Hvordan følge sanksjonsreglene?

Som en reaksjon på Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina, har regjeringen innført de mest omfattende sanksjonene noensinne i norsk rett. Dette har medført markante endringer for næringslivet og er blitt en stor del av norske aktørers løpende sanksjonsarbeid. Sanksjonsregelverket er et utfordrende landskap å navigere i,  og gode rutiner og systemer er nøkkelen til at sanksjonene får nødvendig slagkraft. 

Sanksjoner er et viktig politisk og juridisk styringsverktøy. De gjennomføres som ulike former for økonomisk press, uten bruk av militær makt, for å påvirke aktører som truer internasjonal fred og sikkerhet, eller som har grove brudd på menneskerettigheter, grunnleggende demokratiske spilleregler eller omforente folkerettslige prinsipper. Ved å begrense handlefriheten eller rettighetene til dem som sanksjoneres, kan aktørene tvinges til å endre sine handlinger.

Sanksjoner vedtas av FNs sikkerhetsråd, EU eller enkeltstående land, som en del av deres sikkerhets- eller utenrikspolitikk. Slike sanksjoner vil ofte dreie seg om forbud mot å inngå avtaler eller handle med foretak eller personer. Det har vært en oppfatning i samfunnet at sanksjonsregelverket håndteres av finansinstitusjonene. Disse spiller en sentral rolle i håndhevelsen av sanksjonsregelverket, men regelverket er like gjeldende for både fysiske og juridiske personer i Norge. 

Sanksjonsreglenes vidtrekkende virkeområde gjenspeiler det samfunnsansvaret som alle er forpliktet til å ivareta. De sanksjonene som nå innføres er sentrale virkemidler i krigen mot Russland, ved at de rammer finansieringen av Russlands rettsstridige krigføring i Ukraina. 

Den nye sanksjonsloven som trådte i kraft i 2021 medfører et raskere og mer effektivt regelverk for gjennomføring av sanksjoner i Norge, og den 18. mars 2022 innførte regjeringen omfattende sanksjoner mot Russland. Samtidig innebærer den effektive gjennomføringen av sanksjonene mot Russland drastiske endringer for næringslivet og påvirker rammene som norske aktører må operere innenfor. 

Forholdet til internasjonale sanksjonsjurisdiksjoner

Alle som er underlagt norsk jurisdiksjon er forpliktet til å overholde sanksjonsregelverket. Foretak kan også bli underlagt flere sanksjonsjurisdiksjoner samtidig, ved at de har eksponering mot sanksjonerte land, grupper eller personer. Det gjelder for eksempel særlig i tilknytning til det svært omfattende sanksjonsregelverket i USA. 

^1. United Nations Security Council Consolidated List
^2. EU's Restrictive measures (sanctions)
^3. Forskrift om tiltak vedr. Ukrainas integritet mv. 
^4. The Office of Foreign Assets Control ("OFAC") 

Som et eksempel vil norske selskap som eksporterer varer som er produsert i USA, eller hvor transaksjonene gjennomføres i dollar, være underlagt amerikanske sanksjonsregler. I tillegg opererer USA med såkalte ekstraterritorielle sanksjoner, hvor det forventes at sanksjonene overholdes uavhengig av tilknytning til USA. Et eksempel på slike ekstraterritorielle sanksjoner er sanksjonene mot Iran. Til tross for at EU motsetter seg denne typen sanksjoner - av hensyn til folkerettslige jurisdiksjonsprinsipper - er det mange som likevel følger de amerikanske ekstraterritorielle sanksjonene. 

Norske foretak må på denne bakgrunn ha et bevisst forhold til sanksjonsreglene i landene de har tilknytning til, da disse kan påvirke hele virksomheten. Manglende håndtering av sanksjoner kan medføre store konsekvenser.

Brudd på sanksjonsregelverket

Rettslige reaksjoner ved brudd på sanksjonsregelverket, kan for eksempel være bøter, forelegg, eller fengsel. Det siste året har vi sett reaksjoner mot aktører som ikke har tilfredsstilt kravene etter sanksjonsregelverket, og det er ingenting som tyder på at kontroll med etterlevelsen vil reduseres i tiden som kommer.

I 2021 mottok en norsk bank forelegg av PST på 1 million kroner etter at det ble gjennomført en rekke transaksjoner i 2019 til en advokats klientkonto som var merket med “Najmuddin Faraj Ahmad”. Najmuddin Faraj Ahmad – også kjent som Mullah Krekar – er oppført på FNs sanksjonsliste, grunnet tilknytning til al Qaida. Det skal ha gått en måned før kontoen ble fryst, noe PST ikke mente var tidsnok. Forelegget er ikke vedtatt av banken.

Mot slutten av 2021 ble to danske selskaper, et mor- og et datterselskap, bøtelagt for henholdsvis 4 og 30 millioner kroner for brudd på sanksjoner fra EU etter å ha levert 172 000 tonn drivstoff til bruk i Syria. Administrerende direktør i datterselskapet ble dømt til fire måneders betinget fengsel. Dommen presiserer at det ikke er tilstrekkelig å avdekke hvem som er partene i en transaksjon, men at det må iverksettes rimelige tiltak for å avdekke hvem som er sluttkunde, reelle rettighetshavere til denne og hvorvidt selskapet eller personene er listeført. 

Sakene viser hvor utfordrende det kan være for aktører å håndtere sanksjonsregelverket og at det gjelder svært strenge krav til umiddelbare reaksjoner når alarmer først utløses. De viser også hvordan sanksjonsbrudd ikke bare medfører rettslige konsekvenser på selskapsnivå, men at også ledelsen i selskapene har et personlig ansvar for å etterleve sanksjonene. 

Håndtering av sanksjoner

Bruken av internasjonale sanksjoner øker og regelverket blir mer komplekst. Samtidig finner ulike aktører stadig nye måter å omgå regelverket på, særlig gjennom bruk av skallselskaper og stråmenn. Sanksjonsreglene er krevende å håndtere og det oppstår mange spørsmål knyttet til hvordan man skal forholde seg til og anvende de.

Som det fremgår av Nasjonal risikovurdering (NRA), benyttes Norge som transittland for å legitimere pengestrømmer.^5. Det er derfor nærliggende å tro at norske aktører vil bli benyttet til å omgå sanksjonene mot Russland. Desto viktigere er det at det norske næringslivet har tilstrekkelige virkemidler til å håndtere og etterleve sanksjonene som innføres. 

En forutsetning for etterlevelse av sanksjonsreglene er å vite hvem man handler med, hvem som er reelle rettighetshavere og hvilken eksponering man har mot listeførte land, foretak og personer. Utvidelser av sanksjoner, slik som sanksjonene mot Russland, øker risikoen for at aktørene man handler med er tilknyttet sanksjonerte parter. Norske selskaper må derfor sette seg godt inn i de regler og forpliktelser som gjelder og hvilke aktører det ikke er tillatt å handle med, og gjennomgå nye og eksisterende avtaleparter. Dette gjelder i alle deler av virksomheten og i alle kontraktsledd. 

Som en del av dette arbeidet, er det essensielt å ha gode rutiner og systemer. For foretak som har et stort omfang forbindelser til utlandet og finansforetak  finnes det en rekke sanksjonsscreeningsløsninger som kan benyttes for å vaske kundemasser og transaksjoner mot sanksjonslister. Disse løsningene vil være et viktig verktøy i det løpende arbeidet med sanksjonshåndtering. Andre foretak vil kunne benytte manuelle søk i sanksjonslistene. Man kan likevel ikke lene seg kun på screeningsverktøyene.

Norske aktører må i tillegg ha både kompetanse og ressurser til å følge opp og implementere en proaktiv tilnærming til regelverket. En sanksjonert person vil sjeldent stå som aksjonær i et selskap. Sanksjonerte personer eller foretak vil heller ikke gjennomføre transaksjoner direkte. I stedet benytter de mellomledd som for eksempel skallselskaper. Selve transaksjonen eller kontraktsparten vil derfor ikke inneholde informasjon om tilknyttede sanksjonerte personer eller foretak. Ved å analysere underlagsdokumentasjonen som finnes i transaksjonen eller i selskapet man handler med, kan man imidlertid avdekke spor og koblinger til sanksjonerte parter. Det kan for eksempel være samme adresse, personer, kontaktinformasjon etc. Denne informasjonen kan deretter kontrolleres og kryssjekkes i screeningsverktøyene for å avdekke eventuelle positive treff. 

I tillegg til screening mot sanksjonslister er det følgelig nødvendig å gjennomføre grundige analyser av kontraktskjeder, underleverandører og tilknyttede avtaleparter. Slik vil det norske næringslivet være i stand til å vite hvem de handler med, og å avdekke eventuelle bakenforliggende listeførte land, foretak og personer. 

Til tross for at undersøkelser ikke gir treff på sanksjonslister, bør norske foretak foreta vurderinger av om det likevel foreligger tilknytning til listeførte land, foretak eller personer, for eksempel tilknytning til finansieringen av Russlands krigføring i Ukraina. Personer og foretak som virksomheten handler med, og som har nær tilknytning til russiske myndigheter, vil fremdeles kunne representere en risiko, selv om vedkommende person eller foretak ikke er sanksjonert. 
^5. Nasjonal Risikovurdering 2020 pkt. 3.6.5.4.  

PwC mener

Driver ditt foretak med eksport av varer eller tjenester til utlandet eller har forbindelser med land som ikke har implementert internasjonale sanksjoner, da vil vi anbefale dere å gjennomgå følgende liste:  

• Få god oversikt over sanksjonslistene og de reglene som gjelder for din virksomhet.
• Vær også oppmerksom på om virksomheten din er underlagt andre sanksjonsjurisdiksjoner i tillegg til sanksjonene som er innført i Norge, for eksempel gjennom handel med amerikanske varer eller transaksjoner i dollar.
• Gjennomgå eksisterende kontrakter og avtaleparter i samtlige kontraktsledd, herunder leverandører, unkontrakteringer og andre mellomledd. Få oversikt over involverte eiere, sluttbrukere, styre og ledelse. Kartlegg også involverte banker. 
• Undersøk hvorvidt informasjonen om kontraktsparten er i tråd med sanksjonsregelverket eller om kontraktsparten har tilknytning til listeførte land, foretak eller personer. For eksempel har EU utviklet en nettportal som gir oversikt over EUs restriktive tiltak og FN-sanksjoner, med muligheter for søk mot sanksjonslistene. 
• Foreta risikovurdering av virksomhetens eksponering mot listeførte land, foretak og personer. 
• Utarbeid rutiner for å håndtere den risikoen som virksomheten er eksponert for og for å sikre at det til enhver tid gjeldende sanksjonsregimet etterleves. En viktig del av dette arbeidet er kunnskap og ressurser, noe som bør prioriteres i foretaket.
• Ved import og eksport av varer og tjenester, er det spesielt vitkig å ta hensyn til vedtatte sanksjoner og eksportkontroller. 
  
  

PwC har erfaring med risikovurderinger og utarbeidelse av rutineverk for en rekke ulike typer foretak på dette området. Vi bistår gjerne dersom din virksomhet har behov for å kartlegge, vurdere og håndtere sanksjonsrisiko.

Ta gjerne kontakt med oss om du har spørsmål eller for en uforpliktende prat.