Hva lurer under overflaten?

Hvorfor du ikke bør investere uten å forstå selskapets virksomhetsstyring og påvirkning på miljø og sosiale forhold

Tør du å ta sjansen på å investere uten å ha kontroll på det totale bildet? Den siste tiden har klimaendringer fått høy prioritet på verdenstoppenes agenda og gjennom globale forpliktelser som FNs bærekraftsmål og COP21 (klimaavtalen i Paris) kommer det tydelig frem at næringslivet forventes å ta mer ansvar i fremtiden. Med dette som bakteppe mener jeg det er blitt nødvendig å inkludere environmental, social og governance (ESG) aspekter i investeringsbeslutninger!

Fredag 9.desember holdt professor ved Harvard Business School, George Serafeim, og NBIMs Global Head of Risk Monitoring, Patrick du Plessis, innlegg på seminaret «NBIM TALK – From words to numbers». Begge brukte et isfjell som analogi på ESG som element i investeringsvurderinger. Jeg liker dette bildet av en ufarlig masse som er synlig med det blotte øyet, men den har en tilhørende tyngde under vann som gjør den langt mer farlig dersom du kommer nær den. På overflaten kan det se ut til at ESG aspekter er av liten relevans for en virksomhet, men nylig har miljøaspekter (f.eks. feilaktig informasjon på utslipp fra biler), sosiale aspekter (f.eks. dårlige arbeidsforhold til ansatte som jobber med produksjon av klær) og virksomhetsstyring (f.eks. avdekket korrupsjon) hatt alvorlige konsekvenser for virksomheter.

Heldigvis, har det å ta hensyn til ESG faktorer i investringsbeslutninger begynt å bli vanlig for flere investorer. Ifølge en undersøkelse i PwC-rapporten “Are we nearly there yet?” ser Private Equity (PE) industrien at det er forretningsmuligheter ved ansvarlige investeringer. I undersøkelsen svarte 70 prosent av PE-selskapene at de har forpliktet seg offentlig til å gjøre ansvarlige investeringer (en økning fra 57 prosent i 2013). Hele 96 prosent av PE-selskapene svarer at de har, eller innen kort tid vil få, en policy på ansvarlige investeringer. En metode for å ivareta dette er å gjennomføre en ESG due diligence som et ledd i vurderingsprosessen ved potensielle kjøp av virksomheter.

Når vi i PwC gjennomfører en ESG due diligence har vi to hovedfokusområder – hvilke risikoer og hvilke muligheter kan påvirke fremtidig avkastning? I risikovurderingene ser vi etter røde flagg som for eksempel kan medføre økte kostnader, bøter eller skade på omdømme i fremtiden. Videre ser vi etter ikke-utnyttede mulighetsområder som for eksempel vil kunne by på fremtidige kostnadsbesparelser, økte inntekter eller forbedret omdømme.

Veien for å kunne presentere en endelig vurdering av risikoer og muligheter innenfor ESG, og hvordan targetselskapet adresserer disse i dagens situasjonen, begynner med en overordnet kartlegging. PwC har utviklet et eget rammeverk, basert på anerkjente internasjonale standarder, som vi benytter for identifisere hvilke aspekter due diligence prosessen skal fokusere på. Videre driller vi ned i de mest vesentlige områdene og kartlegger i hvor stor grad virksomheten har hensyntatt disse. Det sentrale her er vesentlighet. For at prosessen skal gi størst verdi i en kjøpsvurdering må vi vite hva det er relevant å fokusere på. Vi må vite hvilke aspekter som vil kunne påvirke selskapets verdiskapning, indirekte og direkte.

“Jeg lurer på hva du har i bagasjen”, sang Karpe Diem. Og det kan nesten ikke sies mer presist når det gjelder vårt råd til den som skal investere. Jo mer du vet om hva som lurer under overflaten, jo bedre og mer informert blir beslutningene. Vi ser at næringslivet har begynt å forstå at ESG aspekter kan være nøkkelen til å gardere seg mot lik i lasten. Men mest av alt kan fokus på disse temaene bidra til å hente ut gevinst ved å se urealiserte verdier.