<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

FNs bærekraftsmål mot 2030 - tidenes endringsprosjekt?

‹ Tilbake til artikler

Blogg_Sustainability_Global_goals1.png

FNs bærekraftsmål - Sustainable Development Goals (SDG) - vil påvirke oss alle. Alle må vi se oss i speilet og stille oss spørsmålet: “Bidrar jeg til å nå målene, eller står jeg i veien for disse?” Dette gjelder oss som privatpersoner, men samtidig er det minst like viktig for bedrifter og andre organisasjoner.

Jeg er nettopp tilbake i Oslo etter å ha deltatt på en global samling med PwCs internasjonale bærekraftsteam. Vi har samlinger på tvers av landegrensene for å diskutere trender og utvikling. I år var FNs Sustainable Development Goals (SDGer) den rungende headlineren. Sustainable Development Goals - høres ganske stort ut i mine ører.

Sustainable – bærekraftig.

Dette handler om at det vi gjør i verden i dag, skal sikre at vi opprettholder ressursene så kommende generasjoner har noe å leve av. Temaet har blitt snakket om siden Brundtlandkommisjonen definerte bærekraftig utvikling i 1987. Nesten 30 år senere bruker vi langt mer ressurser enn hva jorden klarer å generere årlig.

Development – utvikling.

Utvikling handler om endring og prosessen med å forbedre. Endring er vanskelig, det tar tid og det krever fokus. 193 land har signert og forpliktet seg til å innføre 17 bærekraftsmål. Målene er ikke ringere enn en verden uten fattigdom og sult, samt god helse, god undervisning og likestilling for alle. Og det er kun de første fem målene. Legger man til at endringene vil ha betydelige følger for verdensøkonomien, tør jeg påstå at dette kanskje er tidenes største endringsprosjekt.

Goals – mål.

Dette er de konkrete resultatene verden ønsker å nå gjennom bærekraftig utvikling. SDGene er brutt ned til 230 måleparametre, såkalte KPIer. Disse skal måle om progresjonen i arbeidet er som den må være for at målene skal nås innen år 2030.

17 bærekraftsmål, 230 KPIer, 193 land, 13 år. Hvordan skal vi få det til? For det vi er vant til er godt etablerte vaner og trygge, men litt rigide systemer. For nå må alt kanskje endres. Heldigvis skal ikke jeg, andre enkeltmennesker eller organisasjoner gjennomføre endringen alene. Endringen må vi skape i fellesskap.

For å bidra til at vi når bærekraftsmålene, må vi alle stille oss spørsmålet om vi bidrar eller står i veien for forbedringer. Dette må vi som enkeltpersoner gjøre, men kanskje aller mest må ledere i næringslivet stille seg dette spørsmålet. Er vi med eller mot?

Ett selskap kan ikke gjøre noe med alle de 17 bærekraftmålene og de 230 KPIene. Ingen kan gjøre alt, alle kan gjøre noe. Hvis det langsiktige målet er verdimaksimering bør fokuset være på de bærekraftsmålene og KPIene som er mest relevante for organisasjonen. Bedrifter som klarer å gjøre denne prioriteringen rett, og bygger sin virksomhet, strategi, og styringsmodell med dette som grunnlag, vil sikre en bærekraftig forretningsmodell. Det vil også skape nye muligheter for foroverlente bedrifter som tør å tenke litt utenfor boksen.

Er du usikker på hvordan din virksomhet bør gripe an FNs bærekraftsmål, kan publikasjonen Global Goals Business Navigator være et godt startpunkt. Ved å benytte den prosessen som beskrives her vil du kunne evaluere hvilke bærekraftsmål som er relevante for din bedrift og identifisere risikoer og muligheter. Vi hjelper våre kunder gjennom vår ekspertise på vesentlighetsanalyser. Om du skulle ha noen spørsmål til hvordan dette gjøres - ta kontakt, eller les mer om hvordan du kan adressere SDGene.

Jeg skal også bidra. Og etter å ha sett meg i speilet har jeg kommet til at jeg best kan bidra til FNs bærekraftsmåler gjennom å påvirke min egen arbeidsgiver. Og vi kan igjen hjelpe andre - selskap, organisasjoner og foreninger - med å prioritere sin innsats.

Jeg er med! Er du?

Magnus Gravem

Magnus Gravem

Jeg heter Magnus Gravem og jobber i PwC Risk Advisory Services, hovedsakelig som rådgiver innen bærekraft (sustainability eller samfunnsansvar). Dette er et område som stadig har blitt viktigere de siste årene – og som vil fortsette å være i fokus blant norske og internasjonale virksomheter i tiden fremover. Et selskap som ikke opptrer ansvarlig og bærekraftig vil ikke maksimere finansiell verdiskaping over tid. Før jeg begynte i PwC høsten 2013 har jeg jobbet mye internasjonalt, spesielt i Midtøsten. Jeg har også jobbet i kraftbransjen for Norske selskap, samt jobbet opp mot EU i Brussel. I PwC har jeg jobbet med mange av Norges største selskaper, og jobber blant annet med strategi, målstyring, rapportering og verifisering innen bærekraft på et generelt plan, men også med bærekraftskriterier i biodrivstoff og flytende biobrensel, EU ETS og ansvarlige investeringer på et mer konkret plan. I prosjektene jeg jobber med er jeg veldig opptatt av at endringer som skjer skal skape merverdi, samt at bærekraft skal være en del av selskapets verdiskaping, og ikke en del ved siden av denne. Først når et selskap lykkes med dette er et selskap virkelig bærekraftig i mine øyne.

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler

Les artikkelen

TCFD - klimarapportering som et verktøy for finansiell bærekraft

Mark Carney, styreleder for Financial Stability Board (FSB) og sentralbanksjef i Storbritannia forstår at miljøansvar er en viktig del av ...

Les artikkelen
Les artikkelen

Bærekraft er god butikk - så hvorfor er ikke norske selskaper gode på bærekraftsmålene?

FN definerte i 2015 bærekraftsmålene - 17 mål som beskriver vår globale arbeidsplan for bærekraftig utvikling. En PwC-studie av 470 ...

Les artikkelen
Les artikkelen

PwC Global CEO Survey 2018 - den bekymrede optimisten

I PwCs årlige CEO-undersøkelse for 2018 deltok nær 1300 toppledere fra 85 land. Fokuset har vært på hva topplederne ser på som de største ...

Les artikkelen