Neglisjerer naive nordmenn korrupsjon og menneskerettighetsbrudd?

Vi nordmenn blir ofte beskyldt for å være naive her vi sitter på vår lille tue i nord hvor korrupsjon og menneskerettighetsbrudd er lite utbredt sammenliknet med resten av verden. Men hvilke konsekvenser kan dette få når vår forretningsvirksomhet blir internasjonal? Er vi så naive at vi lar være å foreta undersøkelser som kan forhindre oss i å bli medskyldige i korrupsjon og brudd på menneskerettighetene?

Det internasjonale samfunns bevissthet rundt korrupsjon har hatt en enorm utvikling de siste tiårene. Bestikkelser betalt i utlandet ga skattefradrag i Norge frem til 1995. I dag kan bestikkelser betalt i utlandet istedenfor resultere i foretaksstraff og fengselsstraff for ledende personer i det selskapet det gjelder. Norsk korrupsjonslovgivning er blant verdens strengeste og ledende i kampen mot korrupsjon.

Min erfaring er at også norske virksomheters bevissthet rundt korrupsjon stadig øker. Særlig de store selskapene har etterhvert fått fokus på problematikken og gode rutiner på plass. De har forstått at de må skaffe seg tilstrekkelig kunnskap om sine samarbeidspartnere gjennom såkalte "Integrity Due Diligence"-undersøkelser før de investerer. Det er bra!

Det som imidlertid også er en kommende og sterk trend er at det internasjonale samfunn, med FN i spissen, stadig stiller større krav til selskapers samfunnsansvar opp mot de grunnleggende menneskerettighetene – uten at norske virksomheter i like stor grad henger med. Min påstand er således at norske virksomheter i mindre grad har fokus på risiko for menneskerettighetsbrudd enn for korrupsjon.

Men hvorfor er det slik? For også brudd på menneskerettighetene kan medføre strafferettslig ansvar i Norge for enkeltpersoner og virksomheter i den grad bruddet rammes av norske straffebestemmelser. De fleste har også fått med seg at involvering i slike saker kan være sterkt skadelig for omdømmet til en virksomhet, og at forbrukerne stiller stadig større krav. Et eksempel på nettopp dette er H&M som ble anklaget for å ha elendige lønns- og arbeidsforhold for asiatiske tekstilarbeidere.

Jeg tror årsaken er sammensatt. Potensielle strafferegler og konsekvenser for menneskerettighetsbrudd er ikke like åpenbare for norske virksomheter som ved korrupsjon. For de store selskapene kan dette medføre at det mangler (strafferettslige) insentiver for å foreta riktige etiske valg. Tid og ressurser prioriteres ikke. For mindre, uerfarne bedrifter tror jeg i tillegg det handler om naivitet.

Jeg opplevde nylig å bli kontaktet av en mindre norsk virksomhet som skulle "outsource" en del av driften til et land der korrupsjon og menneskerettighetsbrudd er utbredt. De ønsket hjelp av PwC Gransking til å kartlegge korrupsjonsproblematikken i landet. Gjennom diskusjoner kom vi sammen frem til at også risikoen for menneskerettighetsbrudd burde kartlegges. Slik jeg oppfattet det handlet det manglende fokuset på menneskerettigheter om naivitet. Som et lite selskap manglet de kompetanse og bevissthet rundt problemstillingen. Jeg er sikker på at dette selskapet ikke er et unikt tilfelle. 

For syns ikke også norske virksomheter det er viktig å vite om selskapet er med på et utviklingsprosjekt som medfører at urbefolkningsgrupper må tvangsflyttes? Eller om de ansatte i selskapet de samarbeider med i realiteten er slavearbeidere? Jo, når du spør, så gjør de det.

Min oppfordring er at norske virksomheter må bli mer bevisste på hvordan egne og samarbeidspartneres aktiviteter i utlandet innvirker på menneskerettighetene til f.eks. ansatte og omgivelsene. Det er ledelsens ansvar i det enkelte selskap å sette dette på agendaen.

PwC har i flere år gjennomført såkalte "Human Rights Due Diligence" på vegne av våre klienter. På denne måten identifiserer og vurderer vi de faktiske og potensielle negative menneskerettslige konsekvensene som virksomheten kan bli involvert i. Erfaringsvis vet vi at jo tidligere en Human Rights Due Diligence igangsettes når et nytt prosjekt utvikles, jo tidligere og enklere kan man få på plass forebyggende eller reparerende tiltak.

Hvilke av virksomhetens aktiviteter som bør undersøkes nærmere vil være basert på en risikovurdering, som ved korrupsjon - se også /granskingsbloggen/risikobasert-tilnaerming-til-korrupsjon-%E2%80%93hvordan-faa-det-til. Særlig aktuelt vil det være å gjennomføre Human Rights Due Diligence for virksomheter med investeringer i fremvoksende økonomier.

Sørg for at din virksomhet er sitt samfunnsansvar bevisst!