‹ Tilbake til artikler
Norge har i en årrekke vært på etterskudd med ratifisering av EUs finansregulatoriske rettsakter - men nå løsner det.
Norge har hengt etter med ratifisering av EUs finansregulatoriske rettsakter fordi det kreves innlemmelse i EØS-avtalen før gjennomføring i norsk rett.
I høringsnotat utstedt 11. mai 2016 legger regjeringen opp til at tilslutning til EUs finanstilsynssystem etablert i 2011 skal behandles av Stortinget for innlemmelse i EØS-avtalen i løpet av høsten 2016.
Dette gjelder for:
- Bank (EBA - European Banking Authority),
- Forsikring- og pensjon (EIOPA - European Insurance and Occupational Pensions Authority)
- Verdipapirmarkedet (ESMA - European Securities and Markets Authority
- Råd for systemrisiko (ESRB - European Systemic Risk Board)
Felles for disse er at EUs organer gis direkte vedtaksmyndighet overfor både enkeltinstitusjoner og det norske Finanstilsynet. På grunn av dette krever innlemming av regelverkene i EØS-avtalen ¾ flertall i Stortinget.
Hensikten med opprettelse av EUs finanstilsynssystem er hovedsakelig behovet for felles forståelse og lik anvendelse av det finansregulatoriske regelverket i EU. Etterhvert som Europa beveger seg gradvis mot målet - et fullstendig felles finansregulatorisk system (“single rulebook” - vil dette behovet bare bli viktigere. Ulik forståelse av regelverkene vil eksempelvis kunne føre til at verdipapirforetak etablerer seg i land med mindre strikt regelverk, for så å melde grensekryssende virksomhet. For å oppnå dette, skal EBA, EIOPA og ESMA utarbeide og utgi fortolkningsdokumenter, retningslinjer og anbefalinger som skal benyttes av det enkelte lands tilsynsmyndigheter. Den direkte vedtaksmyndighet som ligger hos EU-tilsynene er kun ment å anvendes i unntakstilfeller.
Videre behandles innlemming av følgende regelverk i høringen:
- EMIR (European Market Infrastructure Regulation) som innfører krav til clearing / krav til sentral motpart og rapporteringsplikt for derivater
- Shortsalgforordningen - innfører rapporteringskrav, begrensninger på udekket shortsalg samt gir ESMA mulighet for å forby shortsalg under “exceptional circumstances”
- Forordning om kredittratingbyråer som gir strengere krav til slike selskaper (“CRA II” CRA III” forordningene)
- AIFM-direktivet (Alternative Investment Fund Managers),som riktignok allerede i stor grad er gjennomført i Norge gjennom AIF-loven.
Totalt behandles nå 31 rettsakter fra EU.
Finansregulatorisk tsunami i vente
Det vil fortsatt være nærmere 150 rettsakter fra EU som ikke er gjennomført i Norge.
Det er grunn til å tro at godkjennings- og innføringshastigheten nå vil øke betraktelig ettersom man har oppnådd enighet mellom EU og Norge for hvordan dette skal gjennomføres.
Blant regelverkene som må ventes å skulle innføres i løpet av de nærmeste årene er blant annet:
- MiFID II - ytterligere krav til verdipapirforetakene
- IDD - innfører “MiFID-lignende” krav til salg av forsikringsprodukter
- PRIIPS - innfører krav til informasjonsdokument for sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter
- BRRD - Regelverk for forsvarlig avvikling av banker i en krisesituasjon. Består av tre deler som dekker hhv. forebygging, tidlig inngripen og kriseløsning. Viktige elementer er Bail-In, innskuddsgarantiordningen og gjenopprettingsplaner. Banklovkommisjonen arbeider for tiden med lovforslag for gjennomføring av direktivet i norsk rett.
- MAD / MAR (Market Abuse Directive / Regulation) - ytterligere tiltak mot hvitvasking, innsidehandel og markedsmanipulasjon.
Mail: daniel.naesse@pwc.com
Legg igjen en kommentar