<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Lån til personlig aksjonær er utbytte - unntaksregler vedtatt

‹ Tilbake til artikler

blogg

 Finansdepartementet vedtok før helgen forskrift til skatteloven § 10-11 4. ledd. Forskriften angir unntakene fra når lån til personlig aksjonær skal anses som utbytte skattemessig. Unntaksreglene er noe utvidet sammenlignet med høringsforslaget, basert på innspill fra høringsinnstansene.

I vårt blogginnlegg Nye regler om at lån til aksjonær er utbytte - utfylling av aksjonærregisteroppgaven ble reglene for når lån skattemessig skal behandles som utbytte gjennomgått. Omfanget av reglene hang dog litt i luften fordi forskriften på skrivende tidspunkt ikke var vedtatt. Hovedregel er altså at alle lån og sikkerhetsstillelser for lån, fra selskap til personlig aksjonær skal anses som utbytte skattemessig.

Nedenfor finner du en gjennomgang av unntakene:

  • Kreditt eller sikkerhetsstillelse fra finansforetak, jf. finansforetaksloven § 1-3. Det mest praktiske eksempelet er banklån - altså rammes man ikke om man har lån i samme bank som man også eier aksjer.
  • Kreditt under 100 000 kroner fra selskap til aksjonær dersom kreditten innfris innen 60 dager etter at den ble gitt. I høringsforslaget var grensen satt til 50 000 kroner, og forutsatt at lånet/kreditten gjaldt forskudd på utlegg arbeidstakeren har i forbindelse med arbeidet. At man unngår skjønnsmessige vilkår og heller får inn helt firkantede, enkelt etterprøvbare vilkår er forsåvidt positivt.
  • Kundefordringer som er et ledd i selskapets ordinære virksomhet, dersom fordringen innfris innen 30 dager etter at den ble gitt.
  • Kreditt eller sikkerhetsstillelse fra arbeidsgiver til arbeiderstaker, dersom arbeidstakeren på lånetidspunktet ikke direkte eller indirekte eier mer enn fem prosent av aksjene eller andelene eller har mer enn fem prosent av stemmene på generalforsamlingen i arbeidsgiverselskapet eller et annet selskap i samme konsern som arbeidsgiverselskapet, jf. aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3. Aksjer eller selskapsandeler som eies av den ansattes ektefelle, samboer eller person som den ansatte er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante, skal regnes med ved beregningen av den ansattes aksje- eller selskapsandel. En pussighet i denne sammenheng er at samboer regnes som nærstående her, men ikke etter hovedregelen i § 10-11.

Nå som unntaksreglene er på plass, blir reglene noe enklere å praktisere. Skjønt det fortsatt er endel løse tråder, som gjennomgått i nevnte blogginnlegg.

Det er uheldig at reglene først kom etter fristen for levering av aksjonærregisteroppgaven.

Forskriften som gir unntak er gitt virkning fra 7. oktober 2015 - altså samme dato som når regelen om at lån skal skattlegges som utbytte trådte i kraft. Innenfor fristene for levering av aksjonærregisteroppgaven hadde man således kun hovedreglene i § 10-11 4. ledd å forholde seg til, og det var ingen signaler eller uttalelser fra myndighetene om at man kunne rapportere i henhold til høringsforslaget. Det er derfor stor sannsynlighet for at det er innrapportert utbytter til aksjonærregisteret som i henhold til unntaksreglene i forskriften ikke skulle ha vært rapportert.

Selskaper som har innrapportert aksjonærlån som utbytte på aksjonærregisteroppgaven for 2015 bør gjennomgå disse for å vurdere om lånene kan komme innenfor noen av unntakene i den nye forskriften. Dersom man ser at det er feil i de innsendte oppgavene bør man sende inn nye aksjonærregisteroppgaver for 2015. De korrigerte opplysningene vil trolig ikke komme med på den personlige aksjonærens forhåndsutfylte selvangivelse. Selskapet bør derfor gi den enkelte aksjonær tilstrekkelige opplysninger om endringene slik at han har mulighet til å endre dette selv på sin selvangivelse. Fordi det er liten grunn til å tro at skatteetaten selv kommer til å foreta rettinger, må den enkelte aksjonær altså være spesielt oppmerksom i sin selvangivelse for 2015.

Forskriftsteksten finner du her.

Høringsinnspillene finner du her.

Opprinnelig forslag finner du her.

Therese Karoline Larsen

Therese Karoline Larsen

Jeg heter Therese Karoline Larsen og jeg jobber som advokat og partner i Advokatfirmaet PwC. Mitt spesialområde er alle de skattespørsmål som kan oppstå i arbeidsgiver-/arbeidtakerforhold og for oss som personer. Eksempler på områder jeg jobber mye med er arbeidsgiverplikter som rapportering, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, beskatning av lønn og fordeler, representasjon/kundepleie, incentiv- og bonusordninger, naturalytelser, reiseregninger, firmabilbeskatning, arbeid/virksomhet over landegrensene og mye, mye mer. Jeg har jobbet med dette området siden 2002, og jeg har erfaring fra både Oslo likningskontor og Skattebetalerforeningen.

Jeg blogger fordi jeg synes at det jeg jobber med er spennende og jeg elsker jobben min! Jeg vil gjerne dele min entusiasme for mitt fagområde med andre og spre kunnskap videre. Skatteregler trenger også et kritisk øye, noe jeg gjerne gir.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Revidert nasjonalbudsjett 2019 - skatt og avgift

Revidert nasjonalbudsjett for 2019 ble lagt frem kl 10.45 i dag. Det er ingen store nyheter på skatte- og avgiftsområdet. Hovedbudskapet er ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Revidert nasjonalbudsjett 2019 - livestream starter kl 12

Vi dekker forslag til endringer på skatte- og avgiftsområdet når det skjer. Revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem tirsdag 14. mai kl ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Mens vi venter på revidert nasjonalbudsjett.....

14. mai kommer revidert nasjonalbudsjett 2019. Vi oppdaterer deg i vår livestream klokka 12. Det har skjedd en del på skatte- og ...

Les artikkelen