<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Verdipapirfond - beskatning av fond og investor

‹ Tilbake til artikler

Både profesjonelle og private foretar investeringer og sparing i både norske og internasjonale verdipapirfond. I den forbindelse oppstår det ofte spørsmål om hvordan fondet beskattes, hvordan investors avkastning/tap beskattes og hva som er å anse som et verdipapirfond. 

Historisk var det et skille mellom beskatning av det som ble klassifisert som et aksjefond  og det som ble klassifisert som et obligasjonsfond. Et fond ble klassifisert som aksjefond dersom det hadde investert i minst én aksje. Aksjefond var omfattet av fritaksmetoden, og beskatningen av aksjefond og investeringer i slike fond fulgte reglene for aksjer. Obligasjonsfond fallt derimot utenfor fritaksmetoden, og beskatningen fulgte reglene for beskatning av rentepapirer, men der obligasjonsfondet hadde fradrag for utdelinger til investorene. Dette ble endret i 2016 der skillet mellom aksjefond og obligasjonsfond ble tatt bort, og alle typer norske verdipapirfond beskattes etter tilsvarende prinsipper både på fonds og investornivå. 

Beskatning av fond

Verdipapirfondene beskattes som egne skattesubjekter etter reglene for beskatning av selskaper og de er omfattet av fritaksmetoden. Videre er verdipapirfond generelt fritatt for skatteplikt for gevinster (ikke fradrag for tap) ved realisasjon av aksjer i selskaper hjemmehørende utenfor EØS, samt også for aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland. Fritaksmetoden gjelder likevel ikke dersom det utdelende selskapet har fått fradrag for utdelingen. For utbytter som fondene mottar på investeringer i aksjer utenfor EØS gjelder likevel ikke fritaksmetoden. Når det gjelder utdelinger som er beskattet som renteinntekter hos investorene, har verdipapirfondene fradrag for slike utdelinger. Videre plikter fondet å trekke kildeskatt på aksjeinntekter utbetalt til utenlandske investorer. 

Beskatning av investor

For norske investorer i norske og utenlandske verdipapirfond, vil beskatningen av utdelinger og gevinster/tap bero på en klassifisering av inntektene i fondet: 

  • Utdeling fra verdipapirfond, der de underliggende investeringene (unntatt kontanter) har en aksjeandel på mer enn 80 %, skattlegges som aksjeutbytte.
  • Utdeling fra verdipapirfond, der de underliggende investeringene (unntatt kontanter) har en aksjeandel på mindre enn 20 %, skal skattlegges som renteinntekt.
  • Utdeling fra verdipapirfond, der de underliggende investeringene (unntatt kontanter) har en aksjeandel mellom 20 og 80 %, splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og aksjegevinst/tap ved realisasjon og en del som skattlegges som rente, beregnet forholdsmessig ut i fra aksjeandelen.

Ved realisasjon av fondsandeler, vil beskatning av gevinsten basere seg på gjennomsnittet av aksjeandelen i kjøps- og salgsåret. Den forholdsmessige aksjeandelen beskattes som aksjegevinst. 

Ved utdelinger beregnes aksjeandelen i fondet ut fra forholdet mellom verdien av aksjer mv. og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse. 

Merk at det ved beregningen kun er investeringer i faktiske aksjer som anses som aksjeinvesteringer, aksjebaserte derivater blir ikke klassifisert som investering i aksjer. Ved beregningen skal aksjeandel i underliggende fond (fond-i-fond) hensyntas.  

Dette innebærer at andelseierne i stor utstrekning vil bli skattlagt som om de hadde foretatt direkteinvesteringer i samme objekter, likevel slik at det til en viss grad er en utvidelse av fritaksmetoden, jf under. 

Selskapsinvestorer

For selskapsinvestorer omfattet av fritaksmetoden, vil dermed den delen som anses som aksjeutbytte og aksjegevinst være unntatt fra beskatning (ikke fradragsrett for tap). Merk at fritaksmetoden også gjelder selv om utdelingen stammer fra gevinster fra aksjer i selskaper som faller utenfor fritaksmetoden., f.eks. gevinster fra aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS forutsatt at selve fondet er å anse som et objekt under fritaksmetoden. Andelen som anses som renteinntekter, beskattes med 22 % (2023) (tilsvarende fradrag for tap). 

Personlige investorer

For personlige investorer, vil den delen som anses som aksjeutbytte og aksjegevinst beskattes med 37.84 % (2023) (tilsvarende fradrag for tap) med fradrag for skjerming. Det er den delen av andelens inngangsverdi som tilsvarer aksjeandelen i ervervsåret som utgjør skjermingsgrunnlaget.  Den andelen som anses som renteinntekter, beskattes med 22 % (2023) (tilsvarende fradrag for tap).

Formue

For formuesskattepliktige investorer, er andel i verdipapirfond skattepliktig som formue der formuesverdien settes til andelsverdien (100 %). Aksjeandelen i fondet verdsettes likevel til 80 % av aksjeandelens verdi (2023) der det er den faktiske aksjeandelen som blir lagt til grunn ved formuesberegningen.

Rapporteringskrav og -behov

For å oppnå korrekt beskatning av norske investorer, må verdipapirfond, både norske og utenlandske, gjøre en årlig beregning av de underliggende investeringene i fondet. Dersom tilstrekkelig dokumentasjon ikke blir gitt til norske skattemyndigheter, enten av fondet eller av investoren selv, vil utdelinger og gevinster fullt ut beskattes som renteinntekter/fradrag for tap etter reglene for rentepapirer. 

Hva er å anse som et “verdipapirfond” etter norske skatteregler?

I skatteloven finnes det ingen definisjon av hva som er å anse som et “verdipapirfond”. Det er i rettspraksis og juridisk teori vist til definisjonen som er inntatt i verdipapirfondloven § 1-2. Det fremgår der at verdipapirfond er en fellesbetegnelse på en selvstendig formuesmasse som for det vesentlige består av finansielle instrumenter og/eller innskudd i kredittinstitusjon. Selv om spørsmålet om hva som er å anse som et verdipapirfond har vært behandlet i Høyesterett, er det enkelte kriterium som fremstår som uavklart om må oppfylles eller ikke. 

Det er i høringsnotat 07.02.2023, som blant annet omhandler Skattefri grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond, vist til at Verdipapirfondloven oppstiller i ulike bestemmelser nærmere krav til fondene. Flere av kravene er ufravikelige, og når det i forskjellige sammenhenger skal tas stilling til hva som anses som verdipapirfond etter loven, kan også andre bestemmelser enn definisjonen i § 1-2 første ledd nr. 1 ha betydning. Andre bestemmelser kan f.eks. være at det må foreligge en innløsningsrett. 

Det kan i enkelte tilfeller stilles spørsmål om en investeringsenhet skal klassifiseres som verdipapirfond eller aksjeselskap etter norske skatteregler. Dette kan gjerne gjøre seg gjeldende ved vurderingen av om et utenlandske alternativt investeringsfond (AIF) er å anse som et selskap eller fond.  Ved vurderingen av om et “fond” skal klassifiseres som et verdipapirfond eller et annet objekt, for eksempel som aksjeselskap, må det gjøres en konkret vurdering der det typisk tas utgangspunkt i prospektet til fondet og underliggende fondsavtale.

Bodil Marie Myklebust

Bodil Marie Myklebust

Mitt navn er Bodil Marie Myklebust og jeg er advokat i PwC der jeg har vært ansatt siden 2007. Hovedsaklig jobber jeg med nasjonal og internasjonal bedriftsbeskatning og øvrige forretningsjuridiske problemstillinger. Jeg er en del av PwC sin gruppe innenfor finansielle tjenester. Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Forslag til ny lov om global minimumsbeskatning

I proposisjon til Stortinget den 24. november 2023, kom Finansdepartementet med et forslag til lov om suppleringsskatt på underbeskattet ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Renteoppgang kan gi betydelig skattebesparelse på næringseiendom

Ved fastsettelse av formuesverdien for utleid næringseiendom benyttes en kalkulasjonsfaktor som er beregnet basert på renten for ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Ny skattemelding for selskap fra inntektsåret 2023: Dette MÅ du vite!

De siste årene har det vært endringer i vår personlige skattemelding. Vi får i større grad veiledning underveis, og flere opplysninger er ...

Les artikkelen