<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

På tide å sette vesentlighet på agendaen i revisjonsutvalget?

Spennende arkitektur ‹ Tilbake til artikler

Økt oppmerksomhet rundt vesentlighet fra regulerende myndigheter, underbygger at foretak bør ha en systematisert og dokumentert tilnærming til hvordan vesentlighetsvurderinger skal gjøres. 

Hva bloggen omhandler

Dette innlegget handler om vurderinger og dokumentasjon av vesentlighet knyttet til finansiell og ikke-finansiell informasjon. Innlegget ser vesentlighet fra perspektivet til produsenten av finansiell og ikke-finansiell informasjon, det vil si perspektivet til foretaket som offentliggjør informasjonen. Det blir redegjort for aktuelle rammeverk som kan benyttes som grunnlag for foretakets vurdering av vesentlighet for finansiell og ikke-finansiell informasjon. Avslutningsvis foreslås hvordan foretaket kan tilnærme seg vesentlighet.

Hvorfor er vesentlighet aktuelt nå?

Vesentlighet har vært tema i spørreundersøkelser og temarapporter fra Finanstilsynet. Fokus har vært rettet både mot vesentlighetsvurderinger i årsregnskapet med tilhørende noter og vesentlighetsvurderinger i bærekraftsrapporteringen. Oppmerksomheten fra regulerende myndigheter underbygger at foretak bør ha en systematisert og dokumentert tilnærming til hvordan vesentlighetsvurderinger skal gjøres.

Hvordan defineres vesentlighet og hvor finnes veiledning?

Revisjonsstandarden ISA 320 (ISA 320) gir en god overordnet forklaring av vesentlighetsbegrepet som også er relevant for produsenter av finansiell og ikke-finansiell informasjon:  

I rammeverk for finansiell rapportering drøftes ofte vesentlighetskonseptet i forbindelse med utarbeidelsen og presentasjonen av regnskap. Selv om rammeverk for finansiell rapportering kan drøfte vesentlighet på forskjellige måter, forklarer de vanligvis at:

  • Feilinformasjon, herunder utelatelser, er å anse som vesentlige dersom de, enkeltvis eller samlet, rimelig kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som treffes av brukerne på grunnlag av regnskapet;
  • Skjønnsmessige vurderinger av vesentlighet foretas i lys av rådende omstendigheter og påvirkes av feilinformasjonens størrelse eller type, eller en kombinasjon av begge; og
  • Skjønnsmessige vurderinger av forhold som er vesentlige for brukerne av regnskapet bygger på en vurdering av behovet for finansiell informasjon som er felles for brukerne som en gruppe. Den mulige virkningen av feilinformasjon på bestemte individuelle brukere, hvis behov kan variere i stor grad, tas ikke i betraktning.

IFRS har veiledning om vesentlighet i IAS 1 om presentasjon av regnskap. IAS 1 sier at informasjon er vesentlig dersom

  • det å unnlate å gi den,
  • presentere den feil eller
  • tildekke den

vil kunne påvirke primære brukere av regnskapsinformasjon når de treffer beslutninger med utgangspunkt i regnskapet. Definisjonen reflekterer den tradisjonelle måten å se på vesentlighet fra et regnskapsmessig ståsted.

Den 1. juli 2021 fikk vi ny § 1-10 i regnskapsloven om “Vesentlig opplysning” som lyder: 

En opplysning er vesentlig dersom utelatelsen eller feil i slike opplysninger med rimelighet kan forventes å påvirke beslutninger som brukere tar på grunnlag av foretakets årsregnskap. Enkeltposters vesentlighet skal vurderes i sammenheng med andre tilsvarende poster.

Den nye bestemmelsen i regnskapsloven definerer hva vesentlig informasjon er, men inneholder ikke noe krav om tallfesting av vesentlighet.

IFRS har veiledning til foretakene om vurdering av vesentlighet

IFRS ga i 2017 ut en veiledning om vesentlighetsvurderinger (IFRS Practice Statement 2 Making Materiality Judgements). Veiledningen inneholder en 4-stegs prosess for selskapets vesentlighetsvurderinger:

  • Steg 1: Identifiser. Identifiser informasjon som har potensiale for å være vesentlig.
  • Steg 2. Vurder. Vurder om informasjonen identifisert i steg 1 i realiteten er vesentlig.
  • Steg 3. Organiser. Organiser informasjonen i utkastet til finansiell rapportering på en måte som kommuniserer informasjonen klart og konsist til primære brukere.
  • Steg 4. Review. Gjennomgå utkastet til finansiell rapportering for å beslutte om
    • all vesentlig informasjon er identifisert og 
    • vesentlighet er tatt i betraktning fra et bredt perspektiv og samlet med basis i et fullstendig sett med finansiell informasjon.

I denne 4-stegs prosessen må foretaket legge både krav i IFRS-standardene og kunnskap om de primære brukerne til grunn. Både kvantitative og kvalitative faktorer har betydning i vurderingene. 

World Business Council for Sustainable Development (WBCSD) omtaler vesentlighet i tilknytning til bærekraftsrapportering. Her betraktes vesentlighet som et konsept som blir benyttet for å vurdere hvor mye informasjon som skal inkluderes i foretaks rapportering for å oppnå målene med rapporteringen og gjøre rapporteringen nyttig for brukerne.  

Global Reporting Initiative (GRI) reviderte i 2020 sin definisjon av vesentlighet til å fokusere på at organisasjonen prioriterer rapportering knyttet til de forhold som reflekterer dens mest vesentlige påvirkning på økonomi, miljø og mennesker herunder menneskerettigheter. Et tilsvarende fokus på både økonomi, miljø og mennesker, ofte omtalt som dobbel materialitet, er også lagt til grunn i EUs Non-Financial Reporting Directive (NFRD) og forslag til nytt Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD). 

Revisjonsforordningen har bestemmelser om revisors kommunikasjon av vesentlighetsvurderinger til foretaket som blir revidert

Revisjonsforordningen ble implementert i norsk lovgivning 1. januar 2021. Her pålegges revisor for foretak som er pliktige til å ha revisjonsutvalg, blant annet å rapportere de kvantitative vesentlighetsnivåene som er benyttet i revisjonen til revisjonsutvalget. Revisor skal også angi kvalitative faktorer som ble tatt i betraktning ved fastsettelse av vesentlighetsnivået. Det naturlige vil være at revisor presenterer sine vesentlighetsvurderinger for revisjonsutvalget allerede i tilknytning til presentasjonen av revisjonsplanen. På den måten kan revisor og foretaket sammen reflektere rundt hva som har størst betydning for brukerne, og som dermed er vesentlig for vurderingen av finansregnskapet.

Hvilken tilnærming har foretakene til vesentlighet i rapportering i dag?

Det foreligger begrenset med empiri knyttet til dette temaet. Historisk er vår erfaring fra arbeid med norske foretak av forskjellig størrelse at få foretak har hatt en systematisk og dokumentert tilnærming til vesentlighetsvurderinger. Dette kan lede til at både kvantitative og kvalitative vurderinger av informasjonen i årsregnskapet blir lite konsistent. Manglende konsistens både i det enkelte årsregnskap og manglende konsistens mellom årsregnskap er uheldig. 

Revisorene er vant med å vurdere betydningen (vesentligheten) av kjente feil og tallfester rutinemessig vesentlighetsgrenser for dette formålet. Revisorene benytter revisjonsstandardene og omfattende intern veiledning om fastsettelse av vesentlighet for finansiell informasjon. Til nå har ikke alltid revisorene delt sine tallfestede vesentlighetsgrenser med foretakene som blir revidert, men pålegges etter ny lovgivning å gjøre dette.

For ikke-finansiell informasjon er vår forventning at vesentlighet blir et viktigere tema fremover. Dette i takt med at styringsmodellen modnes gjennom at bærekraft blir tettere integrert i styringsmodellen og tydeligere forankret i foretakets strategi. Når foretaket setter konkrete mål for bærekraft og gjør prioriteringer, blir det viktig å ta stilling til hvilken informasjon som har størst betydning, altså er vesentlig, for primære brukere.

Finanstilsynet har kartlagt bruk av vesentlighet i foretakenes bærekraftsrapportering

Finanstilsynet gjennomførte i 2020 en kartlegging av foretakenes bærekraftsrapportering. En del av kartleggingen dreide seg om vesentlighetsvurderinger. Med vesentlighetsvurderinger forstås i denne sammenheng en vurdering av hva som er sentral informasjon for brukeren av informasjonen om bærekraft. Finanstilsynet understreker at opplysninger som gis bør være relevante og vesentlige og at det vil kunne innebære gjennomføring av en vesentlighetsanalyse med utgangspunkt i foretakets interessenter. Finanstilsynet var blant annet opptatt av om foretakene har gjort vesentlighetsvurderinger knyttet til identifiserte risikoer relatert til bærekraft, og om finansiell og miljømessig vesentlighet (dobbelt materialitet) var en del av  risikovurderingen. 

Undersøkelsen viste at få foretak hadde gjort denne type vurderinger på tidspunktet for kartleggingen.

Bør vesentlighet opp på agendaen i revisjonsutvalget?

Finanstilsynet sendte i april 2021 ut et spørreskjema om revisjonsutvalgets og revisors kvantitative vesentlighetsvurderinger i tilknytning til finansregnskapet. Det var ingen spørsmål rettet mot kvalitative vurderinger av hva som er vesentlig informasjon eller om vesentlighetsvurderinger knyttet til bærekraft. Dobbelt materialitet som Finanstilsynet hadde fokus på ved kartleggingen av foretakenes bærekraftsrapportering i 2020, ble ikke adressert i spørsmålene. Spørsmålsstillingene i undersøkelsen dekker ikke alle relevante sider ved vesentlighetsvurderinger knyttet til foretakenes rapportering av finansiell og ikke-finansiell informasjon til primære brukere av informasjonen. 

Ultimo april sendte Finanstilsynet ut en ny spørreundersøkelse om hvordan revisjonsutvalg i børsnoterte foretak oppfyller sine nye lovpålagte oppgaver. I spørreundersøkelsen var det 3 spørsmål knyttet til vesentlighet:

  • Vurderer revisjonsutvalget ledelsens vesentlighetsvurderinger og de underliggende prinsippene for disse?
  • Vennligst beskriv prinsippene ledelsen har lagt til grunn ved fastsettelse av vesentlighet
  • Hva var ledelsens fastsatte vesentlighetsgrense for årsregnskapet 2020?

Finanstilsynet henviser i tilknytning til spørsmålene til IFRS-veiledningen om vesentlighetsvurderinger. Henvisningen kan indikere at Finanstilsynet er opptatt av hvordan foretakene vurderer hva som er av kvalitativ betydning for brukerne selv om Finanstilsynets spørsmål i hovedsak rettet seg mot tallfesting av vesentlighet. Det er ikke opplagt at ledelsen ønsker å verken forholde seg til eller å tallfeste en konkret vesentlighetsgrense. Det stilles ikke krav om dette noe sted i regelverket. Ledelsen kan derfor fortsatt velge å anvende et profesjonelt skjønn. Finanstilsynets undersøkelse kan oppfattes som et signal til revisjonsutvalget og foretaket om å arbeide mer konsistent og dokumentere  vesentlighetsvurderinger. Om spørsmålene reflekterer Finanstilsynets forventninger til foretakenes vurdering av vesentlighet må vi avvente å se til Finanstilsynet publiserer resultater av undersøkelsen. 

Hva er viktig i det videre arbeidet med å systematisere og dokumentere vesentlighetsvurderinger?

For å utvikle et rammeverk for vesentlighetsvurderinger i foretaket er det naturlig å ta utgangspunkt i veiledningene som er omtalt foran i dette innlegget: Veiledningene fra IFRS, EU, GRI, WBCSD og ISA 320. 

Et rammeverk for vesentlighetsvurderinger er nyttig for å fastsette omfang av arbeid som er nødvendig for understøtte rapporteringsprosesser og kvaliteten på innholdet i rapporteringen og for å avstemme forventninger til rapporteringen mellom ledelsen og styret/revisjonsutvalget. Et rammeverk er også nyttig for å klargjøre forventninger til kvalitet i rapporteringen innad i konsernet. Fokuset regulerende myndigheter har på vesentlighetsvurderinger er også et argument for å systematisere og dokumentere vurderingene av vesentlighet knyttet til både finansiell og ikke-finansiell informasjon. Foretakets vesentlighetsvurderinger bør på agendaen til revisjonsutvalget i god tid før rapportering av finansiell og ikke-finansiell informasjon. Det er nødvendig for å sikre robuste vurderinger av både hvilken informasjon som er relevant for primære brukere og hvilken metodikk foretaket skal benytte når kvalitative og kvantitative vesentlighetsvurderinger blir satt på spissen i avslutningsfasen for rapporteringen.

I det videre arbeidet med å systematisere vesentlighetsvurderinger er det viktig å ta med alle relevante sider ved vesentlighet i rapportering av finansiell og ikke-finansiell informasjon til primære brukere av informasjonen. Foretakene må ta stilling til hvilken  finansiell og ikke-finansiell informasjon som har betydning for brukernes beslutninger og som dermed er vesentlig. Når det gjelder tallfesting av finansiell vesentlighet finnes lite konkret veiledning for foretak, men det er mulig å søke veiledning i lærebøker som anvendes på revisorstudier og eventuelt revisjonsstandarder som ISA 320 om vesentlighet ved planlegging og gjennomføring av en revisjon. Det avgjørende for tallfesting av vesentlighet vil uansett være et profesjonelt skjønn og ikke en ren matematisk øvelse. I tilknytning til vurderingene av vesentlighet kan det være nyttig å sparre med ekspertise på både regnskap og bærekraft. 

Ta gjerne kontakt med oss i PwC om du ønsker å diskutere angrepsvinkel i det videre arbeidet med vurdering og dokumentasjon av vesentlighet i finansiell og ikke-finansiell rapportering.

Lenker:

WBCSD - The reality of materiality insights

IFRS Practice Statement 2 Making Materiality Judgements

Finanstilsynet - Kartlegging av noterte foretaks bærekraftsrapportering

Finanstilsynet - Kartlegging av revisjonsutvalg

Legg igjen en kommentar

Relevante artikler