<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

En ISO-standard for antikorrupsjon - en velsignelse eller forbannelse?

GRA_Blogg_Banner_-_Pal_Kulo_Lonseth.jpg ‹ Tilbake til artikler

Sist fredag publiserte International Organisation for Standardization (ISO) sin standard ISO 37001; Anti-bribery managements systems. Standarden tar mål av seg til å bli den globale lederstjerne blant rammeverk mot antikorrupsjon. For de som har arbeidet med antikorrupsjon inneholder den lite substansielt nytt, men behandler kjente elementer som risikovurderinger, ledelsens involvering og ansvar i antikorrupsjonsarbeidet, etablering av en antikorrupsjons-policy, implementering og kontroll mv. Som for mange andre ISOer kan virksomheter som måtte ønske det, sertifiseres i henhold til standarden av uavhengige tredjeparter.


I det internasjonale antikorrupsjon-compliance miljøet har diskusjonen gått lenge på hva dette betyr for antikorrupsjonsarbeidet sett fra ulike aktørers ståsted. Blir den et kraftig verktøy i antikorrupsjonsarbeidet verden over? Vil den gi selskaper som lar seg sertifisere et konkurransefortrinn ved at de med troverdighet kan holde nulltoleransefanen høyt? Eller legger den sten til byrden på allerede hardt presset compliance-personell som må forholde seg til at deres rammeverk skal måles mot nok en ny standard? Vil den ha betydning som et forsvar mot straffeforfølgelse? Tilbyr den virksomheter som opptatt av antikorrupsjon noe nytt som kan bringe verdi?

Personlig synes jeg man bør være positiv til forsøk på å etablere globale rammeverk og prosedyrer for forebygging av korrupsjon, en kreftsvulst som koster verdensøkonomien formidable summer hvert år og som holder tusenvis av mennesker nede i fattigdom og håpløshet. I så måte hilser jeg derfor standarden velkommen. Men samtidig må man være realistisk. Det er fortsatt slik at intet program alene gir garantier for at en virksomhet ikke blir involvert i korrupsjon. En ISO-standard eller sertifisering endrer ikke på det. En sertifisering gir naturligvis heller ikke i seg selv noen beskyttelse mot straffeforfølgning, verken fra norsk påtalemyndighet eller fra vidtrekkende jurisdiksjoner som den britiske eller amerikanske. På samme måte som før, er seriøse aktører i næringslivet henvist til å arbeide hver dag for at deres allerede etablerte, og ofte gode, rammeverk faktisk er kjent for de ansatte, at de etterleves høyt og lavt i organisasjonen og at det jevnlig øves og kontrolleres. I virksomhetene som gjør denne jobben, blir også risikoen mindre – med eller uten en ny ISO-standard. Og skulle ulykken først være ute og virksomheten blir involvert i korrupsjon, så utgjør et godt implementert og øvet rammeverk et bedre forsvar mot foretaksstraff – med eller uten en ISO.

Men, det virkelige nye ved ISOen er muligheten for uavhengig sertifisering. Et slikt sertifiseringsarbeid vil kunne forbedre eksisterende policyer og oppmerksomhet knyttet til dem. For virksomhetene vil en slik prosess kunne vise omverdenen at de har et engasjement for antikorrupsjon. Og i en CSR- og omdømmesammenheng, er det uansett positivt.

Man må også være klar over manglene ved ISOen – fordi de er der. For eksempel berører ikke ISOen de personvernrettslige sidene ved implementering. Standarden har heller ingen retningslinjer for antikorrupsjonsarbeid i oppkjøpsprosesser (M&As) hvor FCPA-retningslinjene (det amerikanske antikorrupsjonsregelverket) har eksplisitte anbefalinger. Samtidig er standardens uttrykte ambisjonsnivå på en virksomhets kontroll av en forretningspartner så høy at en kan stille spørsmålstegn ved realismen.

Ta gjerne kontakt dersom du ønsker å høre mer om denne ISO-standarden eller andre rammeverk for antikorrupsjon. Vi bidrar gjerne til en uforpliktende samtale eller diskusjon om verdien for din virksomhet.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Har du kontroll på dine leverandører?

Leverandøroppfølging vies stadig større oppmerksomhet, både som følge av nye nasjonale lovkrav og økte forventninger i samfunnet generelt. ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Sikkerhetsloven to år senere – hva har vi lært?

Arthur, Mats og Maren deler erfaringer og læringspunkter knyttet til sikkerhetsloven Økt digitalisering fører til større angrepsflater og ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Nytt varslingsdirektiv - endringer i sikte?

Norge har over tid ligget langt fremme hva gjelder tilrettelegging for varsling om kritikkverdige forhold. Det samme har ikke nødvendigvis ...

Les artikkelen