<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Statsbudsjettet sett fra et ESG-perspektiv

‹ Tilbake til artikler

Forslag til statsbudsjett for 2024 ble fremlagt fredag 6. oktober. I dette innlegget ser vi nærmere på noen punkter i statsbudsjettet som er interessante sett fra et ESG-perspektiv. 

Bevilgninger til grønne tiltak

  • Regjeringen har bevilget 2,6 milliarder kroner til CO2-fangstprosjektet Langskip. Kort fortalt innebærer Langskipprosjektet at man skal transportere CO2 til Heidelberg Materials fabrikk i Brevik og på avfallsforbrenningsanlegget til Hafslund Oslo Celsio, samt transport og lagring av CO2 på kontinentalsokkelen ved Northern Light

  • Enova får i statsbudsjettet ytterligere 400 millioner kroner som en del av regjeringens klimasatsing. Enova gir støtte til bedrifter og private som ønsker å ta i bruk ny- og klimavennlig teknologi

  • Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke bevilgningen til CO2-kompensasjonsordningen for industrien med ca 1,7 milliarder kroner. Kvoteprisgulvet blir imidlertid økt til 375 kroner fra 200 kroner

Skatt

Skatt for utlendinger som deltar i mineralvirksomhet m.v. på norsk kontinentalsokkel

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å etablere en hjemmel til å skattlegge utenlandske selskap som deltar i mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel samt fornybare energiressurser og karbonhåndtering mv. i 200-milssonene.

Per dags dato har Norge ikke hjemmel til å skattlegge inntekter til utlendingers virksomhet og arbeid tilknyttet mineralvirksomhet, fornybare energiressurser eller karbonhåndtering utenfor den norske territorialgrensen til havs. Regjeringen foreslår å innføre en begrenset skatteplikt fra inntektsåret 2024 for utenlandsk person, selskap eller innretning (selskap), som deltar i de ovennevnte næringene i 200-milssonen og på norsk kontinentalsokkel. Departementet understreker at det ikke foreslås å innføre grunnrenteskatt for noen av de aktuelle næringene.

Hjemlene som foreslås er bygget opp etter mønster fra petroleumsskatteloven slik at både kjernevirksomhet og tilknyttet virksomhet omfattes av skatteplikten. Dette medfører at også aktivitet som et utenlandske selskap utfører i form av å være en kontraktør eller underentreprenør omfattes av skatteplikten.

En viktig del av omstillingen kommer til å bestå av fornybare energikilder og CO2-lagring. Ved innføring av regler om skatteplikt for utlendinger som deltar i mineralvirksomhet i 200-milssonen får Norge en større del av skattegrunnlaget som genereres i norske havområder. Videre kan muligens mineraler på havbunnen generere inntekter til Norge samtidig som vi utfaser oljevirksomheten.

Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft

Det foreslås regler som innfører grunnrenteskatt på landbasert vindkraft. Forslaget er i stor grad en videreføring av forslagene i regjeringens høringsnotat om grunnrenteskatt på vindkraft fra 16. desember 2022, men med noen forskjeller.

Forslaget legger opp til  kontantstrømmodell, slik at det gis umiddelbart fradrag for alle nye investeringer. Det foreslås videre overgangsregler for eksisterende vindkraftanlegg, som medfører at skattemessig verdi på slike ved innføring av grunnrenteskatten fastsettes ut fra historisk kost med fradrag for saldoavskrivning etter ordinære satser i eierperioden. For driftsmidler  etablert i perioden 2015-2021 er dette en fordel da disse har vært gjenstand for fordelaktige lineære avskrivninger, som har medført lav eller ingen skattemessig gjenstående verdi ved innføring av grunnrenteskatt.

Inntektene som inngår i grunnlaget for grunnrenteskatten er inntekter fra selve vindkraftproduksjonen. Inntekten blir beregnet ut fra faktiske spotpriser, likevel slik at skattytere med fastpriskontrakter inngått før 28. september 2022 kan anvende prisingen avtalt i disse ved inntektsfastsettelsen.

Grunnrenteskatten er foreslått å være 35 prosent som kommer i tillegg til ordinær selskapsskatt på  22 prosent. Dette medfører en marginalskatt på netto inntekter fra vindkraft på 57 prosent. Dette er 5 prosent lavere enn forslaget fra 2022-høringen.

For nærmere beskrivelse av forslaget om grunnrente på vindkraft vises det til vårt tidligere blogginnlegg (engelsk)

Avvikling av økt sats for avskrivning av el-varebiler

Teknologisk utvikling og lavere anskaffelseskostnader har medført at ulempene mellom el-varebiler og fossil-varebiler har blitt mindre enn tidligere. Som en del av regjeringens forslag til statsbudsjett, foreslås det å avvikle den økte avskrivningssatsen for el-varebiler, som tidligere var 30 prosent (sammenlignet med 24 prosent for varebiler). Denne endringen er planlagt å tre i kraft fra 2024. 

Avgift

I pressemeldingen ble det meldt at regjeringen med dette budsjettet presenterte nye og forsterkede virkemidler som vil anslås å bidra til å redusere ikke-kvotepliktige klimagassutslipp med ytterligere 6,4 millioner tonn sammenlignet med fjorårets plan. Regjeringen antar dette vil være tilstrekkelige utslippskutt for en 50 prosents-forpliktelse for ikke-kvotepliktige utslipp innen 2030.

Klimakuttene treffer spesielt på avgiftssiden, blant annet gjennom grunnlagsutvidelser i CO2-avgiften, økt bruk av biodrivstoff, målrettede satsinger innen veitransport, industri, skipsfart og bygge- og anleggsplasser og utslippsreduksjoner i jordbruket. I tillegg skal reduserte satser trappes opp på flere områder – blant annet økes avgiften på forbrenning av avfall til 75 prosent av den generelle satsen.

Omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken økes fra 17 prosent til 19 prosent i 2024. Dette sammen med opptrapping av CO2-avgiften vil medføre økte drivstoffpriser. Så for å forsøke å holde husholdningenes levekostnader nede, tilbakeføres mer enn kostnadsøkningen for husholdningene sett under ett ved at veibruksavgiften på bensin og diesel reduseres, og ved at trafikkforsikringsavgiften for kjøretøy med forbrenningsmotor reduseres med 400 kroner per år.

Flere avgiftsendringer innenfor CO2-segmentet

CO2-avgiften på naturgass og LPG (flytende petroleumsgass) til veksthusnæringen økes fra 8 prosent til 15 prosent av generelt nivå. For å tilgodese veksthusnæringen økes bevilgningen til Bionova med tilsvarende beløp i 2024, som særskilt skal gå til å hjelpe næringsdrivende som trenger hjelp til å dekke omstillingskostnadene fra LPG til elektrisitet.

Det innføres også redusert CO2-avgift for kvotepliktig sjøfart. I tillegg reduseres CO2-avgift for kvotepliktig bruk av mineralolje økes på grunn av svak kronekurs. 

Bilavgifter

Regjeringen foreslår å fjerne merverdiavgiftsfritaket for omsetning og leasing av elbiler med brenselsceller (hydrogenbaserte elbiler). Bilene har begrenset etterspørsel i markedet, og selges i hovedsak til næringsdrivende kunder med fradragsrett. Regjeringen har derfor funnet fritaket lite hensiktsmessig, og foreslår å avvikle det fra 1. januar 2024.

I tillegg skal terrenggående motorsykler i reindriften fritas for engangsavgift og gis fradrag for merverdiavgift, samt at satsen i CO2-komponenten i engangsavgiften på lette varebiler økes med 5 prosent.

Andre avgiftsendringer

Av andre avgiftsendringer så innføres det avgift på utslipp av NO2 (lystgass) fra forbrenning av mineralolje, fritaket for veibruksavgift for bensin som brukes til forskning og utnytting av undersjøiske naturforekomster oppheves, redusert sats i elavgiften økes grunnet svak kronekurs og avgiften på TRI og PER avvikles.


Innholdet i bloggen er ment som generell informasjon, og skal ikke anses som juridisk rådgivning. Innholdet er ofte forenklet og er ikke tilpasset mottakers konkrete situasjon. I tillegg kan det ha kommet endringer etter at bloggen ble publisert som ikke er reflektert. Vi anbefaler derfor at det søkes profesjonell bistand. Advokatfirmaet PwC AS tar ikke ansvar for eventuelle feil eller mangler i bloggen, herunder beslutninger som helt eller delvis er basert på innholdet.

 

 

Anders Bielert Johansen

Anders Bielert Johansen

Jeg heter Anders og jobber til daglig med spørsmål innenfor nasjonal og internasjonal beskatning i Advokatfirmaet PwC. Til daglig bistår jeg selskaper med å løse en rekke ulike skatterettslige problemstillinger, herunder rådgivning og tvisteløsning. Skatteretten både nasjonalt og internasjonalt er i kontinuerlig utvikling og jeg finner det givende å hjelpe klienter i møte med nye problemstillinger. Jeg har mer en ti års erfaring med skattebistand overfor multinasjonale konserner og mindre virksomheter. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål rundt noen av emnene jeg tar opp i bloggen!

Helene Hval

Helene Hval

Hei jeg heter Helene Øien Hval og jobber som tollrådgiver i Advokatfirmaet PwC. Til daglig jobber jeg med rådgiving til selskaper innenfor toll- og særavgiftsområdet. Et utrolig spennende område hvor vi ser at både norske og utenlandske selskaper trenger bistand i møte med nye tollbarrierer, mer teknisk regelverk og flere dokumentasjonskrav enn tidligere. Jeg har tidligere erfaring fra over 10 år i Tolldirektoratet, og har også undervist på Tolletatens Kompetansesenter i faget "Preferansetoll". Jeg synes toll er utrolig gøy, og har du spørsmål rundt noen av emnene jeg tar opp i bloggen, er det bare å ta kontakt!

Magnus Qvam Sveberg

Magnus Qvam Sveberg

Jeg heter Magnus og jobber til daglig med spørsmål innenfor nasjonal og internasjonal beskatning i Advokatfirmaet PwC. Jeg har en mastergrad i rettsvitenskap fra Universitet i Bergen, hvor tema for masteroppgaven var vilkåret "reelt etablert" i skatteloven § 2-38 og forholdet vilkåret har til EU/EØS-retten. Skatteretten er under kontinuerlig utvikling og det oppstår stadig nye skatterettslige problemstillinger næringslivet må ta stilling til. Forhåpentligvis kan mine innlegg bidra til å øke din innsikt på skatteområdet. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill til innleggene.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Skatte- og avgiftsnyheter i statsbudsjettet for 2024

Statsbudsjettet for 2024 ble lagt frem kl 09.00 i dag. Her følger en oversikt over de viktigste forslagene til endringer på skatte- og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Innføring av omsetningskrav for biodrivstoff til sjøfart - Veien mot grønnere sjøfart? Nye regler fra 1. oktober 2023

Norge har nylig innført et nytt omsetningskrav for avansert biodrivstoff innen sjøfarten, og med dette tiltaket er det nå på plass ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Frokostseminar: Fallgruver knyttet til kantine

Skattemyndighetene har de siste årene strammet inn på adgangen til å subsidiere bedriftskantiner. Vi holder frokostseminar om dette temaet ...

Les artikkelen