Har din virksomhet kontroll over bærekraftsrapporteringen? Og er det som rapporteres egentlig relevant og pålitelig?

Etter dagens lovgivning skal store foretak hvert år avgi en redegjørelse om samfunnsansvar. EU øker nå kravene til bærekraftsrapportering, etter planen med virkning for 2023-rapporten. Norge vil følge etter, og norske myndigheter har signalisert at de vil følge EUs tidsplan. EUs forslag, Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), innebærer en rekke nye og konkrete krav, og antallet foretak som omfattes vil være langt flere enn i dag. Fokus på styrets og revisjonsutvalgets involvering og ansvar øker, og rapporteringen skal attesteres av revisor. Dette medfører forventninger om en systematisk og felles tilnærming til internkontroll på bærekraftsområdet, som også er sporbar og mulig å etterkontrollere.

Fordeler med en tydelig bærekraftstrategi

God styring av ikke-finansielle forhold handler imidlertid om mer enn etterlevelse. En tydelig strategi og pålitelige målinger av resultater for bærekraft gir bedre innsikt i foretakenes evne til å håndtere ikke-finansiell risiko, noe som igjen kan påvirke foretakets evne til å skape verdi over tid. God styring forutsetter at informasjonen som ligger til grunn for målingene er relevant og pålitelig.

I en jungel av rammeverk og forventninger kan det være vanskelig å vite hvordan man skal angripe området bærekraft og tilhørende rapportering. Sentrale spørsmål dere som virksomhet bør stille dere er:

• • Hvilke bærekraftsområder jobber dere med i dag? Burde det vært flere eller andre områder?

  • Hva er ambisjonen deres for ulike områder innen bærekraft?

  • Er dere åpne om det overfor omverden gjennom kommunikasjon og rapportering?

  • Hva forventer eller krever interessentene deres mtp ambisjonsnivå og transparens?

  • Hvordan har dere organisert arbeidet? Er roller og ansvar tydelig definert i dag?

  • Er virksomhetens bærekraftsrapportering relevant, pålitelig og fullstendig? Hvordan har dere kontroll på det?

  • Er kvaliteten på bærekraftsrapporteringen like god som for finansiell rapportering?

Fallgruver som påvirker kvaliteten av bærekraftrapportering

Det er flere fallgruver som kan påvirke kvaliteten i bærekraftsrapporteringen, inkludert:

• • Desentralisert ansvar

  • Mange bidragsytere

  • Bruk av eksterne parter og dokumentasjon

  • Uklar definisjon for den enkelte indikator og hvilken data som skal rapporteres

  • Lite standardisering og forskjellige måleenheter på tvers av landegrenser og fagområder

  • Manglende krav og kontroll av innleggelse/endring av grunndata

  • Fragmenterte systemer som ikke snakker sammen

  • Manglende eller lite systemstøtte kan føre til utbredt bruk av manuelle regneark

Kjenner du deg igjen i dette eller har behov for mer informasjon knyttet til rammeverk og forventninger som kommer? Ta gjerne kontakt!

PwC sin ICFR Benchmark Survey

PwC publiserer i år den tredje utgaven av ICFR Benchmark survey report. Denne er tidligere blitt publisert i 2019 og 2016. I årets utgave vil vi, i tillegg til å kartlegge modenhetsnivået på internkontroll over finansiell rapportering blant skandinaviske selskap, også kartlegge modenhetsnivået på internkontroll over ikke-finansiell rapportering.

Dersom ditt selskap ønsker å være med i undersøkelsen (klikk her)

Dersom dere deltar vil dere få en unik mulighet til å sammenligne deres internkontrollaktiviteter mot beste praksis og snittet blant respondentene i undersøkelsen. Det er naturligvis ingen kostnad for å delta og dere vil:

• • Få feedback på deres modenhetsnivå på ICFR/ICNFR

  • Være blant de første som mottar den ferdigstilte rapporten

  • Få tilbud om et gratis og uforpliktende møte med PwC for å diskutere trender og gjennomgå svarene i detalj, samt sammenligne deres svar mot gjennomsnittet av respondentene og beste praksis