‹ Tilbake til artikler
I de første årene med IFRS i Norge var det stort fokus på at alle notekrav i standardene skulle følges i notene til årsregnskapet. Årsrapportene vokste seg store, mens relevant og viktig informasjon forsvant i en mengde små detaljer. Var det i det hele tatt et budskap i årsrapporten?
Årsregnskapet skal kommunisere selskapets økonomiske prestasjoner for året, økonomisk stilling per balansedato, risiko og sensitivitetsinformasjon for å gi grunnlag for en oppfatning om selskapets framtidsutsikter. Med dette som bakteppe så bør man ta innover seg behovet for en vesentlighetsvurdering ved utarbeidelse av årsregnskapet. Når man utarbeider den finansielle årsrapporten bør man tenke på hva som er betydelig resultat- og balanseposter for selskapet og hva som er viktige hendelser for selskapet i det aktuelle året. Man kan heller ikke se bort fra områder som det er stor offentlig interesse rundt.
IFRS har også tidligere hatt en henvisning til vesentlighetsvurderinger i notesammenheng, men med virkning fra 1. januar 2016 har man valgt å tydeliggjøre det enda mer med en paragraf som sier at man ikke trenger å spesifisere informasjon som ikke er vesentlig. På den andre siden så bør man også vurdere om man skal gi informasjon utover de kravene som finnes hvis det anses som relevant.
Cutting clutter
En god del selskaper har jobbet med å rydde opp i sin årsrapporter og luke ut det som ikke er vesentlig, men det er også en god del selskaper som ukritisk ruller videre forrige års regnskap fordi det er enklest. Men er det egentlig det? Hvis man rydder opp litt, så kan det hende at det er informasjon man ikke trenger å innhente, konsolidere, kvalitetssikre og utarbeide note for. Dette vil ha en kostnads- og tidsbesparende effekt. Rapporten vil også bli mer lesbar for styret, ansatte, analytikere, aksjonærer og andre interessenter. Lesbarheten vil også øke hvis man i langt større grad prøver å forenkle språket. Det er mange regnskapstekniske begreper som må fortone seg som gresk utenfor bransjen og som man også må og bør ha i årsregnskapet. På den andre siden er det ikke uvanlig å se lange, “uleselige” setninger som med litt innsats fint kan ende opp i et forståelig budskap. Årsrapporten bør være så direkte og kortfattet som det er mulig å få til innenfor de rammene som gis.
Nye standarder
Det har kommet flere nye standarder som står på trappene for å implementeres. Det vil igjen medføre økte notekrav. Så selvom man rydder opp i det man har i dag, så kan man ende opp med en årsrapport som stadig øker. Sett i lys av dette er det enda viktigere og ha et klart blikk på årsrapporten for å få en helhetlig lesbar rapport.
Veien videre
I den senere tid ser man også at trenden går mot å splitte prinsippnoten, som i dag i all hovedsak presenteres som en egen note som inkluderer alle de vesentlige prinsippene for selskapene, og ta inn prinsippene i den aktuelle noten i stedet. Eksempelvis at prinsippene for håndtering av nedskrivningsvurderinger tas inn i noten om nedskrivningstesten. Men det kan fortsatt være behov for en delvis prinsippnote for de prinsippene som ikke kan allokeres til en spesifikk note. Jeg kan forstå at man anser det som ryddig å legge prinsippene til spesifikk note, men på den andre siden så blir det mange steder å lete etter informasjon om de samlede prinsippene i regnskapet. Dette kan eventuelt være neste steg i en opprydding av årsrapporten, men personlig mener jeg at man først bør ha fokus på “cutting clutter”, få ut all unødvendig informasjon og ta en vurdering av språket som benyttes. Ta gjerne kontakt hvis du ønsker å diskutere dette nærmere.
Min anbefaling er:
- Hva er vesentlig for deres årsrapport? Er man i tvil om hvordan man skal vurdere vesentlighet, diskutere med revisor og ledelse.
- Gå gjennom årsregnskapet fra i fjor og vurder alle elementer opp mot vesentlighet. Er det noter som ikke er vesentlig? Er det delinformasjon som ikke er vesentlig? Er det linjer som kan slåes sammen i enkelte noter fordi de ikke er vesentlig (eller i oppstilling for resultat, balanse, kontantstrøm eller egenkapital)?
- Hva er det de viktigste hendelsene for det regnskapsåret vi er i? Hva er kravene til noteinformasjon i regnskapsreglene og hva trenger vi å gi av evt ytterligere informasjon for at leserne skal forstå transaksjonene/ hendelsene?
- Ta også en kritisk gjennomgang av språket. Er det tungt å lese, kan det skrives på en enklere måte?
Merk at samme budskap også gjelder for kvartals- og halvårsrapporter! Ikke minst er dette også et budskap som er relevant for andre typer rapporter som selskapene produserer. Kollega Magnus Gravem har tidligere skrevet et innlegg om behovet for bedre ESG-informasjon (Environmental, Social og Governance): Investorene dine ønsker bedre ESG informasjon... og det er enklere enn hva du tror!
Og til slutt: kravet om kvartalsrapportering bortfaller fra 1. Januar 2017. Mer om dette kan man lese på regjeringens hjemmesider: Krav om kvartalsrapportering for børsnoterte selskap oppheves.
Nyttig lesing:
Legg igjen en kommentar