Et nytt år er i gang og beskatningen av utbytte og annen eierinntekt har økt fra 27 prosent til 28,75 prosent fra 1. januar 2016. Hva skjer fremover med utbytteskatten og hvilke tilpasninger er aktuelle?

Skjerpet beskatning av utbytte

Beskatningen av eierinntekt, dvs. utbytte, aksjegevinster, utdeling og gevinster på deltakerandeler for personlige eiere gjennomføres ved å multiplisere inntekten med faktoren 1,15 og bruke den nye skattesatsen for alminnelig inntekt på 25 prosent. Dette er bare starten på en ny og tøffere beskatning av utbytte. Regjeringen har signalisert at de vil jobbe for å øke beskatningen av utbytte mv. til 31,68 prosent i 2018.

Økt utbyttebeskatning må sees i sammenheng med reduksjonen av selskapsskattesatsen. Som ventet ble selskapsskattesatsen satt ned fra 27 prosent til 25 prosent fra og med 1. januar 2016. Satsen skal reduseres ytterligere til 22 prosent i 2018 og kanskje videre ned til 20 prosent etter 2018, avhengig av den internasjonale utviklingen. Regjeringen har svart på kritikken mot den økte utbytteskatten ved å vise til at samlet skatt for selskap og aksjonær blir omtrent som tidligere og at det følgelig ikke er noen dramatikk i de endringene som innføres.

Scheel-utvalget foreslo å redusere selskapsskattesatsen direkte fra 27 prosent til 20 prosent. Dette ville samtidig kreve en dramatisk økning av utbytteskatten mv. som kunne bli politisk belastende. Ved en gradvis nedtrapping av selskapsskattesatsen til 25 prosent i 2016 og 22 prosent i 2018, og en parallell opptrapping av utbytteskatten til nær 32 prosent i 2018, får man tilnærmet den samme overgangen, men den blir mykere og mindre kontroversiell.

Det er vanskelig å balansere de ulike hensynene når man endrer skatteregler og skattesatser. Lavere selskapsskattesats er bra for bedriftene og sysselsettingen. Når land som for eksempel Sverige, Danmark, Finland og Storbritannia har selskapsskattesatser ned mot 20 til 22 prosent må Norge også redusere skattesatsen for å hevde seg i den internasjonale konkurransen.
Prisen som må betales er økt beskatning av utbytte mv. som bare rammer norske personlige eiere. Sammen med den særnorske formuesskatten virker dette negativt for norsk eierskap.

Tilpasninger

Økt utbytteskatt gir også fokus på tilpasninger. I takt med økt beskatning av utbytte blir det mindre ønskelig å ta ut penger av selskapene. Spådommen er at det blir mer aktuelt med private holdingselskaper som fungerer som «sparebøsser» der pengene blir reinvestert uten beskatning.

Det er verdt å merke seg at man ikke lenger unngår utbyttebeskatning ved å låne penger i selskapet. Alle lån som er gitt etter 7. oktober 2015 (publiseringen av Statsbudsjettet) skal beskattes som utdelt utbytte. Dette gjelder også der selskapet stiller sikkerhet eller lån gis til nærstående. Tall fra Skattedirektoratet viser at lån fra aksjeselskap med færre enn seks eiere økte fra 6,7 mrd kroner i 2006 til 22,1 mrd kroner i 2013 så regelendringen her er aktuell for mange. Om slike lån er gitt før 7. oktober 2015 så skal ikke lånet utbyttebeskattes, men det er likevel grunn til å være forsiktig. Dersom lånet blir forlenget ved forfall eller vilkårene endres vesentlig, vil skattemyndighetene legge til grunn at det er gitt et nytt lån som skal utbyttebeskattes. Det kan bli en ubehagelig overraskelse.

Med høyere utbyttebeskatning blir det større press på å eie formuesgoder utenfor selskaper. Dersom man f eks eier 2-3 utleieleiligheter er det lite aktuelt å eie disse i et aksjeselskap der man først beskattes med 25 prosent i selskapet og deretter blir utbyttebeskattet med 28,75 prosent når man tar penger ut av selskapet. Eier man derimot leilighetene privat blir det kun 25 prosent beskatning av overskuddet.

Skjerpet utbyttebeskatning gir også størrelsen «innbetalt kapital» mer oppmerksomhet. Kort fortalt kan kapital som er skutt inn i selskapet tas ut igjen uten skatt. Denne skatteposisjonen blir dermed mer og mer verdifull i takt med økt utbytteskatt. Innbetalt kapital følger den enkelte aksje og det kan noen ganger være vanskelig å vite om man sitter på en slik verdifull skatteposisjon. Det gjelder særlig der aksjen har skiftet eier flere ganger. Ofte krever det en grundig gjennomgang av historikken i selskapet og eventuelt tilpasninger før man kan få utnyttet posisjonen.

Det er imidlertid urovekkende at Finansdepartementet nå skal utrede regelverket knyttet til skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital. Skattedirektoratet har sagt at det er ønskelig med en regelforenkling, men det er ikke gitt at en forenkling gir en hyggelig løsning for skattyterne. Om man har mulighet er det sikreste å tilbakebetale den innbetalte kapitalen skattefritt før Finansdepartementet og Skattedirektoratet får tenkt ferdig. Midlene kan eventuelt bli stående som en fordring på selskapet/lånes tilbake til selskapet..

Uansett må vi forberede oss på en tøffere beskatning av utbytte mv. i årene fremover. Det er prisen som må betales for en lavere norsk selskapsbeskatning

Artikkelen ble publisert i Finansavisen den 9. januar 2016