Fintech – hot or not?

Under Arendalsuka 2016 inviterte Finans Norge og Finansforbundet til seminar med tittelen; Fintech - hot og not. Foruten de to organisasjonenes ledere, Idar Kreutzer og Pål Adrian Hellman, var forbrukerombud Gry Nergård og lederen av Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, invitert for å bidra til et godt møte og paneldebatt. Det var stinn brakke i flotte lokaler som Sparebanken Sør stilte til rådighet. Jeg var så heldig å bli invitert til å innlede debatten med å reflektere rundt tiden vi lever i, og hvilke muligheter og utfordringer vi står ovenfor. Nedenfor har jeg skrevet litt om tankene jeg har gjort meg, og som jeg bidro med inn i debatten.

Jeg er helt grunnleggende en optimist i de fleste av livets spørsmål. Det gjelder også den pågående digitaliseringsbølgen vi står midt oppe i, hvor finansnæringen leder an. Dette er virkelig en fantastisk tid hvor det stadig dukker opp nye aktører, nye løsninger, nye produkter og nyvinninger som endrer forretningsdynamikk, maktkonstellasjoner og markedsføring, samtidig som de utfordrer bestående sannheter. Utviklingen kjennetegnes av noen stikkord:

• Kundesentrisk
• Stort tempo
• Uoversiktlig 
• Globalt.

De som har sett tidslinjer for utvikling av aktørbildet vil se at det eksploderte i løpet av 2014. Alle de nye aktørene sitter på viktige svar og mange av dem samarbeider. Hvor mange var det som visste hva blockchain og/eller distributed ledger var (eller hadde hørt ordet) tidlig i 2015, og hvor mange er det som ikke vet det nå i midten av 2016? Vi snakker om en teknologi/infrastruktur som kan endre «alt» og hvis enorme brukspotensiale ikke engang var kjent innenfor (Sic.) bitcoin-menigheten i 2014. Vi lever virkelig i en fantastisk tid!

Godt lederskap

Digitalisering i finansnæringen har til nå i mange tilfeller resultert i at medarbeidere som jobber i arbeidsintensive (standardiserte, repetetive) prosesser blir «gevinstrealisert», dvs mister jobben. Det er ikke en dristig spådom at denne utviklingen kommer til å forsterkes, og at stadig mer kunnskapskrevende oppgaver vil digitaliseres som følge av maskinlæring og utvikling av kunstig intelligens.

Dette er en tid som krever godt lederskap. Det å løse komplekse posisjonsspørsmål med utgangspunkt i en klar teknologisk driver skremmer nok mange ledere. Tar man hensyn til det høye tempoet, blir det klart at en «vent-å-se-strategi» blir stadig farligere. Det er også en krevende tid å være medarbeider - med stadige endringer og påfølgende utrygghet der mange spør seg: «finnes jobben min i fremtiden?», og man må manøvrere ut fra en antagelse om hva som er riktig svar.

Endringene, tempoet og det krevende landskapet kan skape stress i organisasjoner. Stress leder ofte til utrygghet, som igjen kan lede til mindre åpenhet og lukkede beslutningsprosesser, som igjen gir mer stress. En ond spiral.

Tillit

Finansnæringen står midt oppe i dette. Sentrale produkter som utlån/finansiering, betaling, verdipapirhandel og forsikring er i endring. Nye aktører kommer til, med nye verdikjeder og nye produkter. Teknologi er utløsende faktor for endringene, men ikke det som gjør landskapet krevende å manøvrere i. Det er endrede verdikjeder og verdiforslag som er mest krevende å forstå. En viktig aktivitet for alle virksomheter som står foran digital distrupsjon (de fleste…) er å tenke godt gjennom hva man leverer (hva er vårt unike verdiforslag) for å se etter muligheter og trusler, og ikke tenke hvordan man leverer, slik det ofte gjøres nå.

Dette er en diskusjon vi som revisjonsselskap også står midt oppe i. Jeg er 100% sikker på at revisjon slik vi kjenner det i dag, er totalt endret i løpet av de neste 5-10 årene. Det å levere revisjonsberetning 3 måneder etter årets slutt, det å gjennomføre manuelle kontroller av regnskapsbilag og andre poster - det er åpenbart for meg at dette kommer til å endres. Samtidig oppfatter jeg at tilliten, som eksempelvis PwC-logoen representerer, vil være viktigere, og vil representere en større verdi fremover enn den noensinne har gjort. Dette er også diskusjonen finansnæringen står overfor. Jeg oppfatter at tillit også der er et nøkkelord og kanskje viktigste leveranse.

Andre samfunnsutfordringer

Digitaliseringen utløser i tillegg noen andre samfunnsutfordringer som stiller krav til gode løsninger:

• Kriminalitet på nett øker kraftig. Enorme beløp forsvinner i Norge og rundt i verden, med liten sjanse for at de kriminelle skal bli tatt. Dette som følge av manglende kompetanse til å oppdage, etterforske, påtale og dømme, pluss den kompliserende faktoren med at bakmennene ofte sitter i andre land
• Personvern. Personopplysninger er den nye valutaen: hvem vet hva om meg og hva brukes denne innsikten til? Dette er spørsmål det er stadig vanskeligere å vite svaret på
• Forbrukerrettigheter. Når handel skjer over grensene, ID-tyveri mv

Norge ligger langt fremme

Norge har historisk sett ligget langt fremme når det gjelder å ta i bruk teknologiske løsninger. Jeg tror dette skyldes at vi har hatt stor grad av tillit til hverandre, og at vi har samarbeidet: mellom aktører, med myndigheter og mellom organisasjoner som representerer arbeidsgivere og arbeidstakere. Det er enormt viktig at dette samarbeidet videreføres.

Jeg synes også det er en del positive grep som er tatt og som vil gi oss fordeler fremover. En ting er selvsagt at ledere i finansverden virkelig har våknet. Det er snart ikke en konsernledelse med respekt for seg selv som ikke har vært minst en gang i Silicon Valley, og svært mange har god kompetanse innen digitalisering og påvirkning på egen virksomhet. Det legges gode planer og gjennomføres spennende prosjekter. Det offentlige Norge har jobbet godt med digitaliseringsspørsmålet og lagt frem en god digitaliseringsmelding (se mer informasjon her: Det digitale Norge - noen refleksjoner om Stortingsmelding nr 27). Jeg er også veldig glad for at lederne i PwC, både i Norge og internasjonalt, virkelig har satt inn støtet for at vi skal ta dette steget nå.

Den nye personvernforordningen som skal innføres vil kunne være et viktig virkemiddel for godt personvern: data portability, right to be forgotten, privacy by design kombinert med et hissig bøtenivå bør gjøre susen. Jeg har også klokketro på at Bjørn Erik Thon i sitt nylig forlengede åremål vil håndtere dette på en utmerket måte, gjennom å posisjonere Datatilsynet som en viktig og god samfunnsdebattant, samt engasjere seg proaktivt i de viktigste prosessene. Her oppfatter jeg at det blir svært viktig at Datatilsynet engasjerer seg aktivt i ny teknologi som rulles ut i finansnæringen.

Finansnæringen har et ansvar for digitalisering av Norge, og Finans Norge har tatt en meget god posisjon i denne prosessen. BankID er nå hovedmetoden for innlogging via “Min side”, BITS har i sitt mandat å jobbe med digital samhandling med offentlig sektor, og Finans Norge har med seg digitaliseringstematikk i sine møter med politisk ledelse. Jeg er sikker på at dette er aktiviteter som finansnæringen vil tjene penger på, men like viktig er at dette er noe Norge som nasjon vil ha store fordeler av; effektivisering av velferdsstaten.

Samtidig er det noen varsellamper som blinker når det gjelder hvordan medarbeiderne, og spesielt de som er 55+, blir rammet av digitaliseringsbølgen. I litt for mange tilfeller ser jeg at denne aldersgruppen støtes ut av arbeidslivet gjennom sluttpakker, gavepensjoner og AFP. Dette er ikke god samfunnsøkonomi, selv om det kan regnes hjem bedriftsøkonomisk. Jeg er veldig opptatt av at man skal klare å holde folk i arbeidslivet. Her spiller trepartssamarbeidet en nøkkelrolle. Jeg merket meg i paneldebatten at leder for Finansforbundet hadde dette høyt på agendaen og ikke overraskende at også leder for Finans Norge var opptatt av god dialog. Jeg håper de to lederne får med seg det politiske miljøet inn til en god diskusjon, og blir enige om smarte tiltak.

Vi må sikre at tilliten mellom aktørene opprettholdes, ellers vil det resultere i usikkerhet og stress, som igjen vil gi endringsmotstand; passiv og aktiv. Finansnæringens håndtering av dette spørsmålet vil ganske sikkert smitte over på øvrige sektorer. Jeg er helt sikker på at det vil gi en negativ påvirkning på digitalisering av offentlig sektor, dersom de ansatte og deres organisasjoner ser at folk støtes ut av arbeidslivet i finansnæringen som følge av digitalisering. Dialog, dialog, dialog. Ingen vet hva som er riktig løsning denne gangen, men fremskrittet stopper ikke, og historien tilsier at vi i Norge finner bedre løsninger enn de fleste, så lenge vi klarer å ha dialog mellom partene i arbeidslivet!

Dette er virkelig en fantastisk tid, og fremtiden er utfordrende, moro og spennende, og krever godt lederskap. Vi må tørre og ønske å ha åpne og inkluderende diskusjoner om hvordan denne utviklingen kan påvirke den norske velferdsstaten, og hvilken utvikling vi ønsker.

Så hva svarte jeg på spørsmålet som dannet grunnlaget for debatten? Selvsagt at Fintech er hot – definitivt superbrennende mega HOT!