enten ved at rentebetalingen foretas til en utenlandsk enhet som er hybrid for norske skatteformål eller dersom betalingen klassifiseres på annen måte hos betalingsmottaker. Departementet varsler i proposisjonen at eventuelle forenklinger i lavskattelandbestemmelsen må vurderes i en bredere sammenheng.

Skatteplikten for kildeskatt skal etter det oppdaterte forslaget knyttes til tidspunktet for når mottakeren får en ubetinget rett til rentene, og ikke når rentene faktisk betales. For lån hvor rentene akkumuleres som en del av hovedstolen vil kildeskatteplikten oppstå når rentene påløper, til tross for at det på dette tidspunktet ikke foreligger noen betaling av renter som det kan foretas trekk i. Etter vår vurdering er dette en svært uheldig regel fordi debitor ofte ikke vil ha likviditet til å dekke mottakers skatt på fremtidige rentebetalinger. Det er også svært uheldig at denne delen av forslaget ikke var gjenstand for høring. Det er imidlertid svært dårlig sammenheng mellom de foreslåtte reglene om skatteplikt og trekkplikt på dette punktet, se nærmere om trekkplikten nedenfor. 

Renter som er påløpt før ikrafttredelse av kildeskattereglene vil ikke være gjenstand for kildeskatt. 

Rentebetalinger som foretas til en kvalifisert mottaker og som belastes norsk fast driftssted av utenlandsk selskap skal omfattes av kildeskatteplikten. 

For norske filialer av utenlandske selskap hvor artikkel 7 i skatteavtalen er basert på OECDs skatteavtalemodell fra 2010 legges “Authorised OECD Approach” til grunn ved fastsettelsen av kostnader og inntekter. Når funksjonsanalysen medfører at filialen tilordnes kapital for å «finansiere sine investeringer» kan det gjøres fradrag for renter av foretakets gjeld som overstiger en fri egenkapital. I vår høringsuttalelse argumenterte vi for at slikt rentefradrag ikke kan klassifiseres som betaling fra filialen til et nærstående selskap fordi det dreier seg om tilordning innenfor samme rettssubjekt, og at det derfor ikke skal betales kildeskatt av beløpet. Departementet er enig i at slike renter ikke skal omfattes av reglene om kildeskatt. 

Departementet fastholder i forslaget at det ikke skal skje noen samordning mellom rentebegrensningsregelen og kildeskatteregelen for renter. Dette innebærer at kildeskatt på renter skal ilegges uavhengig av om den som betaler renten oppnår fradragsrett i Norge. 

Kildeskatt på royalty- og leiebetalinger 

Betalinger for bruk av immaterielle rettigheter

Kildeskatt på royalty-betalinger vil være aktuelt for bruk eller leie av immaterielle eiendeler som opphavsrettigheter, patentrettigheter, mønsterrettigheter, varemerker, lisenser, know-how og forretningshemmeligheter.

Det er usikkert hvor stort anvendelsesområdet vil være for kildeskatt på royalty, ettersom den kun vil omfatte betalinger til nærstående i lavskatteland hvor eventuell skatteavtale åpner for kildeskatt, og land som Norge ikke har skatteavtale med. Norge har tidligere ikke hatt intern hjemmel for å ilegge kildeskatt, og det har derfor ikke vært Norges skatteavtalepolitikk å forhandle frem avtalebestemmelser som gir rett til å ilegge kildeskatt. På lengre sikt kan kildeskatten få et noe større anvendelsesområde da det må påregnes at skatteavtalene reforhandles slik at kildeskatt på royalty ikke avskjæres.

Kildeskatt på leiebetalinger for visse fysiske eiendeler

Departementet foreslår som nevnt at det innføres kildeskatt på betalinger til nærstående foretak hjemmehørende i lavskatteland for leie av visse fysiske driftsmidler (skip, rigger, maskiner, fartøy, fly, helikopter osv.). Departementet ble i høringsrunden gjort oppmerksom på at kildeskatt på leiebetalinger av fysiske eiendeler vil være et kraftig tiltak og særlig ramme offshorenæringen hardt. Blant annet har det i høringsinnspillene blitt påpekt at det ikke foreligger overskuddsflytting, simpelthen fordi de utenlandske riggeierne historisk har hatt svært lave eller ingen overskudd. De norske driftsselskapene (leietaker) rapporterer derimot vanligvis overskudd, noe som indikerer at leiebetalingene ikke er for høye. Videre har det i høringen vært påpekt at innføring av kildeskatt på leiebetalinger kan medføre en reduksjon av totalt skatteproveny til Norge, samt at kildeskatten kan overstige selskapenes overskudd og gjøre norsk sokkel mindre attraktiv for investeringer fra utenlandske aktører. Dette kan påvirke sysselsettingen i offshoresektoren. 

Innspillene fra høringsrunden er kommentert av departementet, men ikke hensyntatt. Departementet signaliserer med dette at selskaper hjemmehørende i lavskatteland ikke er ønsket selv om etablering og drift der er forretningsmessig begrunnet, og en omorganisering vil føre til høyere kostnadsnivå for oljeselskaper på norsk sokkel. 

Noe overraskende har departementet også uttalt at det ikke bare er de rene bareboat leiebetalingene som skal omfattes av kildeskatteplikten. Også timecharter leiebetalinger skal etter forslaget dekomponeres slik at kildeskatt kan beregnes for et leieelement. Etter vårt syn er det vanskelig å se at de foreslåtte reglene som omhandler “vederlag for bruk eller retten til å bruke” de aktuelle driftsmidlene skal kunne omfatte deler av en time charter leiebetaling, som fremstår som en betaling for utførelse av tjeneste, arbeidsoppdrag eller samlet transporttjeneste. Forslaget inneholder ingen anvisning på hvordan en slik dekomponering er tenkt gjennomført. 

Ved innføring av kildeskatt på leiebetalinger for fysiske eiendeler som foreslått, vil det være nødvendig å endre definisjonen av “royalty” i flere av Norges skatteavtaler dersom den interne regelen skal ha full effekt overfor Norges skatteavtalemotparter. Skatteavtaler som bygger på OECDs mønsteravtale gir ikke rett til å ilegge kildeskatt for leie av fysiske eiendeler, mens skatteavtaler som helt eller delvis bygger på FNs mønsteravtale kan ha en definisjon av royaltybegrepet som omfatter leie av industrielt utstyr.   

Se eget blogginnlegg for en nærmere gjennomgang av forslaget for shipping- og offshoreindustrien.

EØS-rettslige sider av forslaget

Departementet foreslo i høringsnotatet at betalingsmottakere som er reelt etablert innenfor EØS skulle ha anledning til å velge en alternativ nettobeskatningsmetode med 22% istedenfor en brutto kildeskatt på 15%. Departementets forslag i Statsbudsjettet innebærer at kildeskatten begrenses til betalinger til nærstående foretak i lavskatteland, både for renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler.

Regler om ileggelse av kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger kan utgjøre en ulovlig restriksjon på etableringsretten etter EØS-avtalen. Departementet hevder at det ved en slik begrenset kildeskatt skjer en forskjellsbehandling av betalinger til lavskatteland innenfor EØS, som vil bli ilagt kildeskatt, og betalinger til normalskatteland, som ikke vil bli ilagt kildeskatt. For å være i samsvar med EØS-retten mener departementet at kildeskatten må begrenses til å gjelde tilfeller hvor etableringen i EØS-lavskattelandet er rent formell og ikke innebærer reell økonomisk aktivitet, jf. Cadbury Schweppes dommen.

På denne bakgrunn opprettholdes ikke høringsforslaget om innføring av en alternativ nettobeskatningsordning for mottakere som er EØS-selskaper. I stedet foreslår departementet at det gis et generelt unntak fra kildeskatten på renter, royalty og leiebetalinger for selskaper som er reelt etablert, og driver reell økonomisk aktivitet, i et EØS-land.

For å omfattes av unntaket foreslår departementet et vilkår om at det trekkpliktige selskapet kan dokumentere at selskapet mv. er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land. Videre foreslår departementet at det skal være et vilkår for å omfattes av unntaket at Norge i medhold av skatteavtale eller annen folkerettslig overenskomst kan kreve utlevert opplysninger fra etableringsstaten. Dersom det ikke foreligger slik overenskomst, må det i stedet legges frem erklæring fra skattemyndighetene i skattepliktiges etableringsstat som bekrefter at dokumentasjonen er riktig. Dette er det samme dokumentasjonskravet som gjelder for behandlingen av reelt etablerte EØS-selskaper under fritaksmetoden og NOKUS-reglene.

Forholdet til NOKUS-reglene

Departementets forslag om kildeskatt på renter og royalty mv. vil også omfatte betalinger til NOKUS-selskaper, det vil si norsk-kontrollert aksjeselskap mv. hjemmehørende i lavskatteland. Norske deltakere i NOKUS-selskaper bør imidlertid ikke bli skattlagt dobbelt for inntekt som allerede er skattlagt gjennom den løpende NOKUS-beskatningen. På denne bakgrunn foreslår departementet at norske deltakere i NOKUS-selskaper får rett til fradrag i norsk skatt for en forholdsmessig andel av kildeskatten. Utarbeidelse av slike fradragsregler krever nærmere utredning, og departementet vil komme tilbake med forslag til slike bestemmelser senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.

Fastsetting og betaling av skatten

Trekk- og rapporteringsplikt for betaler

Departementet legger opp til at det er det norske selskapet eller filialen som foretar rente- eller royaltybetalingen som skal fastsette kildeskattetrekket, samt innbetale og rapportere kildeskatten til skattemyndighetene. Som et utgangspunkt har ikke det utenlandske selskapet noen rapporteringsplikter, forutsatt at det ikke er behov for å endre fastsettingen av kildeskatten, jf. nedenfor.

Skatteplikten for kildeskatt på rente og royalty er som nevnt knyttet til det ordinære tidfestingstidspunktet, det vil si når mottakeren har en ubetinget rett på betalingen uavhengig av når betalingen skjer. Den foreslåtte bestemmelsen i skattebetalingsloven § 5-4b knytter imidlertid trekkplikten til betalingen. Departementet presiserer at trekkplikten ikke er begrenset til det som fremstår som ordinære betalinger, og at det skal anvendes en bred fortolkning av begrepet «betaling». Ut fra sammenhengen må det være klart at departementet her sikter til situasjoner hvor oppgjør skjer med annet enn penger, og det forutsettes at det skal skje en “overføring” for at det skal oppstå trekkplikt. Det er imidlertid svært dårlig sammenheng i det foreslåtte regelverket ved at departementet nå har endret tidspunktet for når skatteplikten oppstår til det tidspunktet mottakeren har en ubetinget rett på betalingen. Det kan ikke være slik at det skal foretas daglige fastsettinger og innbetalinger av kildeskatt i henhold til låneavtaler hvor rentene akkumuleres per dag, eller i leieforhold hvor riggeier løpende oppnår rett til leiebetaling ved å stille riggen til disposisjon. Dersom fastsetting og innbetaling av kildeskatt skal skje løpende etter hvert som det oppstår en ubetinget rett uavhengig av faktisk betaling, bør det i det minste gis regler om at dette skal gjøres for nærmere angitte perioder, f. eks. årlig.  Slik de foreslåtte reglene i skattebetalingsloven er utformet, er det imidlertid vanskelig å se disse skulle gi hjemmel for å pålegge trekk- og innbetalingsplikt før faktisk betaling eller oppgjør skjer. 

Rapporterings- og innbetalingsfristen for kildeskatt på rente og royalty er 7 dager etter “betalingen”, se ovenfor om forståelsen av dette begrepet. Det norske selskapet eller filialen som er trekkpliktig kan selv endre kildeskattetrekket i en treårsperiode som løper fra opprinnelig rapporterings- og betalingsfrist. Dersom det betales renter den 15. juli 2021 som skal ilegges kildeskatt, vil rapporterings- og betalingsfristen være 22. juli 2021. Siste endringsfrist vil være 22. juli 2024.

Refusjonsordning for betalingsmottaker

Betalingsmottakeren kan også selv søke om refusjon av kildeskatt, dersom vedkommende skulle ha krav på et lavere kildeskattetrekk. Fristen for å søke om refusjon er 3 år etter utløpet av det året kildeskatten er fastsatt. Dette vil si at kildeskatt på renter og royalty som ilegges i løpet av 2021 må søkes refundert innen 31. desember 2024. Vi bemerket i høringsuttalelsen at fristen for å søke om refusjon av kildeskatt på renter og royalty dermed vil være betydelig kortere enn fristen for å søke om refusjon av kildeskatt på utbytte, som er 5 år etter utløpet av året kildeskatten er fastsatt. Departementet viser til at fristen for å søke refusjon av skatt etter særregler om skattlegging av utenlandske arbeidstakere mv. (kildeskatteordning) er tre år, og at dette også bør være tilstrekkelig frist for å søke om refusjon av kildeskatt på renter og royalty mv. Vi opprettholder standpunktet om at det er gode grunner for å anvende samme regel som for kildeskatt på utbytte. 

Solidaransvar for kildeskatten

Et selskap som betaler rente, royalty eller leie som skal ilegges kildeskatt vil ha solidaransvar for kildeskatten som skal trekkes på betalingen. Dette vil si at dersom det norske selskapet eller filialen har trukket for lite kildeskatt, vil det være ansvarlig for å betale kildeskatten ved en eventuell ny egenfastsetting eller endringsvedtak fra skattekontoret.

Et unntak fra solidaransvaret vil være dersom det norske selskapet eller filialen kan påvise at manglende trekkplikt ikke skyldes en forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet. Departementet har vurdert, men valgt å ikke foreslå regler om forhåndsgodkjenning og dokumentasjonskrav som kan frita betalende selskap fra solidaransvaret for kildeskatt på renter og royalty. Begrunnelsen er at en slik ordning vil være administrativt byrdefull for den skattepliktige og for Skatteetaten, og at trekkpliktige antas å ha eller lett kunne skaffe nødvendige opplysninger siden partene er nærstående. Den trekkpliktige vil altså være nødt til å holde igjen kildeskatt slik at betalingsmottaker må søke refusjon dersom man skal få en avklaring på hvorvidt det skal ilegges kildeskatt for den enkelte betalingen. Vi bemerker i høringen at dette må anses vesentlig mer byrdefullt enn en frivillig ordning med forhåndsgodkjenning supplert med nærmere bestemte dokumentasjonskrav som fritar betalende selskap fra solidaransvaret. Regler som fritar fra solidaransvar finnes allerede for kildeskatt på utbytte, og det er vanskelig å se at det ikke kan lages tilsvarende ordning for kildeskatt på rente- og royaltybetalinger. Departementet har vurdert en frivillig dokumentasjonsordning, men kommet til at det ikke foreslås en slik ordning nå.

Tilleggsskatt

Det er ikke foreslått regler for å ilegge tilleggsskatt ved manglende kildeskattetrekk. Dette er en naturlig konsekvens av at det ikke er samme subjekt som fastsetter kildeskatten som er den skattepliktige.

PwCs vurdering av forslaget

Vi mener  at departementet i større grad burde tatt hensyn til kommentarer inngitt i høringsrunden som oppfordret til å foreta en grundigere behovsanalyse og konsekvensutredning før det lovfestes regler om kildeskatt. Det er i proposisjonen ikke i særlig grad redegjort for, eller sannsynliggjort, at det foreligger et faktisk behov for innføring av kildeskatt, spesielt når det gjelder kildeskatt på leiebetalinger for fysiske driftsmidler. 

Den foreslåtte kildeskattesatsen på 15% av brutto beløp vil i svært mange tilfeller medføre en høyere beskatning enn det beskatning basert på et nettogrunnlag. Låntaker, eier av immaterielle eiendeler og utleiere av driftsmidler vil som oftest ha begrensede marginer som innebærer at 15% av bruttogrunnlaget utgjør et langt høyere skattebeløp enn 22% skatt av nettomarginen. Med henvisning til departementets bemerkninger om at en vil motvirke etablering av eierstrukturer i lavskatteland synes dette å være et hovedformål uavhengig av om etableringen er forretningsmessig begrunnet eller om norsk skattegrunnlag reduseres.

Departementet hevder kildeskatteforslaget er i tråd med de prinsippene som ligger til grunn for det pågående arbeidet i Inclusive Framework i regi av OECD for å motvirke overskuddsflytting. Vi mener departementet med dette forslaget går langt utover formålet om å motvirke overskuddsflytting og OECDs forslag for å sikre en global minimumsbeskatning. Et veldig viktig premiss i forslaget fra OECD er at alle tiltak som skal sikre en global minimumsbeskatning, som f.eks. kildeskatt skal, og må begrenses til beskatning av betalingsstrømmer som representerer overskudd. De foreløpige forslagene fra OECD inneholder detaljerte regler for hvordan et skattemessig nettooverskudd skal fastsettes for selskaper som er hjemmehørende i land hvor de undergis lav eller ingen beskatning. Vi mener Finansdepartementet som et minimum burde foreslått en “stopp-regel” som innebærer at kildeskattepliktige gis rett til å dokumentere overskudd/underskudd i tråd med retningslinjene i OECDs forslag. Dette er spesielt viktig for kildeskatt på leiebetalinger for fysiske eiendeler som etter dagens forslag i effekt vil være en omsetningsskatt som langt overstiger selskapenes overskudd, og som kan være svært ødeleggende for deler av norsk næringsliv og arbeidsplasser.  

Alternativer til å innføre kildeskatt på leiebetalinger for fysiske driftsmidler burde vært utredet og dokumentert. Finansdepartementet mener at det for slike leiebetalinger er vanskelig å fastsette en armlengdes pris fordi det ikke finnes sammenlignbare transaksjoner. Vi mener at utfordringene med å fastsette en armlengdes leiepris har vært løst på en tilfredsstillende måte i sakene vi har vært involvert i. Det kan imidlertid arbeides videre med å finne gode modeller for beregning av armlengdes leie for store driftsmidler innenfor luftfarts-, shipping- og offshoresektoren. Som et annet alternativ burde det vært utredet å innføre ordninger med adgang for skattemyndighetene til å avtale prisingen for en fast periode med skattyteren (Advance Pricing Agreement - APA), slik flere europeiske land har innført.

Vi mener det er svært uheldig at skatteplikten for kildeskatt etter det oppdaterte forslaget skal knyttes til tidfestingstidspunktet, det vil si når mottakeren får en ubetinget rett til betalingen, og ikke når betaling faktisk foretas. Dette innebærer at skatteplikt oppstår selv om det ikke skjer noen betalingsstrømmer som det kan foretas skattetrekk i. Det er dessuten svært dårlig sammenheng mellom de foreslåtte reglene om skatteplikt og trekkplikt, og vi forventer at det foreslås justeringer i regelverket. 

Videre mener vi det i praksis vil være svært vanskelig, om ikke umulig, å håndheve forslaget om å ilegge kildeskatt på betalinger gjort av utenlandsk deltakerlignet selskap med norske deltakere. Dette gjelder særlig for de foreslåtte rapporterings- og betalingsfrister som skal pålegges den enkelte norske deltaker.

Når det først fremmes forslag om kildeskatt er det positivt at anvendelsesområdet for kildeskatt på royalty og leiebetalinger er begrenset til betalinger til nærstående i lavskatteland, og at det er oppstilt et generelt unntak fra kildeskatten på renter, royalty og leiebetalinger for selskaper som er reelt etablert, og driver reell økonomisk aktivitet, i et EØS-land. Videre er det positivt at departementet i proposisjonen avklarer en del spørsmål knyttet til det opprinnelige forslaget, som for eksempel kildeskatt på betalinger til selskaper med deltakerfastsetting og NOKUS-selskaper med deltakere som ikke er skattepliktige til Norge, samt betalinger fra slike selskaper.

                                                                          ***
Dette blogginnlegget er skrevet av Aija Rusina, Elin Sund, Marius Aanstad, Morten Beck og Hilde Thorstad. 

Hilde Thorstad

Hilde Thorstad

Jeg heter Hilde Thorstad, er partner i Advokatfirmaet PwC, og leder firmaets avdeling for shipping, offshore og oljeservice. Jeg har mer enn 18 års erfaring med skatterådgivning overfor norske og multinasjonale konsern. Mine spesialområder er norsk og internasjonal bedriftsbeskatning, herunder restrukturering over landegrensene, transfer pricing og EU/EØS-skatterett, samt rådgivning til aktører innenfor shipping, offshore og oljeservice.

My name is Hilde Thorstad and I am a partner in PwC Tax & Legal Services. I have more than 18 years of experience with advising Norwegian and multinational groups. I assist clients with general tax advice on Norwegian and international corporate tax law, including cross border restructurings, transfer pricing and EU/EEA tax law, and have a special focus on shipping, offshore and oil service industries.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Kraftverksbeskatning i forslag til Statsbudsjettet 2021

De siste årene har fokuset på investeringer i fornybar energi stadig økt. Regjeringen forsøker å komme kravene fra både vannkraftnæringen, ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Forslag til ny fordeling av beskatningsrett og innføring av minimumsskatt - Pilar 1 og 2 - Webcast 16. oktober

Vil du vite mer om forslaget fra OECD om ny fordeling av beskatningsrett mellom statene og innføring av ny minimumsskatt? Meld deg på vår ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Forslag til statsbudsjett for 2021 - aktuelle temaer for shipping- og offshorebransjen

Forslaget til statsbudsjett for 2021 er en skuffelse for mange selskaper innenfor shipping- og offshorebransjen. Budsjettforslaget ...

Les artikkelen