<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Strakstiltak i forbindelse med utbruddet av koronaviruset

‹ Tilbake til artikler

Regjeringen kom i går med forslag til en rekke strakstiltak for å dempe de økonomiske konsekvensene av det pågående utbruddet av koronaviruset (COVID-19). Under følger en nærmere gjennomgang. Merk at dette er forslag som skal behandles i Stortinget og at det således kan bli endringer. Regjeringen melder også at dette er første fase i en rekke tiltak som vil komme. Vi har også omtalt nyheter fra Norges Bank og Finanstilsynet. 

Link til Regjeringens hjemmeside om koronaviruset og aktuelle dokumenter finner du her 

Næringsbeskatning

Midlertidig tilbakeføring av selskapsunderskudd

Regjeringen vil  innføre en midlertidig adgang til å tilbakeføre underskudd i 2020 mot skattlagt overskudd de to foregående år. Et slikt tiltak ble også innført under finanskrisen i 2008.

Ordningen er ment å treffe bedrifter egnet til å gå med overskudd, men som grunnet utbruddet av koronaviruset ikke vil være i stand til å gå med overskudd i 2020.

Ettersom ordningen kun omfatter bedrifter som har gått med overskudd i 2018 eller 2019, vil dette forhindre at selskap som ikke er egnet til å gå med overskudd eller ikke driver næring har muligheten til å benytte seg av tiltaket. 

Det angis i forslaget at tiltaket vil praktiseres slik at selskapene får utbetalt et beløp tilsvarende skatteverdien av det underskuddet som føres mot tidligere års overskudd (med renter etter ordinære satser). Skatteverdien av underskuddet vil først bli utbetalt ved skatteoppgjøret i 2021.

Departementet har foreslått en beløpsgrensen for tilbakeføring av underskudd for 2020 på 30 millioner kroner. Grensen er ment å sikre at de fleste små og mellomstore bedrifter med underskudd i år og tidligere overskudd får nyte godt av tiltaket.

Utsatt betaling av forskuddsskatt og formuesskatt

For å avhjelpe likviditetsutfordringene som flere virksomheter nå vil bli utsatt for, er det foreslått at eiere av bedrifter som går med underskudd skal kunne utsette betaling av formuesskatt. En slik ordning reduserer behovet for å utbetale utbytte i bedrifter som går med underskudd for å dekke eiernes formuesskatt. Forslaget vil gjelde på virksomhetsformue for inntektsåret 2020 for personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat i 2020.

Ordningen muliggjør at skattyter kan søke om ett års utsatt innbetaling av formuesskatten for inntektsåret 2020 når den forfaller til betaling 2021.

Kan skattyter sannsynliggjøre et underskudd i 2020, vil det være grunnlag for å søke om fritak for betaling av forskuddstrekk eller forskuddsskatt for virksomhetsformue i 2020.

Pensjon

I en pandemisituasjon er det svært viktig at offentlig helsesektor kan tilby nødvendig helsehjelp. Et stort antall syke vil kreve økt bemanning, og regjeringen ønsker nå å legge til rette for mobilisering av kvalifisert personell. Det legges til grunn at slik mobilisering vil kunne skje ved frivillig rekruttering og eventuelt beordring.

I den forbindelse foreslås endringer i flere av dagens pensjonsordninger, se: 

  • Lov om Statens pensjonskasse (lov av 28. juli 1949 nr. 26)
  • Apotekerpensjonsloven (lov av 26. juni 1953 nr. 11)
  • Sykepleierpensjonsloven (lov av 22. juni 1962 nr. 12)

I tillegg forutsetter departementet at de foreslåtte ordningene skal gjelde tilsvarende for personer som mottar pensjon fra kommunale tjenestepensjonsordninger som ikke omfattes av lovene nevnt over. 

Etter dagens ordninger kan arbeidsinntekt medføre avkortning eller bortfall av pensjon, noe man frykter vil gjøre det mindre interessant for alderspensjonister å melde seg til frivillig tjeneste. Det foreslås derfor å suspendere reglene om avkortning og bortfall av pensjon på nærmere angitte vilkår og for en begrenset periode. 

Suspensjonen forutsetter at tjenesten er nødvendig for å møte et personellbehov som skyldes utbruddet av koronavirus.

Permittering 

Et av forslagene fremsatt av regjeringen er endringer i permitteringsreglene. 

Det ene tiltaket som foreslås er at arbeidsgivers lønnsplikt under permitteringer reduseres fra 15 til to dager. Arbeidsgiver vil da ha lønnsplikt de to første dagene etter permitteringen iverksettes. Deretter er det NAV som utbetaler dagpenger til de arbeidstakerne som søker om det, og oppfyller vilkårene for dagpenger. Tiltaket med reduksjon av lønnsplikten skal sikre virksomhetenes likviditet og bidra til å unngå oppsigelser. Når arbeidsgivers lønnsplikt reduseres, går en større del av utgiftene knyttet til permitteringer over på staten.

Arbeidstakere vil kunne få dagpenger fra NAV når arbeidsgivers to dager med lønnsplikt opphører. Tidligere var det en venteperiode i dagene mellom arbeidsgivers lønnsplikt opphørte, og arbeidstakerne fikk første utbetaling av dagpenger fra NAV. Disse ventedagene vil nå midlertidig oppheves. Dette tiltaket sikrer at arbeidstakerne ikke får dager uten inntekt. 

En permittering kan være delvis ved at arbeidstiden reduseres for arbeidstakerne. Med endringen regjeringen har fremsatt vil arbeidstakerne kunne motta dagpenger hvis arbeidstiden reduseres til 40 prosent.  

Kompetanseheving

Digitalisering og robotisering fordrer ny kompetanse, og kompetanseheving i arbeidsstokken har derfor vært og er en stor utfordring for mange virksomheter. Ved å øke støtten til kompetanseheving og bedriftsintern opplæring i en periode med lavere aktivitet kan dette virkemidlet være svært gunstig i et samfunnsperspektiv på lengre sikt da dette vil styrke både arbeidsgiverne og arbeidstakerne. 

Støtten er tenkt organisert via økte bevilgninger til fylkeskommunene for å kunne ivareta regionale behov. 

Økte bevilgninger til kommuner

Regjeringen har signalisert at det vil gis økte bevilgninger av skjønnsmidler til kommuner som har hatt betydelige mer utgifter i forbindelse med virusutbruddet. Totalt er pakken beregnet til 250 millioner kroner.   

Flyavgifter fjernes midlertidig

Reiselivsbransjen og spesielt luftfarten er sterkt rammet av virusutbruddet. Regjeringen foreslår derfor å oppheve flypassasjeravgiften til Staten og startavgiften, passasjeravgiften og sikkerhetsavgiften til Avinor AS.

Finansdepartementet foreslår å oppheve flypassasjeravgiften for alle flygninger i perioden 1. januar 2020 til og og med 31. oktober 2020.

Flypassasjeravgiften har først og fremst til formål å skaffe staten inntekter, men avgiften kan også ha en miljøeffekt ved å redusere antall flygninger. Finansdepartementet forventer ikke at dette forslaget får særlig innvirkning på omfanget av flyreiser i perioden, der det er smittehensynet som vil ha størst påvirkning. Med tiltaket ønsker derfor Finansdepartementet å gi en midlertidig lettelse for flyselskapene.

Etter Stortingets vedtak om flypassasjeravgift er det avgift per passasjer på alle avganger fra norske lufthavner. Det er en lav sats (kr 76,50) for reiser med sluttdestinasjon i Europa og en høy sats (kr 204) for reiser til andre sluttdestinasjoner. Avgiftsplikten påhviler flyselskapet. Flyselskapene må selv eller via en representant være registrert hos skattemyndighetene som avgiftspliktige. Avgiften skal betales til Staten innen den 18. i måneden etter at avgiftsplikten oppstod. Siden det nå foreslås å oppheve avgiften fra 1. januar i år, innebærer det at flyselskapene har betalt avgift for januar og eventuelt februar. Det følger derfor av forslaget at betalt avgift inneværende år skal tilbakebetales. Finansdepartementet vil i forskrift gi bestemmelser om slik tilbakebetaling. Provenytapet for staten anslås til 1 560 mill. kroner.  

Det er uten betydning for avgiften når flybilletten er kjøpt, og fra 1. november 2020 vil flygninger igjen være belagt med flypassasjeravgift. 

Flyselskapene betaler også avgifter til Avinor AS. Dette gjelder startavgiften, passasjeravgiften og sikkerhetsavgiften og er regulert i egen forskrift fastsatt av Samferdselsdepartementet. Avgiftene går til finansiering av lufthavnene og flysikringstjenestene. Departementet vil med virkning fra i dag, frita flyselskapene fra plikt til å betale lufthavnavgifter til Avinor. Avgiftsfritaket vil virke frem til og med 30. juni 2020. Siden avgiftene betales fortløpende vil endringene kun få virkning fremover i tid.

Avgiftene utgjorde i 2019 ca 3,8 milliarder kroner i inntekter for Avinor, og tiltaket er ment for å hjelpe flyselskapene i en krevende økonomisk situasjon. 

Endringer fra Norges Bank

I tillegg til regjeringens tiltak besluttet Norges Bank i dag å foreta et rentekutt på 0,5 prosentpoeng slik at styringsrenten reduseres til 1,0 prosent for å dempe de forventede negative økonomiske implikasjonene av virusutbruddet. For å sikre at styringsrenten får gjennomslag i pengemarkedsrentene har Norges Bank besluttet å tilføre likviditet i bankmarkedet gjennom å tilby et ekstraordinært tremåneders F-lån til banker. Norges Bank har også gitt råd til Finansdepartementet om å redusere bankenes bufferkrav for å muliggjøre en friere utlånspraksis til bedrifter som har behov for ekstern finansiering som et motsyklisk tiltak

Utsettelse med betaling av forskuddsskatt

For mange forfaller forskuddsskatten i 4 terminer. Den første terminen 15. mars. Regjeringen har vedtatt en foreløpig utsettelse til 1. mai. Dette vil først og fremst gjelde selvstendig næringsdrivende, men også andre som betaler forskuddsskatt, f.eks pga formue vil omfattes. For de øvrige terminene er det så langt ingen endring. 

Rapporteringsfrister

Som følge av koronaviruset har Finanstilsynet besluttet å gi generell fristutsettelse for enkelte rapporteringer. Følgende er hentet fra deres nettside:

Rapporteringsfrister som er utsatt per 13.03.2020

                                                                        ***

Dette blogginnlegget er skrevet av Erik Stenvik Granly, Kjetil Øpstad, Anni Haugen, Ida Solberg Henning, Torbjørn Stokke og Ståle Wangen. 

Ståle Wangen

Ståle Wangen

Jeg heter Ståle Wangen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg leder PwC Norges avdeling for internasjonal skatt og jobber til daglig med å bistå norske og utenlandske virksomheter med skatteplanlegging, strukturering av kjøp og salg av virksomheter, internprising og andre spørsmål knyttet til bedriftsbeskatning i Norge og utlandet. Jeg har mer enn 20 års erfaring med skatterådgivning.

Skatteverdenen blir stadig mer internasjonal og kompleks. Ved kjøp og salg av varer og tjenester utenfor Norges grenser må norske virksomheter håndtere skatteregler både i utlandet og i Norge. PwC har kontorer i de fleste land og vi har et unikt nettverk av skatterådgivere som kan bistå med spesialkompetanse på de fleste områder. Jeg håper mine innspill kan gi deg en alternativ innfallsvinkel til ulike temaer enn hva tradisjonelle nyhetsbrev gir.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Ståle Wangen and I work as a partner and lawyer in PwC Tax and Legal Services in Oslo. I am head of PwC Norway’s international taxation services, and I have more than 20 years of experience assisting Norwegian and foreign businesses with tax planning, cross border restructuring, mergers and acquisitions (M&A), transfer pricing and other issues related to corporate taxation

Tax world is becoming more international and complex. Norwegian companies must increasingly handle tax rules abroad. PwC has offices almost all over the world and we have a unique network of tax advisors who can assist with expertise in most areas.

Please feel free to contact me if you have any questions, comments or input.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Store endringer i mva- justeringsreglene for utleie og leasing av personkjøretøy - forventet i kraft fra 1. juli 2024

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i merverdiavgiftsloven som har til uttalt hensikt å “gjøre reglene mer ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Utleie av fast eiendom til private og kommunale barnehager - Norge klaget inn til ESA

Norge er klaget inn til EFTAs overvåkningsorgan, ESA, da Klager mener at ulik mva-status for utleier av fast eiendom til kommunale og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Hva må du vite om SAF-T regnskap hvis du driver virksomhet i Norge fra utlandet (med eller uten mva-representant)?

Om du som utenlandsk næringsdrivende driver skatte- og/eller avgiftspliktig virksomhet i Norge, har du bokføringsplikt etter ...

Les artikkelen