Dette vil prege fremtidens samfunnssikkerhet

Samfunnssikkerheten har endret seg drastisk. På vei inn i 2020 er det på tide å mimre tilbake og ta en titt inn i glasskula.

1990-tallet var preget av en rekke naturhendelser og skipsulykker. 2000-tallet startet med Åsta-ulykken og Sårbarhetsutvalg som for alvor introduserte samfunnssikkerhet som et begrep. I 2003 ble Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) etablert. Og en gigantisk askesky fikk oss til å kjenne på samfunnets sårbarhet.

Vi legger bak oss et tiår preget av nye former og arenaer for ondsinnede handlinger, ekstrem islamisme og trusler fra ikke-statlige aktører. Det største terrorangrepet på norsk jord etter andre verdenskrig vil for alltid prege oss og det samme gjør det omfattende angrepet mot norske interesser i utlandet som rammet Equinor i Algerie i 2013. Deepwater Horizon-oljeplattformen åpnet øynene våre for viktigheten av god krisekommunikasjon. Vi så den arabiske våren komme og gå. Flyktningkrisen brakte med seg hatkriminalitet. Været har blitt mer ekstremt og gamle sykdommer er vekket til live. Ny teknologi har endret spillereglene. Og det krevende samvirkeprinsippet har vokst frem.

Syv trender jeg tror vil prege samfunnssikkerheten fremover

1. Digital sårbarhet

Hva om det ikke går å ringe etter hjelp, eller muligheten til oppvarming og matlaging er sterkt redusert? Vi omgir oss med internettilkoblet infrastruktur, som kraftforsyning, strøm, vann, transport, kommunikasjon og betalingssystemer. Et langvarig bortfall av en eller flere av disse infrastrukturene vil ha konsekvenser utenfor vår fatteevne.

2. Cybersikkerhet flytter snart inn på styrerommet

Cyberkrim øker og evnen til beskyttelse er mer krevende enn noensinne. Etterretningstrusselen fra utenlandsk etterretning og ikke-statlige aktører er den trusselen norske myndigheter frykter mest. Det er grunn til å tro at disse aktørene vil fortsette sitt omfattende arbeid i og mot Norge. Cybersikkerhet har ikke helt festet seg i styrerommet, men heldigvis innser stadig flere ledere at cybersikkerhet ikke er forbeholdt IT-avdelingen.

3. Mer ekstremvær i vente

Klimaendringer, tap av biologisk mangfold og forurensing vil gi enda flere ras, skred, flommer og stormer. Forsikringsbransjen utbetaler svimlende – og stadig høyere – forsikringsbeløp knyttet til naturskader. Nordmenn flest satser på stat og kommune når krisen rammer, men det er verd å stille spørsmål om de svimlende forsikringssummene skyldes dårlig vær eller dårlig planlegging.

4. Komplekse sikkerhetspolitiske utfordringer

For første gang sås det tvil om Norges sikkerhetsgarantier. En av flere forhold som får oss til å stille spørsmål om hva USA vil gjøre i en tilspisset situasjon er USAs president Donald Trumps kontrovers med Danmark i Grønland-saken. Vil USA stå ved artikkel 5 eller må vi bære mer av byrden selv? Gjennom NATO har Norge forpliktet seg til å bruke mer penger på å styrke Forsvaret. Videre viser Russland nye og større militære muskler i nordområdene.

Disse forholdene stiller større krav til Norge, som er i ferd med å utforme ny langtidsplan for Forsvaret.

5. Sosiale medier vil redde liv

Nødetater og myndigheter vil i større grad benytte sosiale medier til å involvere og ikke bare informere. Såkalt «crowdsourcing», som betyr innsamling av informasjon fra publikum gjennom sosiale medier, kan bli et sentralt verktøy for nødetater og andre myndigheter i tiden som kommer. Ved å filme brann og akutt sykdom med mobilen kan f.eks publikum gi nødetatene uvurderlig hjelp. Digitale nødhjelpere har vært brukt i andre deler av verden siden jordskjelvet på Haiti i 2010, og det er grunn til å tro at trenden kommer hit også.

6. Krisekommunikasjon på nye veier

Politisk retorikk har tatt et populistisk sprang. Kriser håndteres i en polarisert offentlighet der spissformuleringer og følelsesladet retorikk er den største valutaen i clickbait-universet. På vei inn i 2020 står vi overfor et kommunikasjonsmessig paradigmeskifte. Det er ofte unyanserte følelser og ikke fakta som bryter gjennom lydmuren. Øyeblikkelig publisering i sosiale medier fører med seg emosjonelle utspill og individualisme. Grensene for hva som er legitimt og greit å si flyttes stadig vekk i ekstrem retning. Sosiale ekkokamrer gjør noe med talerørenes evne til å oppnå tillit i samfunnet. Dette utfordrer nasjonalt fellesskap, solidaritet og i ytterste forstand vår styringsevne, demokrati og den nasjonale sikkerheten.

7. Samvirke vil forbli en verkebyll en stund til

Etter 22. juli-terroren i 2011 ble samvirke innført som nasjonalt beredskapsprinsipp. Erfaringer fra større hendelser de siste årene viser at samvirke er vanskelig. Det som skiller det som gikk bra fra det som gikk dårlig i samtlige større hendelser har vært sviktende evne til samvirke.
Det er ikke bare ressurser på tvers av etater som ikke finner hverandre, men også private virksomheter sliter.

Vi som jobber med øvelsesplanlegging kjenner på disse utfordringene daglig. På den positive siden skorter det ikke på verken intensjon eller vilje om samvirke. Men dessverre gjør mangel på budsjettprioriteringer, øvelsesplanlegging og interessentkartlegging det vanskelig å praktisere.

Sorte svaner vil komme. Hva kan vi gjøre?

Dessverre – og heldigvis – er det slik at noe må skje for at noe skal læres eller forbedres. Uansett hvor mange sider beredskapsplanen består av, vet ingen hvor eller når neste krise eller ulykke oppstår.

I fremtiden må vi som et minimum forvente at det uventede kommer i en digital innpakning. Kanskje som en innovasjon vi i dag ikke kjenner omfanget av.

Nye sikkerhetstrusler utfordrer oss til å tenke nytt. Alt handler om å forstå og håndtere risiko. Og den største valutaen er kunnskap. Sikkerhet og beskyttelse må skapes. Det må prioriteres og det må øves.