Utvides momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester?

Revidert nasjonalbudsjett legges frem 11. mai og jeg som jobber mye med merverdiavgift, teknologi og mediebransjen er spesielt opptatt av om det foreslås endringer i fritaket for elektroniske nyhetstjenester.

Fritaket for elektroniske nyhetstjenester trådte i kraft 1. mars 2016 og markerte slutten på en unaturlig og uheldig forskjellsbehandling mellom nyhetsformidling på papir og digitalt. Fritaket som ble innført inneholder imidlertid en rekke begrensninger, bl.a. er salg av enkeltartikler, salg av arkivtilgang og salg av publikasjoner som kun retter seg mot en eller få interesser/sektorer fremdeles avgiftspliktig. Du kan lese mer om innholdet og veien frem til dagens fritak her og her.

Flere mener fritaket bør utvides

Allerede når dagens fritak for elektroniske nyhetstjenester ble foreslått og innført, var det flere som mente at fritaket har fått et for snevert anvendelsesområde og at det baserer seg på en avisdefinisjon som har gått ut på dato.

I budsjettavtalen¹ som ble inngått mellom regjeringspartiene og Venstre og Krf i forbindelse med fremleggelsen av Nasjonalbudsjettet for 2017 i oktober er det inntatt et punkt om at regjeringen skal “[...] vurdere utvidelse av momsfritaket for medier til å gjelde all digital journalistikk og komme tilbake i RNB 2017”.  

Et lignende synspunkt er inntatt i Mediemangfoldsutvalget sin rapport ² som ble avsagt 7. mars i år. Utvalget var oppnevnt for å utrede hvilke mål staten skal ha for mediemangfoldet og hvordan statens økonomiske virkemidler best kan benyttes for å stimulere til et fortsatt mediemangfold i Norge. Moms er et av mange virkemidler som omtales i utvalgets rapport. Utvalget foreslår i den forbindelse at dagens fritak må gjelde for alle nyhets- og aktualitetsmedier. De mener altså at medier som dekker få stoffområder, men dekker disse i dybden, også må omfattes av fritaket. Videre mener de at fritaket også må gjelde for salg av enkeltartikler fra publikasjoner som er omfattet av momsfritaket.

Basert på dette har regjeringen flere insentiver til å se nærmere på avgrensningene av fritaket. Regjeringen står imidlertid ikke fritt til å utvide anvendelsesområdet. Fritaket anses som statsstøtte etter EØS-regelverket og det måtte derfor innhentes godkjennelse fra ESA før fritaket kunne vedtas i 2016. Tilsvarende godkjennelse må innhentes dersom fritaket skal utvides. Siden arbeidet med revidert nasjonalbudsjett er konfidensielt, har vi ikke lykkes med å få informasjon verken fra Finansdepartementet eller ESA om hvorvidt momsfritaket er et tema i det reviderte budsjettet.

Forslag til endringer i EU

Når det gjelder tilsvarende regelverk i EU, har medlemslandene hatt mulighet til å innføre reduserte momssatser eller fritak for omsetning av aviser, bøker og tidsskrifter på papir. Det har imidlertid ikke vært noen tilsvarende mulighet for elektroniske aviser, bøker og tidsskrifter, slik at elektronisk omsetning har vært gjenstand for vanlig momsbehandling i det enkelte land.

EU-kommisjonen la frem et forslag i desember 2016 om å åpne for lik momsbehandling av trykte og digitale aviser, bøker og tidsskrifter. Forslaget til endringene i momsdirektivet er ikke vedtatt ennå og det er usikkert når forslaget vil være ferdigbehandlet.

Momsdirektivet er ikke en del av EØS-avtalen og eventuelle endringer i tråd med forslaget som er lagt frem vil derfor ikke få direkte konsekvenser for Norges handlingsrom. Det er imidlertid nærliggende å anta at ESA vil åpne for at Norge kan innføre de samme fritakene som det foreligger mulighet til i EU.

Hva skjer nå?

Vi må nok vente i spenning til 11. mai for å få vite om regjeringen følger opp oppfordringene i budsjettavtalen og Mediemangfoldsutvalgets rapport. Etter min mening er det unaturlig å bygge en avgrensning av et fritak for elektroniske nyhetstjenester på en definisjon som Dagspresseutvalget av 1966 (!) foreslo i forbindelse med tildeling av produksjonsstøtte mv. til aviser. Jeg håper derfor at regjeringen er på saken og at de gjør endringer som fjerner de uheldige begrensningene i dagens fritak.

Avslutningsvis må det nevnes at momsbehandlingen av e-bøker og e-tidsskrifter er et separat spørsmål. Omsetning av e-bøker og e-tidsskrifter er fremdeles avgiftspliktig og så vidt vi er kjent med foreligger det ikke signaler om at det kommer til å skje endringer i regelverket her.

^{1  Anmodningsforslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre punkt 44
2 NOU 2017:7 Det norske mediemangfoldet}