<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Bærekraft i årsrapporten - har du kontroll på kravene?

Av Ulrik Hallén Øen , 8. april 2019

Compliancefinans

Nå blir kravene til å rapportere på bærekraft og samfunnsansvar strengere. Lite tyder på at norsk næringsliv er forberedt.

For få uker siden streiket tusenvis av skoleelever mot manglende handlekraft fra politikerne i klimasaken. Politiske virkemidler er avgjørende for at vi skal nå klimamålene. Vi kan ikke legge til grunn at all handling skal komme på næringslivets eget initiativ. De streikende skoleelevene har helt rett i at politikken har svært mye å gå på når det gjelder å fremskynde overgangen til et mer bærekraftig samfunn. Likevel har det kommet et godt, om enn lite, eksempel på reguleringer som trekker i riktig retning i år. Fra og med i 2019 skjerpes regnskapslovens krav til hvordan store foretak rapporterer på samfunnsansvar, herunder påvirkning på klimaet.

Mer omfattende krav til rapportering

Vår gjennomgang av norsk selskapsrapportering på samfunnsansvar, Bærekraft 100, viser at de fleste store foretak, det vil si børsnoterte allmennaksjeselskaper, ikke etterlever de nye lovkravene med dagens rapportering. Der foretakene før kunne lene seg på en overgangsregel i regnskapsloven, må de nå forholde seg til de mer omfattende kravene i paragraf 3-3c Redegjørelse om samfunnsansvar.

Regnskapslovens paragraf 3-3c krever rapportering om retningslinjer, prinsipper og prosedyrer for overholdelse av menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon, uavhengig av om foretaket anser disse temaene som relevante, eller vesentlige, for virksomheten. I tillegg må selskapene vurdere resultatene som er oppnådd som følge av arbeidet innenfor de fire områdene. Kort fortalt stiller paragraf 3-3c ganske omfattende rapporteringskrav på bærekraft og samfunnsansvar, selv om det fortsatt er opp til selskapene selv hvordan de presenterer og strukturer resultatene.

Frem til regnskapsåret 2017 har derimot en forskrift om overgangsregler til regnskapsloven gjort det mulig å omgå disse rapporteringskravene ved å utarbeide en rapport i henhold til kravene i enten FNs initiativ for samarbeid med næringslivet om en bærekraftig utvikling (Global Compact Report) eller Det globale rapporteringsinitiativet (GRI). Kravene til innhold i en FN-rapport eller en GRI-rapport er mindre omfattende enn de i regnskapslovens paragraf 3-3c.

GRI krever for eksempel kun omtale av forhold, eller temaer, som er relevante for selskapet og reflekterer selskapets vesentlige innvirkning på miljø og samfunn. GRI er et svært godt rammeverk for å rapportere på bærekraft og samfunnsansvar, men det kan være mindre strengt fordi selskapene selv får definere hva de skal rapportere på. Global Compact spesifiserer på sin side ti prinsipper som CEO skal fortelle om etterlevelsen av. De ti prinsippene dekker de fire temaene i regnskapsloven § 3-3c, men Global Compact krever ikke at det rapporteres om retningslinjer, tiltak, resultater og mål.

Store foretak som har benyttet seg av overgangsreglene vil med stor sannsynlighet ikke lenger oppfylle kravene i regnskapsloven. Antakelig må de utvide sin omtale av håndteringen av menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon. PwC-rapporten Bærekraft 100 viser at 11 av 29 store foretak baserte sin bærekraftsrapportering på GRI eller Global Compact i regnskapsåret 2017. Ytterligere 13 etterlevde hverken overgangsregelen eller kravene i paragraf 3-3c. Med andre ord oppfylte kun fem av 29 store foretak de nå gjeldende kravene i regnskapslovens paragraf 3-3c.

Grundig rapportering er en forutsetning

Måten norske selskaper rapporterer på bærekraft og samfunnsansvar er viktig. Vi er avhengig av å få med næringslivet for å nå klimamålene under Parisavtalen og FNs bærekraftsmål. God og grundig rapportering er en forutsetning for at interessenter, myndigheter og samfunnet rundt kan evaluere og følge opp næringslivets bærekraftsarbeid. Vi ser også at investorer og kunder i økende grad vektlegger et selskaps påvirkning på miljø og samfunn i risikovurderinger. Ikke minst er målstyring og rapportering viktig for at bedriftene selv skal kunne følge opp hvorvidt de lykkes med å integrere bærekraft i strategi og operasjonelle tiltak. Dermed blir også god rapportering stadig viktigere for et selskaps konkurransekraft.

Skjerpingen i regnskapsloven er et steg i riktig retning, selv om lovverket fortsatt kan stille tydeligere og mer konkrete krav til norske selskapers bærekraftsrapportering. Når norske selskaper nå ferdigstiller årsrapportene for regnskapsåret 2018 er det verdt å tenke over om man innfrir kravene i regnskapslovens paragraf 3-3c. For store foretak er det en obligatorisk øvelse.

Interesseområder: Eierstyring og selskapsledelse, bærekraft

Dele artikkelen:

Ulrik Hallén Øen

Ulrik Hallén Øen
Jeg heter Ulrik Hallén Øen og jobber som Senior Associate i Risk Advisory Services innenfor området bærekraft. Før jeg kom til PwC jobbet jeg med samfunnskommunikasjon og politisk rådgivning i Geelmuyden Kiese og Oslo Arbeiderparti. Jeg er særlig interessert i samspillet og rollefordeling mellom politikk og næringsliv med tanke på å sikre bærekraftig verdiskaping.
ulrik.oen@pwc.com

Kommentere