<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Statsstøtte i krisetider - ESA klarerer krisestøtte

‹ Tilbake til artikler

Covid-19 viruset har ført til likviditetstørke og tapt inntjening hos mange bedrifter, noe som gjør det påkrevd med støttetiltak fra offentlige myndigheter.

Søndag kveld la statsminister Erna Solberg og finansminister Jan Tore Sanner frem forslag til tiltak for å avhjelpe situasjonen for norsk næringsliv i forbindelse med korona-pandemien. Støttetiltakene omfatter blant annet låne- og garantiordninger samt overføring av midler til fylkeskommuner og kriserammede kommuner.

Når et støttetiltak eller -ordning favoriserer bestemte virksomheter, kan det utgjøre statsstøtte som i utgangspunktet er forbudt etter statsstøtteregelverket. Det finnes imidlertid unntak som gjør at støtte til kriserammede virksomheter likevel anses som forenlig med det indre markedet og dermed lovlig. Sentrale unntak for virksomhetene som er rammet av Covid-19 viruset er støtte som har til formål å bøte på skader som skyldes eksepsjonelle hendelser samt støtte til redning og omstrukturering av kriserammede virksomheter.

Hva er statsstøtte?

Statsstøtte er økonomisk støtte fra stat og kommuner til virksomheter som er aktive i et marked.  Et vilkår for at noe skal anses som statsstøtte i EØS-forstand er at foretak mottar støtte fra et offentlig organ som innebærer en selektiv fordel man ikke ville fått under normale markedsforhold. 

Støtte kan komme i mange former, herunder lån, statsgarantier, tilskudd, skattefritak etc. En åpenbar form for statsstøtte er tilskudd til foretak for å hjelpe til med kapitalinvesteringer eller støtte til selskaper som trenger krisehjelp.

Forbudet mot statsstøtte

For Norge er statsstøtte er regulert av EØS-avtalen. Reguleringen er harmonisert med resten av EØS-området, og tilsvarer EU-traktatens bestemmelser om statsstøtte.

Reguleringen har et todelt formål. For det første skal det sikre at det ikke oppstår konkurransevridninger på EØS-markedet. I tillegg er det et formål å sikre effektiv bruk av offentlige midler i den forstand at støtten blir effektiv og rettet mot vekstfremmende tiltak som fremmer felleseuropeiske målsetninger. 

EØS-avtalen artikkel 61 første ledd nedfeller utgangspunktet for reglene om offentlig støtte. Som en hovedregel er offentlig støtte til næringsvirksomhet forbudt. Nye støtteordninger eller utvidelse av eksisterende vil ikke kunne iverksettes før de er meldt til ESA og godkjent. Støtte som utbetales i strid med dette iverksettelsesforbudet skal tilbakeføres. 

Selv om hovedregelen er at offentlig støtte ikke er tillatt, finnes det en rekke unntak som kan gjøre at støtten likevel anses som forenlig med det indre markedet. 

For det første er bagatellmessig støtte (såkalt de minimis støtte) opptil EUR 200 000 fordelt over tre regnskapsår unntatt fra notifikasjonsplikten. Virksomheter som er å regne som “foretak i vanskeligheter”, kan derfor motta støtte opp til EUR 200.000 fordelt over tre regnskapsår, subsidierte lån opp til en EUR 1 000 000 fordelt på fem år eller garantier for lån opp til EUR 1 500 000 over fem år.

For kriserammede virksomheter er også unntakene for støtte som har til formål å bøte på skader som skyldes eksepsjonelle hendelser samt støtte til redning og omstrukturering av kriserammede særlig aktuelle.

Unntaket for eksepsjonelle hendelser

Unntaket for støtte som har til formål å bøte på skader som skyldes eksepsjonelle hendelser som fremgår av EØS-avtalens artikkel 61 andre ledd bokstav b. Tilsvarende bestemmelse finner vi i EU-traktatens artikkel 107 andre ledd bokstav b.

Onsdag 11. mars notifiserte Danmark EU-Kommisjonen om en tiltakspakke på 91 millioner danske kroner. Tiltakene skal gå til å kompensere arrangører av arrangementer med mer enn 1000 deltakere eller rettet mot risikogrupper, som eldre eller utsatte mennesker, uavhengig av antall deltakere, som har måtte avlyse som en følge av restriksjonene innført i forbindelse med Covid-19 utbruddet. Torsdag, bare 24 timer etter at notifikasjonen ble mottatt fattet Kommisjonen vedtak om at statsstøtten var forenlig med det indre marked.

Det fremgår av vedtaket at Kommisjonen anser at Covid-19 utbruddet kvalifiserer som en eksepsjonell hendelse, siden det er en ekstraordinær, uforutsigbar hendelse som har en vesentlig økonomisk innvirkning. Dermed kan eksepsjonelle tiltak fra medlemslandene som skal kompensere for skadene forårsaket av utbruddet rettferdiggjøres.

Kommisjonen anser at det danske tiltaket kompenserer skader som er direkte lenket til Covid-19 utbruddet. Støtten vil adressere økonomisk skade forårsaket av Covid-19 viruset i Danmark. Videre fant Kommisjonen at tiltakene er proporsjonale siden støtten som blir gitt ikke overstiger det som er nødvendig for å reparere skadene. 

På denne bakgrunn har Kommisjonen konkludert med at tiltakene er i tråd med EUs statsstøtteregler.

ESA har gitt uttrykk for at de vil åpne for tilsvarende tiltak. Det fremgår av organets hjemmesider at artikkel 61 andre ledd bokstav b gir EFTA statene mulighet til å gi støtte til spesifikke virksomheter eller sektorer for å avhjelpe skade som er direkte knyttet til eksepsjonelle hendelser, slik som de forårsaket av COVID-19 utbruddet. Dette omfatter støtte for å kompensere virksomheter innenfor sektorer som er spesielt hardt rammet (slik som transport og turisme) og tiltak som skal kompensere arrangører som har måtte avlyse som en følge av restriksjonene innført i forbindelse med Covid-19 utbruddet.

Statsstøtte til redning og omstrukturering av kriserammede ikke-finansielle virksomheter

ESA har utarbeidet egne retningslinjer for statsstøtte for redning og omstrukturering av kriserammede virksomheter. I retningslinjene åpnes det opp for redningsstøtte i en seksmåneders periode til virksomheter som mangler likviditet. Også virksomheter som ennå ikke er i vanskeligheter kan få statsstøtte, dersom de har et akutt likviditetsbehov på grunn av eksepsjonelle og uforutsette omstendigheter slik som COVID-19 utbrudd. 

Etter retningslinjene er en virksomhet kriserammet når den uten støtte nesten med sikkerhet vil være nødt til å innstille sin aktivitet på kort eller mellomlang sikt. Ifølge retningslinjene gjelder dette når: 

  • mer enn halvparten av et aksjeselskaps tegnede aksjekapital har forsvunnet som følge av akkumulerte tap,
  • over halvparten av selskapskapitalen oppført i et ansvarlig selskaps regnskaper har forsvunnet som en følge av akkumulerte tap,
  • en virksomhet er under konkursbehandling eller oppfyller kriteriene for konkursbehandling på begjæring fra kreditorene eller  
  • virksomheten ikke er en SMB og de seneste to år har hatt og stadig har en gjeldsandel på over 7,5 og en EBITDA-rentedekningsgrad på under 1,0. Et foretak regnes som en SMB når virksomheten har under 250 ansatte og en årlig omsetning under 50 millioner euro, eller en årlig balansesum som ikke overstiger 43 millioner euro.

Støtte til redning og omstrukturering er ikke tilgjengelig for nyopprettede virksomheter. 

Redningsstøtte er en av tre støttekategorier i retningslinjene, og innebærer en midlertidig form for bistand til virksomheter som står overfor en akutt likviditetskrise eller teknisk insolvens. Støtten skal gjøre det mulig å holde en kriserammet virksomhet flytende i den korte tiden som trengs for å utarbeide en omstillings- eller avviklingsplan, slik at man kan gi midlertidig omstillingsstøtte.

Midlertidig omstruktureringsstøtte er likviditetsstøtte som skal bidra til omstrukturering av en virksomhet ved å skaffe til veie nødvendige midler for at mottakeren kan planlegge og gjennomføre tiltak for å gjenopprette selskapets langsiktige lønnsomhet. 

Omstruktureringsstøtte omfatter ofte mer permanent støtte og skal gjenopprette levedyktigheten til mottaker ved at man får på plass en gjennomførbar, sammenhengende og vidtrekkende omstillingsplan.

Vilkår for støtte til redning og omstrukturering

Ved vurderingen av om en notifisert støtte er forenelig med det indre marked, så vil ESA vurdere om:

  • Støtten bidrar til et veldefinert mål av felles interesse ved å forhindre sosiale problemer eller avhjelpe en markedssvikt. 
  • Det foreligger behov for statlig inngrep. Støtten må kunne føre til en vesentlig forbedring, som markedsmekanismene alene ikke kan gi.
  • Støtten er hensiktsmessig, eller om samme mål kan nåes med mindre konkurransevridende tiltak. Redningsstøtte skal bestå av midlertidig likviditetsstøtte i form av lånegarantier eller lån. 
  • Støtten har en insentiveffekt. Mer konkret om mottakeren ville ha blitt omstrukturert, solgt eller likvidert uten støtte på en måte som gjør at målet om å forhindre alvorlige sosiale problemer eller alvorlig markedssvikt ikke ville ha blitt oppnådd. 
  • Støtten er proporsjonal og begrenset til det minimum som kreves for å nå målet om felles interesse.
  • Man unngår uforholdsmessige negative effekter på konkurransen og samhandel mellom medlemsstatene.
  • Støtten er transparent i den forstand at medlemsstatene, ESA, økonomiske aktører og publikum har enkel tilgang til alle relevante lover og relevant informasjon om støtten.

Vilkårene er kumulative og alle må være oppfylt for at det skal kunne gjøres unntak

Mer fleksibilitet for hastetiltak

ESA har stor fleksibilitet når det gjelder hastetiltak, men mindre fleksibilitet for mer langsiktige tiltak. Under finanskrisen åpnet konkurransemyndighetene først for akutte redningspakker, deretter ble kravene for hva som ble ansett for å være nødvendig støtte gradvis strammet inn. EU-Kommisjonen har antydet at det vil utarbeides egne retningslinjer for statsstøtte i forbindelse med pandemien på samme måte som det som ble gjort under finanskrisen.

Vi i Advokatfirmaet PwC forventer at ESA følger opp dette og sikrer en tilsvarende håndhevning av statsstøtteregelverket som under finanskrisen, men samtidig at konkurransemyndighetene på tross av en eventuell krise vil håndheve konkurranseregelverket, med begrunnelsen om at konkurranse er essensielt for å gjenoppbygge økonomien. Et sentralt poeng i denne forbindelse er at selv i krisetider, med mer fleksibel praktisering av statsstøtteregelverket, skal støtten i utgangspunktet fortsatt ikke være konkurransevridende. Det er derfor viktig at verken norske myndigheter eller ESA gjør forhastede vedtak. Skulle det skje kan man blant annet risikere at misfornøyde konkurrenter klager ESAs godkjenning inn for EFTA-domstolen.

Ta gjerne kontakt med oss om du ønsker å diskutere statsstøtte!

                                                                ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Kjetil Raknerud og Even Tukun. 

Even Tukun

Even Tukun

Jeg heter Even Tukun, og jobber som Senior Manager i Advokatfirmaet PwC. Mine fagområder er konkurranserett, personvern og offentlige reguleringer. Jeg er utdannet jurist og siviløkonom og har erfaring fra Konkurransetilsynet og Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet hvor jeg har jobbet med begge fagfelt.

Mine interesseområder er konkurranserett og personvern. Jeg ønsker å dele nyheter og informasjon om disse temaene med deg.

Ta gjerne kontakt med meg dersom det er noe du lurer på.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Kontantstøtte for næringslivet - oppdateringer

Regjeringen har foretatt enkelte oppdateringer i regelverket om kompensasjon for næringslivet som følge av omsetningsfall. Basert på ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Skatte- og avgiftsnyheter i Revidert nasjonalbudsjett for 2020

Revidert nasjonalbudsjett for 2020 ble lagt frem kl 10.45 i dag. Hovedinntrykket er at det ikke er noen vesentlige endringer på skatte- og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Kontantstøtte for næringslivet - forskriften har kommet -10 viktige oppdateringer

17. april kom forskrift til lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall. Forskriften ga flere avklaringer og ...

Les artikkelen