<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1159208090890608&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">
Finansbloggen

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Finansbloggen Aktuelt for finansnæringen,
børsnoterte selskaper
og kapitalmarkedene

Høringsnotat om endring av skattereglene for forsikringsselskaper

AvLiv Haneberg Lundqvist , 9. februar 2018

Liv_bloggbilde.jpg

Finansdepartementet sendte i går på høring forslag til endringer i skattereglene for forsikrings- og pensjonsforetak. Som ventet foreslås det store og prinsipielle endringer som får betydelige konsekvenser for selskapene. Nå diskuteres det hvem som må dekke regningen. Endringene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2018. Høringsfristen er 7. mai 2018.

Ikke lenger like regler for skadeforsikring og livs- og pensjonsforsikring

Frem til nå har både skade- og livsforsikringsselskaper inkludert pensjonskasser vært underlagt felles skatteregler. I høringsforslaget legges det som ventet opp til at skadeforsikring på den ene siden og livs- og pensjonsforsikring på den annen i fremtiden skal reguleres særskilt. Finansdepartementet fremhever at det er ulike hensyn som gjør seg gjeldende for de ulike selskapene.

Skadeforsikring

Dagens regler

Sikkerhetsavsetningen i skadeforsikring har utgjort en sikkerhetsmargin som sammen med premieavsetningen og erstatningsavsetningen medfører at selskapet med meget høy grad av sannsynlighet (99 prosent) vil være i stand til å dekke fremtidige erstatningsutbetalinger i henhold til porteføljen av forsikringskontrakter på beregningstidspunktet.

Sikkerhetsavsetningen har (i hovedsak) representert ikke allerede inntrufne forpliktelser. Det er en sikkerhetsmargin som skal sette selskapene i stand til å bære sine fremtidige overtatte forpliktelser.

Etter dagens regler får selskapene fradrag for sikkerhetsavsetningen i sin helhet selv om dette i realiteten er egenkapital for selskapet. Dette innebærer et unntak fra realisasjonsprinsippet i skatteloven § 14-2 annet ledd.

Forslag til nye regler

Finansdepartementet foreslår nå at fradraget for avsetninger i skadeforsikringsforetak fra og med skattleggingsperioden 2018 skal tilsvare forventede fremtidige kostnader og  begrenses i praksis til følgende bestemte regnskapsmessige balansestørrelser:

  1. Avsetning for ikke opptjent bruttopremie
  2. Avsetning for ikke avløpt risiko
  3. Brutto erstatningsavsetning

Endringen innebærer at selskapene for skatteformål må inntektsføre differansen mellom avsetning etter nye og gamle regler.

Frivillig overgangsordning

For å unngå urimelig høy effektiv skattesats i 2018, foreslås det en valgfri overgangsregel som innebærer differansen som må inntektsføres overføres til en egen konto for avsetninger med utsatt inntektsføringer. Kontoen skal utgjøre en egen skatteposisjon som inntektsføres med like stor andel hvert år over ti år.

Avsetning til naturskadefondet og garantiordningen

Etter de nye reglene som foreslås for skadeforsikringsforetak vil det ikke lenger gis fradrag for avsetninger til naturskadefondet og garantiordnignen. Avsetninger til naturskadefondet og garantiordingen er å anse som egenkapital og knytter seg ikke til konkrete forsikringsforpliktelser. Ettersom disse avsetningene ikke er knyttet til konkrete forsikringsforpliktelser, foreslås det en særlig overgangsregel slik at samlede avsetninger til naturskadefondet og garantiordningen ved utløpet av skattleggingsperioden 2017 kan settes av på en egen konto som først kommer til beskatning ved avvikling av skadeforsikringsvirksomheten.

Særskilte regler for sjøforsikringsselskaper

Forslag om skattefrie premieinntekter

Finansdepartementet foreslår en særregel for sjøforsikringsselskaper som oppfyller et krav om reell gjensidighet om at de skal være fritatt for beskatning av premieinntekter. Skattefritaket skal ikke gjelder for andre inntekter i foretakene, som for eksempel finansinntekter.

Det er vanskelig å forstå begrunnelsen for at finansinntektene ikke skal være omfattet av skatteunntaket. Så lenge dette er et reelt gjensidig forsikringsselskap, vil ikke selskapet gå med overskudd. Medlemmene må finansiere alle skader gjennom premieinnbetalinger som kan justeres i etterkant når skadekostnaden er på det rene. Finansinntekter som følge av forvaltning av selskapets egenkapital vil bidra til å dekke skadekostnader og redusere behovet for premie. Alle utbetalinger fra selskapet til medlemmene er tilbakebetaling av premie. Etter min oppfatning er det prinsipielt sett ikke grunn til å behandle finansinntekter på annen måte enn premieinntekter.

Det er skattekontorene som skal ta stilling til om selskapene oppfyller kravene om reell gjensidighet.

Overgangsordning

75 % av samlet sikkerhetsavsetning skal etter forslaget kunne overføres skattefritt til egenkapitalen. Andelen som kan overføres til egenkapitalen representerer en sjablong, hvor Finansdepartementet anslår premieinntektene til å ha utgjort 75 % av sikkerhetsavsetningen og finansinntektene til å ha utgjort 25 %. Sistnevnte  må inntektsføres. Selskapene kan imidlertid fordele denne beskatningen over 10 år ved overføring til konto for avsetninger med utsatt inntektsføring, jf. den generelle overgangsregelen for skadeforsikringsforetak.

Sjablongregelen for utenlandske selskaper med filial i Norge oppheves

Finansdepartementet foreslår å oppheve de særlige bestemmelsene i skatteloven om at utenlandske skadeforsikringsselskaper med filial i Norge kan kreve skattlegging etter en sjablongregel. Sjablongregelen har i hovedtrekk har gått ut på at tre prosent av selskapets bruttopremieinntekter skal anses som alminnelig inntekt som gir grunnlag for beskatning.

Finansdepartementet mener at utenlandske forsikringsselskaper skal beskattes på samme måte som for foretak som er hjemmehørende i Norge.

Livsforsikrings- og pensjonsforetak

Formålet med de nye reglene

Finansdepartementets forslag til nye regler for livsforsikrings- og pensjonsforetak skal klargjøre skillet mellom kundemidler og foretakets midler, og formålet er å skjerme kundemidlene fra skattlegging i foretaket.

Dagens regler

Fradragsretten for forsikringstekniske avsetninger gir etter dagens regler gunstige virkninger utover formålet med å skjerme kundemidlene, og har således medført lite eller ingen beskatning av øvrige inntekter i selskapene (selskapsmidlene). Gjennom konsernbidragsreglene har de gunstige effektene også kommet øvrige selskaper i konsernene til gode, og resultert i lavere effektive skattesatser også for øvrige forretningsområder i konsernene. Vil du lese mer om hvordan de gunstige effektene oppstår kan du lese mine tidligere blogginnlegg her.

Forslag til endret tidfestingsprinsipp for inntekter fra forvaltningen av kundemidlene

For å innføre et korrekt skille mellom kundemidler og foretakets midler foreslår Finansdepartementet å innføre skattemessig tidfesting av inntekter og utgifter knyttet til eiendeler i kollektivporteføljen og investeringsvalgporteføljen (kundemidlene) i samsvar med regnskapet. Departementet antar at dette vil fjerne de utilsiktede skattemessige fordeler som følge av avsetningsfradrag, og med en riktig gjennomføring av dette prinsippet, står en igjen med avkastning på egenkapitalen og fortjeneste på forsikringsvirksomheten som grunnlag for selskapsbeskatning.

Etter overgangen til nye regler vil skattemessige verdier på eiendeler som allokeres til kollektivporteføljen og til investeringsvalgporteføljen samsvare med regnskapsmessige verdier i balansen. For eiendeler som er delvis allokert til kundemidlene og delvis allokert til sekskapsmidlene vil det foretas en skattemessig opp- eller nedskriving til regnskapsmessig verdi for en forholdsmessig del lik andelen som hører til kollektivporteføljen og investeringsvalgporteføljen.

Ved realisasjon vil gevinst og tap ikke tas til inntekt eller føres til fradrag i den grad gevinsten eller tapet er inntekts- eller fradragsført i en tidligere skattleggingsperiode.

Dette innebærer at gevinst på aksjer mv. kommer til beskatning i samme skattleggingsperiode som de gir opphav til fradragsberettigede forsikringstekniske avsetninger.

Ingen endring for inntekter fra forvaltning av selskapsmidlene

Inntekter og kostnader forbundet med egne forhold (ikke-teknisk resultat), vil fortsatt bli skattlagt etter de ordinære skattereglene.

Andre endringer som følge av endret tidfestingsprinsipp for inntekter og tap i kundemidlene

Endringer i fritaksmetoden

Finansdepartementet mener det ikke lenger er behov for særskilt unntak fra fritaksmetoden, ettersom den regnskapsmessige behandlingen nå skal legges til grunn for den skattemessige behandlingen. Nåværende skatteloven § 2-38 syvende ledd foreslås derfor opphevet.

Unntak fra reglene for beskatning av selskaper med deltakerfastsetting når andelen eies som ledd i forvaltning av kundemidlene

Finansdepartementet foreslår å gjøre unntak fra reglene for beskatning av selskaper med deltakerfastsetting når andelen eies som ledd i forvaltning av kundemidlene.

I forslag til lovtekst er unntaket begrenset til å gjelde andel av deltakers overskudd eller underskudd fra deltakelse i selskap med deltakerfastsetting som forvaltes i kundemidlene. Gevinst eller tap ved salg av andelene i selskap med deltakerfastsetting er etter ordlyden ikke omfattet av unntaket og kommer således fortsatt til beskatning etter de ordinære reglene. Etter ordlyden er det heller ikke gjort unntak fra exit-skatt i skatteloven § 9-14 fjerde ledd, men ettersom denne skatten erstatter skatt på overskudd ved salg til en ny deltaker som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge, kan det nyinnførte unntaket kanskje tolkes utvidende på dette punktet?

Unntaket gjelder imidlertid ikke for små andeler i selskaper med deltakerfastsetting. For disse investeringene kommer de ordinære reglene til anvendelse. Terskelen er satt til eierandeler under 5 %.

Gir disse endringene den ønskede effekt?

Det kan ikke være tvil om at Finansdepartementet mener at samtlige regnskapsmessige inntekter som inngår ved beregning av teknisk resultat skal være skattepliktige inntekter. Spørsmålet er om forslaget lovteknisk faktisk vil gi dette resultatet.

Finansdepartementet omtaler imidlertid reglene som en endring av tidfestingen jf. som eksempel side 8 i høringsnotatet hvor det fremgår at Finansdepartementet foreslår å innføre skattemessig tidfesting av inntekter og utgifter [...] i samsvar med regnskapet. På side 69 fremgår det “Skattemessig tidfesting i tråd med regnskapet innebærer en tilnærming til dette prinsippet.” Tilsvarende fremgår implisitt av uttalelsen vedrørende ikke-teknisk regnskap på side 69, hvor det fremgår at inntekter og kostnader som inngår i ikke-teknisk regnskap følgelig vil måtte korrigeres for tidfestingsforskjeller mellom regnskap og skatt på vanlig måte. Det vises også til side 77 hvor det fremgår at “De asymmetriske effektene knyttet til tidfesting og kursreguleringsfond mv. kan fjernes ved at gevinster og tap på aksjer og andre eiendeler i kollektivporteføljen og investeringsvalgporteføljen i livsforsikrings- og pensjonsforetak tidfestes i samsvar med regnskapet”. På side 87 fremgår det at “Forslaget innebærer endret tidfesting …”.

Spørsmålet om når en inntekt skal tas til beskatning er et annet spørsmål enn hvorvidt inntekten etter sin art er skattepliktig. Når Finansdepartementet foreslår å oppheve det særlige unntaket i fritaksmetoden for inntekter og tap på kvalifiserende eiendeler som forvaltes i kollektivporteføljen, er det et spørsmål om fritaksmetoden likevel etter bestemmelsens ordlyd kommer til anvendelse slik at de endrede tidfestingsreglene kun får anvendelse på den delen av kundeporteføljens inntekter og tap som ikke er omfattet av fritaksmetoden.

Tilsvarende foreslås det unntak fra den underliggende hjemmel til å beskatte andel av overskudd fra deltakerlignede selskaper, og således vil dette ikke lenger være skattepliktige inntekter å tidfeste i overenstemmelse med regnskapsreglene.

Overgangsregler

For livsforsikrings- og pensjonsforetak vil forslaget innebære at urealiserte gevinster og tap på eiendeler som har gitt grunnlag for asymmetriske og utilsiktede skattemessige tidfestingseffekter gjennom fradrag for avsetninger skal tas til inntekt. Finansdepartementet mener at det ikke er urimelig at livsforsikrings- og pensjonsforetak som på grunn av utilsiktede skattemessige effekter  gjennom flere år har bygd opp store fremførbare underskudd, og/eller har latt konsernforbunde selskaper utnytte underskuddene, nå må samordne disse underskuddene med den ubeskattede inntekten som har gitt grunnlag for asymmetrisk fradragsføring.

Finansdepartementet legger til grunn at de fleste foretakene i stor grad vil kunne samordne denne inntekten med fremførte underskudd som skyldes de samme asymmetriske effektene. Denne inntektsføringen må foretas i 2018.

Selskaper som vil komme i skatteposisjon som følge av inntektsføringen, får anledning til å gjennomføre reversering av den delen av de urealiserte inntektene som ikke utlignes av fremførbart underskudd over tid ved føring til gevinst- og tapskonto. 20 % av saldo på gevinst- eller tapskonto ved utgangen av 2018 skal inntektsføres.

Finansdepartementet viser til at dette gir en gradvis oppløsning av den utilsiktede asymmetrien som har oppstått som følge av fradrag for avsetninger som ikke har et motstykke i form av aktualisert skatteplikt.

Overgangsregelen er begrunnet med at regelendringene vil resultere i en betydelig skatt i overgangsåret som får effekt med hensyn til forsikringstekniske krav til solvenskapital mv. Jeg påpeker i denne forbindelse at en gevinst- eller tapskonto kun er en skattemessig tidfestingsmekanisme som får betydning for selskapenes likviditet. Regnskapsmessig vil selskapene uansett måtte innregne forpliktelsen i balansen som en utsatt skatt, og således vil skatten få effekt på selskapenes egenkapital allerede i 2018.

Hvem skal betale skatten som oppstår når selskapene kommer i skatteposisjon?

De ulike selskapene har ulike utgangspunkter ved overgang til nye regler. Utgangspunktet bestemmes i stor grad av om de i tidligere år har vært i posisjon til å utnytte underskuddet som har oppstått som følge av forvaltningen av kundenes midler.

Felles for alle selskapene, både livsforsikringsselskapene og pensjonskassene, er at overskuddet på ikke-teknisk resultat (forvaltning av selskapsmidlene) har blitt samordnet med underskuddet fra kundemidlene. I tillegg har underskuddet fra kundemidlene i noen konsern blitt utnyttet mot overskudd i andre selskaper innenfor andre virksomhetsområder, for eksempel  skadeforsikring, bank osv.

Det er legitimt å reise spørsmålet om forslaget til reversering av de tidligere utilsiktede fordelene treffer godt. Jeg legger til grunn at livsforsikringsselskapet ikke kan belaste kundene for denne skatten. Det kan se ut som om (dagens) aksjonærer i livsforsikringsselskapet ender opp med regningen, selv om fordelen helt eller delvis har tilkommet (gårsdagens) aksjonærer og andre selskaper i konsernet.

Risikoutjevningsfondet

Finansdepartementet foreslår at det ikke lenger skal være fradrag for avsetninger til risikoutjevningsfondet i livsforsikring. Som en overgangsordning foreslås det at samlede avsetninger ved utløpet av 2017 kan settes av på egen konto som kommer til beskatning ved avvikling av virksomheten som gir grunnlag for risikoutjevningsfondet.

Avsetninger knyttet til risikoprodukter

Sikkerhetsavsetning knyttet til risikoprodukter i livsforsikrings- og pensjonsforetakene foreslås underlagt tilsvarende skattemessig behandling som foreslås for sikkerhetsavsetning i skadeforsikringsselskaper inkludert overgangsregelen.

Interesseområder: Forsikring og pensjon

Dele artikkelen:

Liv Haneberg Lundqvist

Liv Haneberg Lundqvist

Jeg heter Liv Haneberg Lundqvist og jobber i Advokarfirmaet PwC. Jeg har ansvaret for firmaets satsning mot Financial Services i Oslo, og jobber til daglig med å bistå norske og utenlandske selskaper innenfor finansnæringen. Jeg kan bistå i alle typer skattespørsmål og kan legge til rette for en optimal konsernstruktur. Jeg kan være selskapets faglige støtte i dialogen med skattemyndigheter og har lang erfaring fra bokettersyn, utarbeidelse av selvangivelse og klage på ligningen. Vi i Advokatfirmaet PwC kan også bistå selskapet i å utarbeide og etablere rutiner for å møte stadig nye rapporteringskrav fra myndighetene. Jeg har mer enn 13 års erfaring fra arbeid med norsk og internasjonal selskaps- og næringsbeskatning.

Finansnæringen er en kompleks og morsom bransje som stiller særlige krav til meg som skatterådgiver. Vi i Advokatfirmaet PwC har solid kunnskap om finansbransjen, regulatoriske forhold og om finansbransjens produkter. Vi bygger alle våre tjenester på denne kunnskapen, slik at vi møter finansbransjens behov på en effektiv måte.

Ta gjerne kontakt med meg dersom du har spørsmål, kommentarer eller innspill.


liv.lundqvist@pwc.com
Du finner meg på:

Kommentere