Transfer pricing – Tidlig julegave fra OECD i år?

Det kommer kanskje litt an på hva du forventer av en julegave. OECD gjør i alle fall et forsøk, og introduserer en valgfri og forenklet tilnærming til prising og dokumentasjon av management-tjenester.

Prising av management-tjenester er en tilbakevendende problemstilling i mange konsern. Min erfaring er at de som hevder at fordeling av management-tjenester er enkelt ikke har prøvd å gjøre øvelsen i praksis. Uklare kjøreregler (les: armlengdeprinsippet) og mye intern motstand er bare noen av utfordringene.

Hvilke tjenester? Nytte? Datterselskap i lavkostland? Datterselskaper med svak økonomi? Kost-pluss eller CUP? Allokeringsnøkler? Aksjeeierkostnader? Faktiske vs. budsjetterte kostnader? Krav om avtaler? Transfer pricing dokumentasjon? Kostnader til konsernledelse? Alternativer? Hva gjør andre?

De nye retningslinjene for internprising introduserer en valgfri og forenklet tilnærming til prising og dokumentasjon av konserninterne tjenester med lav verdiskapning. Med dette mener OECD det vi på godt norsk kaller management-tjenester, støttetjenester eller administrative-tjenester. Typiske konsernfunksjoner som omfattes er: regnskap, personal, informasjonsteknologi, publikumskontakt, helse, miljø og sikkerhet, juridisk, skatt, etc.

Hovedtrekk ved den forenklede tilnærming er:

• Forenklet nytte-test som anses oppfylt så langt retningslinjene for dokumentasjon og rapportering er oppfylt
• Kostbasen skal inkludere direkte og indirekte kostnader, samt en andel av driftskostnader
• Allokeringsnøkkelen skal reflektere forventet nytte for hver tjenestemottaker
• Kost-pluss 5% kan anvendes uten ytterligere analyse

Myndighetene er i gang med å finne løsninger for implementering og næringslivet bør starte å forberede seg.

Vil du vite mer? Ta kontakt!