Varsling - frykt for represalier

Årets Ledelsesbarometer viser at én av fire ledere lot være å varsle om kritikkverdige forhold på jobben på grunn av frykt for konsekvensene. Det er nedslående lesning!

Vi opplever at virksomheter er mer opptatt av å bekjempe korrupsjon og misligheter enn før. Et viktig middel i denne kampen er å ha en effektiv varslingskanal – et sted å melde fra om kritikkverdige forhold. Arbeidstakers rett til å varsle er regulert i arbeidsmiljøloven §§ 2-4, 2-5 og 3-6. Bestemmelsene er ment å skulle bidra til å styrke den reelle ytringsfriheten i et ansettelsesforhold.

En velfungerende varslingskanal er samtidig en viktig kilde til informasjon som kan være av potensiell stor betydning for selskapet og dets eiere og ledere. En undersøkelse PwC gjorde viste at over halvparten av mislighetssakene i 2015 ble oppdaget gjennom en form for varsling, herunder varslingskanal, tips fra interne og eksterne og mistenkelig transaksjonsrapportering.

Årets Ledelsesbarometer viser at i over halvparten av tilfellene der lederne tier, er det frykt for å miste jobben som gjør at de ikke varsler. Samtidig fremkommer det at 56 % av lederne har opplevd kritikkverdige forhold. Det betyr at det er mange saker som ikke kommer frem i dagens lys!

En undersøkelse fra Fafo (2016) viser at halvparten unnlater å varsle og at en fjerdedel av de som varsler, møtes med sanksjoner. Verre er det at varslers stilling viser seg å være forverret siden forrige måling i 2010. For det er åpenbart at dersom en varslingskanal skal fungere etter intensjonen, må varsler ha tillit til at han og hans varsel blir behandlet på en god måte. Av erfaring vet vi at manglende tillit medfører at mange ikke melder fra om kritikkverdige forhold. Det er viktig for varsler å vite hvem som er mottaker, til hvem saken formidles og hvordan sakene og personene involvert følges opp. Og særlig at varslet ikke skal medføre personlige konsekvenser.  

Derfor er det nedslående å se at ledere er mer redd for å varsle enn tidligere og at frykten baseres på at det å varsle vil medføre negative konsekvenser for han som person. I praksis medfører det at selskapets og dets eiere/ledelse ikke klarer å hindre og/eller fange opp saker som kan være av potensiell stor betydning for selskapet samt at formålet med varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven ikke har noen egentlig effekt.  

Når ledere – som kulturbærere og gode forbilder – ikke tør varsle, sender det klare signaler til resten av arbeidsstokken. Signaler om manglende åpenhet. Manglende rom for å feile. At man ikke kan ha tillit til varslingskanalen. Konsekvensen av at kulturbærerne ikke tør å varsle, er at det skapes en kultur for IKKE å varsle. Og det sier dessverre mye om viljen til reell bekjempelse av korrupsjon og misligheter.

Det er således grunn til å lytte når Audun Ingvartsen  i fagorganisasjonen Lederne sier at «Alle bør være bekymret når lederne blir reddere».

NRK melder denne uke  om resultatene av årets Ledelsesbarometer utført av Arbeidsforskningsinstituttet på vegne av organisasjonen Lederne. I år har undersøkelsen spurt om lederne har erfart kritikkverdige forhold på jobben og hva de gjorde med kunnskapen.