<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Er dere klare for ny leasingstandard?

Sidsel_innlegg.jpg ‹ Tilbake til artikler

Sidsel_innlegg.jpg

International Accounting Standards Board (IASB) utga i januar 2016 en ny leasingstandard, som vil være effektiv fra 1. januar 2019. Eksisterende standard skiller hovedsakelig mellom operasjonell lease og finansiell lease, hvorav det bare er sistnevnte som balanseføres. Med ny standard skal all lease i utgangspunktet balanseføres. Dette vil stille nye krav til regnskapsrapportering, finansiering, systemer og prosesser mv.

For noen selskaper vil dette ha betydelig effekt på balansen, med en vesentlig økning av eiendelssiden og gjeldssiden. Dette vil påvirke blant annet finansielle nøkkeltall og covenants. Nøkkeltall som f.eks gjeldsgrad og egenkapitalgrad vil forverres, mens EBIT, EBITDA etc vil bli bedre (uten at det er noen faktisk kontantstrømeffekt). Låne covenants og kredittrating kan påvirkes. Dette betyr at det ikke er bare den interne organisasjonen som må forberedes på den nye standarden, men også markedet, banker og andre partnere mv.

Hvilken effekt en klassifisering har for nøkkeltall, kan i en del tilfeller være drivende for hvordan en kontrakt konstrueres. Under eksisterende standard har det ofte vært en diskusjon om hvordan man kan tilpasse seg enten operasjonell lease eller finansiell lease når man utarbeider kontrakten. Med ny standard vil man se at diskusjonen vil vri seg til om det er en lease eller en serviceavtale. Det er ikke utenkelig at man for enkelte type avtaler som man i dag anser som lease, vil se at avtalens karakter endrer seg og at den under ny standard kanskje kan ende opp med å bli en serviceavtale.

Den nye standarden er ikke bare noe som angår «regnskapsfolkene» i en bedrift, men noe som potensielt griper inn i flere områder i en organisasjon: IT, innkjøp, juridisk, HR (for eksempel bonusavtaler), investor relation osv. Det vil være behov for å identifisere og systematisere leasingkontraktene, hente ut nødvendig informasjon og foreta beregninger. For noen vil det være behov for systemendringer. Mange selskaper kan ha kontrakter «liggende» i ulike arkiver eller mailbokser. Kontrakter inngås utenfor regnskapsfunksjonen og dette kan ikke bare overlates til regnskap. Det er ikke bare identifisering av kontrakter som vil være et spørsmål, men det vil også være behov for å tenke nye tanker rundt hvilke type kontrakter man ønsker å ha. Skal man fortsatt bruke de samme nøkkeltallene som tidligere? Hvilke forventninger har markedet, banker mv? Hvordan skal dette kommuniseres eksternt?

Det forventes at både interne og eksterne interessenter vil ha behov for å forstå effektene av ny standard på et tidlig tidspunkt og i god tid før dato for implementering. Det er ikke urealistisk å forvente at analytikere m.fl vil begynne å etterspørre mer konkret informasjon i 2016/2017. I hvert fall hvis selskapet er av en slik art at ny standard potensielt vil ha vesentlig påvirkning på balansen.

For en suksessfull implementering er forankring hos ledelsen essensielt.

Jeg anbefaler at selskapene allerede nå starter prosessen:

  • Involvere de relevante menneskene (regnskap kan ikke gjøre dette alene), kartlegge relevante avtaler og vurdere dem opp mot leasestandarden. Dette er potensielt en krevende jobb.
  • Estimere hvilken effekt endringene har på balansen ved implementering og på nøkkeltall fremover.
  • Vurdere konsekvensene av disse endringene:
    • Må man foreta endringer i IT-systemer for å klare å følge opp bokføringen av leasingkontraktene?
    • Må man endre sin leasingstrategi?
    • Blir låneavtaler påvirket og evt hvilke tiltak må gjøres?
    • Blir bonus/opsjonsavtaler påvirket og må evt avtaler endres?
    • Effekter må kommuniseres til analytikere, investorer og kapitalmarkedet, hvordan skal man kommunisere dette og når (tidligere enn det som fremgår av notekrav)?
    • Prosess for løpende vurdering av avtaler og betingelser må settes i system fra implementeringstidspunkt.

For mer informasjon:

Sidsel Roxrud

Sidsel Roxrud

Jeg heter Sidsel Roxrud og er senior manager i Assurance hvor jeg jobber innen Accounting Advisory services. Jeg er statsautorisert revisor. Jeg har lang erfaring med konsernregnskap, IFRS og ekstern rapportering. Jeg har også vært prosjektleder ved systemimplementering. Tidligere har jeg vært fagdirektør IFRS i Telenorkonsernet og medlem av Fagorgan IFRS (Norsk Regnskapsstiftelse). IFRS og ekstern rapportering er områder jeg brenner spesielt for, men syntes også det er givende å bistå selskaper i en overgangsfase. Nye IFRS standarder skal snart implementeres, hva vil dette bety for selskapene? Det er potensielt store effekter for organisasjonen, systemene og regnskapene. Videre er omfanget av notekrav under IFRS i utgangspunktet betydelig. Ved utarbeidelse av noter må man ha fokus på hva som er vesentlig for å forstå regnskapet. Hvordan få rapportene lesbare og informative, uten at det går på bekostning av kravene eller at viktig informasjon drukner i detaljene er noe jeg har fokus på. Hvis du har synspunkter, innspill, kommentarer eller spørsmål til noe du leser blir jeg glad for å høre fra deg.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

Hvorfor bør Business Controller være prosjektlederens viktigste sparringspartner?

Den voldsomme teknologiske utviklingen har medført en bølge av prosjekter hos bedrifter og organisasjoner. Vi ser implementering av nye ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Digitalisering virker - men for få er i gang…

I PwCs rykende ferske undersøkelse «Fremtidens økonomifunksjon» har vi kartlagt hvor langt dagens økonomifunksjoner er kommet på den ...

Les artikkelen
Les artikkelen

ERP in the sky - vellykket implementering av skybaserte løsninger

Det er ikke lenger kun er de største virksomhetene som implementerer ERP-løsninger. En rekke mindre og mellomstore foretak går fra ...

Les artikkelen