<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Statsbudsjettet 2016 – Skattemessig behandling av verdipapirfond

‹ Tilbake til artikler

PwC

Finansdepartement har foreslått nye regler for skattemessig behandling av verdipapirfond. Reglene er i stor grad i tråd med vårens høringsforslag, men enkelte endringer er blitt foreslått. Blant annet er sjablongen for beregning av aksjeandel, og dermed skattemessig behandling av utdeling til andelseierne, endret slik at mer enn 80 % aksjeandel gir full aksjebeskatning, mens aksjeandel under 20 % aksjeandel gir full rentebeskatning.

Endringene foreslås gjort gjeldende fra 1. januar 2016. Imidlertid foreslås det innført en overgangsregel som medfører at alle fond som per i dag anses som aksjefond, skal anses å ha 100 % aksjer på ikrafttredelsestidspunktet. Departementet foreslår en slik løsning for andeler ervervet før 7. oktober 2015. For andeler ervervet etter 7. oktober i 2015, foreslås at aksjeandelen per. 1. januar 2016 legges til grunn.

De nye reglene – høringsforslaget og hovedendringer i det endelig forslaget

Etter gjeldende regler er den skattemessige behandlingen av et verdipapirfond avhengig av om fondet anses som et aksjefond eller et obligasjonsfond. 

Et aksjefond eller kombinasjonsfond eier én eller flere aksjer, mens et obligasjonsfond kun kan investere i andre verdipapirer enn aksjer. Aksjeinntekter i et norsk aksjefond/kombinasjonsfond vil normalt være så å si skattefrie. Det samme gjelder også for mange utenlandske fond. Videre vil utdeling til norske andelseiere normalt være så å si skattefrie for selskaper (under fritaksmetoden) og for personlige andelseiere vil normalt kun utbytte og gevinst utover skjermingsfradraget (årlig fastsatt skattefri avkastning) være skattepliktig (under aksjonærmodellen). 

Renteinntekter i et norsk obligasjonsfond vil på den annen side være skattepliktig på fondets hånd, men fondet får fradrag for utdeling til andelseierne. Renteinntekten er imidlertid skattepliktig for andelseieren, både for selskaper og personer.

Forslaget til de nye reglene medfører at skillet mellom aksjefond og obligasjonsfond opphører og at alle verdipapirfond skal skattlegges etter samme regler. Skattlegging på andelseierens hånd vil avgjøres basert på andel av aksjer og andre verdipapirer enn aksjer (kontanter omfattes ikke av forslaget lenger) i fondet. Forslaget som er lagt frem i statsbudsjettet 2016 er i hovedsak i tråd med forslaget til nye regler som ble sendt på høring våren 2015. En nærmere omtale av forslagene inntatt i vårens høringsnotatet finner du på vår skatteblogg og nyhetsbrev.

Etter høringsrunden er det imidlertid gjort enkelte endringer. De mest sentrale endringene er som følger:

a) Høringsutkastet la opp at andelseiere i fond med mer enn 90 % aksjeandel skulle skattlegges som om fondet kun eide aksjer, og i fond med mindre enn 10 % aksjeandel skattlegges som om fondet ikke eide aksjer. Disse grensene er endret til henholdsvis 80 % og 20 %.

b) Ved beregning av aksjeandelen ble det i høringsutkastet foreslått at det bare skulle tas hensyn til aksjer i underliggende fond dersom de utgjorde mer enn 25 % av samlet verdi ved årets begynnelse. Det ble også foreslått at det bare skulle tas hensyn til aksjer i underliggende fond i ett ledd. Dette er foreslått endret slik at alle andeler i underliggende fond inngår ved beregningen av aksjeandel forutsatt at fondet selv innrapporterer opplysninger til Skatteetaten. Den forenklede løsningen fra høringsutkastet, foreslås kun for de tilfellene fondet selv ikke innrapporterer opplysninger til Skatteetaten.

c) I høringsutkastet ble det foreslått at kontanter i fondet skulle likestilles med andre typer verdipapirer enn aksjer. Dette er endret slik at kontanter holdes utenfor ved fordelingen mellom aksjer og andre typer verdipapirer. Derivater med aksjer som underliggende objekt likestilles imidlertid ikke med aksjer.

d) Det er gjennomført presiseringer på ulike punkter. 

e) Overgangsreglene er endret slik at alle fond som per i dag anses som aksjefond, skal anses å ha 100 % aksjer på ikrafttredelsestidspunktet. Dette vil imidlertid kun gjelde for andeler ervervet før 7. oktober 2015. 

I statsbudsjettet er det også foreslått en regel om at fritaksmetoden avskjæres for mottakende selskap dersom en utdeling er fradragsberettiget på utdelende subjekts hånd. Dette vil i utgangspunktet kunne skape utfordringer for et aksjefond med 80,1 % aksjeandel og resten rentepapirer dersom fondet får fradrag for den delen av utdelingen som representerer rente. Det er imidlertid presisert i forslaget til avskjæringsregelen at den ikke får anvendelse for andelseiere i denne sammenheng. 

Nærmere om reglene, enkelte endringer og innspill i høringsrunden

Inntekt fra aksjer og rentepapirer

Ved beregning av de delene av fondets inntekt som skal behandles som aksjeutbytte, og de delene som skal behandles som renteavkastning skal følgende sjablong legges til grunn ved utdeling fra

f) verdipapirfond med mer enn 80 pst. aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte,

g) verdipapirfond med mindre enn 20 pst. aksjeandel skattlegges som renteinntekt,

h) verdipapirfond med mellom 20 og 80 pst. aksjeandel splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som rente.

Dette er en endring fra høringsutkastet hvor det var det lagt opp til at andelseiere i fond med mer enn 90 % aksjeandel skulle skattlegges som om fondet kun eide aksjer, og i fond med mindre enn 10 % aksjeandel skattlegges som om fondet ikke eide aksjer. Gjennom denne endringen blir prosentsatsene mer sammenfallende med bransjestandarden, hvor et aksjefond defineres som et verdipapirfond som i henhold til investeringsmandatet skal ha 80 til 100 % eksponering mot aksjemarkedet. 

Ved anvendelse av reglene må aksjeandelen i fondet beregnes. Departementet foreslår at aksjeandelen beregnes ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse. Det foreslås et unntak fra hovedregelen om at aksjeandelen skal beregnes ved inntektsårets begynnelse for nystiftede fond. For fond som er etablert i inntektsåret, foreslås det at fondets aksjeandel ved utgangen av året legges til grunn.

I høringsrunden har det også kommet innspill knyttet til blant annet en løsning hvor aksjeandelens beskatningsverdi setter høyere enn faktisk verdiandel basert på forhåndsbestemt forholdstall og at andelseieren ved realisasjon kan beskattes for faktiske inntekter fordelt på aksjer og rentepapirer. Departementet har ikke etterkommet disse forslagene da departementet mener at slike endringer vil virke kompliserende.

Kontanter og derivater

På bakgrunn av innspill i høringsrunden foreslås det at kontanter verken skal regnes som aksjer eller andre verdipapirer ved beregning av aksjeandelen i verdipapirfond. Dette vil kunne ha en positiv effekt på aksjeandelen i enkelte tilfeller. 

Når det gjelder derivater foreslår ikke departementet å klassifisere derivater ut i fra det underliggende objekt. Dette medfører at derivater med aksjer som underliggende objekt ikke likestilles med aksjer.

Skattlegging av selve fondet

Det foreslås at verdipapirfond fortsatt skal være egne skattesubjekter, men det vil ikke lenger være et skille mellom aksjefond og obligasjonsfond. Alle verdipapirfond vil være omfattet av fritaksmetoden. På den annen side vil fradragsretten for utdelinger nå bestemmes ut fra andelen som skattlegges som rente hos andelseieren. Den gjeldende bestemmelsen om at verdipapirfond er fritatt for skatteplikt på gevinst og ikke har fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer i selskap utenfor EØS, foreslås videreført uten realitetsendringer.

I høringsrunden har det blant annet kommet innspill om at det bør innføres fullt fritak for beskatning av renteinntekter på fondsnivå ved at skatteplikt på renteinntekt kombinert med fradragsrett ved utdeling, fremtvinger utdelinger i akkumulerende fond som investerer i rentepapirer. Videre påpekes det at den foreslåtte løsningen med delvis fradragsrett ved utdeling, vil føre til at kombinasjonsfond med aksjeandel mellom 20 og 80 pst. kan måtte dele ut mer enn fondets skattepliktige resultat for å unngå å komme i skatteposisjon. Departementet uttaler at det ser at det kan være uheldig sider ved dette, men opprettholder likevel forslaget fra høringsnotatet. Departementet vil imidlertid følge utviklingen vurderer eventuelle endringsbehov fremover. 

Skattlegging av andelseierne – utdelinger fra fondet

Skattelegging av andelseieren vil avhenge av aksjeandelen og utdelingen fra verdipapirfondet, se over. 

Når det gjelder utdeling til personlig aksjonær skal det bare gis fradrag for skjerming i den delen av utdelingen som regnes som aksjeutbytte, ikke den delen som skattlegges som renteinntekt. På tilsvarende måte skal fritaksmetoden gjelde for den delen av utdelingen som regnes som aksjeutbytte, men ikke for den delen som skattlegges som renteinntekt. 

Skattlegging av andelseierne – gevinst eller tap ved realisasjon av andel

Ved realisasjon av en andel beregnes gevinst og tap på andelen etter vanlige regler. For andelseiere i fond med andre verdipapirer enn aksjer, begrenses skattefritak etter fritaksmetoden forholdsmessig, beregnet ut i fra aksjeandelen i salgsåret og i ervervsåret.

Under aksjonærmodellen taler imidlertid forenklingshensyn for en løsning der ubenyttet skjerming kan utnyttes i hele gevinsten og departementet har derfor foreslått en slik løsning. 

Særlig om andeler i underliggende fond

I høringsutkastet foreslo departementet at man ved beregning av forholdet mellom aksjer og andre verdipapirer i et verdipapirfond skulle se bort fra andeler i underliggende fond når den samlede verdien av slike andeler er mer beskjeden (dvs. når slike andeler utgjør 25 pst. eller mindre av verdiene i eierfondet ved inntektsårets begynnelse). I høringsrunden kom det innspill om at denne tilnærmingen var for sjablongmessig. 

Departementet foreslår at den sjablongmessige løsningen for underfond som ble foreslått i høringsutkastet, skal brukes når fondet ikke selv innberetter til Skatteetaten. I de tilfellene fondet selv innberetter til Skatteetaten foreslår departementet at den faktiske aksjeandelen i underfond fastsettes på samme måte som i eierfondet, med en forholdsmessig del beregnet ut i fra eierandelen.

Kildeskatt

Grunnet forslaget om at skillet mellom obligasjonsfond og aksjefond oppheves foreslås det å presisere at det ikke skal svares kildeskatt på rentedelen av en utdeling fra verdipapirfond.

Per i dag foreligger det ikke hjemmel til å ilegge kildeskatt på renter, men dette er foreslått i Skattereformen og det må dermed antas at det rigges for innføring av en slik kildeskatt.

Innberetning fra fondet og andelseiers dokumentasjonsplikt

Det foreslås at andelseierne selv må dokumentere aksjeandelen i fondet dersom ikke fondet har innrapportert dette. Konsekvensen av å ikke innrapportere og fremlegge tilfredsstillende dokumentasjon er at utdelinger fra fondet bli skattlagt som rente. Dersom dokumentasjonen kun mangler for andel i underliggende fond, anses andeler i det underliggende fondet som andre verdipapirer enn aksjer.

I høringsrunden ble det påpekt at det bør presiseres hva som menes med at andelshaver skal framlegge «tilfredsstillende dokumentasjon» når fondet ikke innrapporterer. Departementet legger opp til at det i samråd med Skattedirektoratet vil det bli gitt nærmere retningslinjer for dette.

Ikrafttredelse

Endringene foreslås gjort gjeldende fra 1. januar 2016. Imidlertid foreslås det innført en overgangsregel som medfører at alle fond som per i dag anses som aksjefond, skal anses å ha 100 % aksjer på ikrafttredelsestidspunktet. Departementet foreslår en slik løsning for andeler ervervet før 7. oktober 2015. For andeler ervervet etter 7. oktober i 2015, foreslås at aksjeandelen per. 1. januar 2016 legges til grunn.

Utenlandske fond

De foreslåtte endringer vil også gjelde utenlandske fond, mens beskatningen av fond i mange tilfeller være forskjellig fra norske fond i og med at forslaget innebærer særnorske skatteregler.

Dette vil innebære ulike forskjeller og utfordringer. For det første vil utenlandske fond i stor utstrekning være fritatt for skatteplikt (Sverige, Danmark, Irland, Luxembourg) og det vil følgelig ikke være skattekonsekvenser for fondet som følge av transaksjoner eller utdeling. Dette i motsetning til norske verdipapirfond med renteinntekter hvor utdeling til andelseierne må foretas for å unngå at fondet får skattekostnad.

For det andre innebærer dette at det fortsatt vil være en forskjell mellom norske og utenlandske fond, hvor norske fond må foreta utdelinger mens utenlandske kan være akkumulerende også for renteinntekter. Dette innebærer at visse utenlandske fond fortsatt vil ha en favoriserende skatteeffekt i sammenligning med norske fond, ved at beskatning av renteinntekter vil kunne utsettes ved investering i utenlandske fond.

For det tredje vil det rapporteringsmessig kunne være utfordrende å få tilgang til tilstrekkelig informasjon og dokumentasjon om fondets investeringer fordelt på aksjer og obligasjoner til korrekte tidspunkt, da det i stor utstrekning kun vil være norske andelseiere som er interessert i slike opplysninger.

Dette innlegget er skrevet av Anders Torkildsen Nytrøen. 

Ståle Wangen

Ståle Wangen

Jeg heter Ståle Wangen og jobber som advokat i Advokatfirmaet PwC. Jeg leder PwC Norges avdeling for internasjonal skatt og jobber til daglig med å bistå norske og utenlandske virksomheter med skatteplanlegging, strukturering av kjøp og salg av virksomheter, internprising og andre spørsmål knyttet til bedriftsbeskatning i Norge og utlandet. Jeg har mer enn 20 års erfaring med skatterådgivning.

Skatteverdenen blir stadig mer internasjonal og kompleks. Ved kjøp og salg av varer og tjenester utenfor Norges grenser må norske virksomheter håndtere skatteregler både i utlandet og i Norge. PwC har kontorer i de fleste land og vi har et unikt nettverk av skatterådgivere som kan bistå med spesialkompetanse på de fleste områder. Jeg håper mine innspill kan gi deg en alternativ innfallsvinkel til ulike temaer enn hva tradisjonelle nyhetsbrev gir.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

My name is Ståle Wangen and I work as a partner and lawyer in PwC Tax and Legal Services in Oslo. I am head of PwC Norway’s international taxation services, and I have more than 20 years of experience assisting Norwegian and foreign businesses with tax planning, cross border restructuring, mergers and acquisitions (M&A), transfer pricing and other issues related to corporate taxation.

Tax world is becoming more international and complex. Norwegian companies must increasingly handle tax rules abroad. PwC has offices almost all over the world and we have a unique network of tax advisors who can assist with expertise in most areas.

Please feel free to contact me if you have any questions, comments or input.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Skattesmarte aksjer til ansatte

Vi blir ofte spurt om hva som er den mest skatteoptimale insentivordningen i arbeidsforhold. I mangel av en god opsjonsordning er svaret ...

Les artikkelen
Les artikkelen

«Lær litt mer»-podcast 15. juni

Lytt til vår podcast hvor våre fremste eksperter gir deg siste nytt på aktuelle temaer innen skatt, avgift, regnskap, forretningsjus og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Skatt i den digitale økonomien - Webcast

  Meld deg på vår neste webcast, Onsdag, 19 juni 2019, 15:00-16:00 Denne gang er det fokus på siste utvikling innenfor internasjonal ...

Les artikkelen